Urolig i jobb

[Anonym bruker]

Jeg er nyutdannet og har nå jobbet i snart fire måneder. Jeg liker jobben min veldig godt , det er utfordrende men veldig spennende og jeg lærer hver dag. Problemet mitt er at jeg er så urolig hele tiden. Utad virker jeg tøff, positiv og uredd , det har jeg fått tilbakemelding på, men jeg føler meg ikke sånn.. Jeg føler at folk hvert sekund kan finne ut at jeg ikke duger. Det er mest på kvelden etter at ungene har lagt seg at jeg blir urorlig, tenker gjennom dagen og slapper liksom ikke helt av. Noen dager på dagen tenker jeg; dette mestrer jeg, dette får jeg til, men allikevel blir jeg urolig på kvelden. På dagtid bruker jeg mye energi på om folk liker meg og synes jeg duger også, tar mye energi. Kan sies at dette er et yrke med mye ulike arbeidsoppgaver og ansvar, og liker jo egentlig dette, men jeg er konstant i beredskap.. Er dette vanlig som nyutdannet etter mange års utdanning? Eller har jeg valgt feil jobb innen feltet mitt? Eller feil yrke i det hele tatt ? Jeg regnet jo med det ville bli litt slik i starten, men nå er det gått fire måneder ...

 

Anonym poster: 1b9c87a9d131e6ab350224fb0844c957

[Anonym bruker]

Tror du skal ta det helt med ro

 

Jeg følte det slik ca hele første året jeg jobbet etter at jeg var nyutdannet! Jeg er en av de som stiller store krav til meg selv, egentlig for store. Da jeg var nyutdannet "forventet" en del av meg å være like god som de som hadde jobbet en stund. Jeg glemte det med at erfaring får man kun gjennom..... nettopp erfaring!

 

Akkurat som deg begynte jeg på kveldene å tenke gjennom hva jeg hadde gjort, om det var bra nok, hva folk mente, om jeg kunne ha gjort det bedre osv. osv. Utrolig slitsomt og når man grubler slik er det vanskelig å ha den selvtilliten man egentlig har. Innimellom kunne jeg også på dagen på jobb gå og lure på om jeg egentlig dugde, nesten så jeg forventet å snart bli "avslørt"... helt uten grunn, det var kun min følelse og mine overdrevne forventninger til meg selv samt min egen usikkerhet som snakket. Jeg kom også inn i et miljø hvor alle andre var meget dyktige i sine jobber og hadde mange års erfaring, noe som selvfølgelig ikke gjorde mitt ønske om å prestere noe mindre. Jeg greide heller ikke ta ordentlig til meg når jeg faktisk fikk ros, da lurte jeg på om de sa det for å være snill.

 

He-he... høres ut som om jeg var et nervevrak det første året. Var egentlig ikke det, og utad var jeg tilsynelatende roen selv. Men inni meg slet jeg med disse følelsene, i større og mindre grad.

 

Tror det er viktig at du begynner å si til deg selv, dette fikset jeg bra (selv om du da også kanskje begynner å lure på om du kunne gjort det enda bedre ). Gå gjennom dagen din og fokuser på det du gjør bra. Når det er ting du lurer på, så sier du til deg selv at det er helt naturlig siden du er så fersk, og så roser du deg selv fordi du faktisk setter deg inn i det du var litt usikker på. Hvis det er ting du virkelig lurer på om du burde gjort anderledes, så lager du deg et notat for deg selv på hva du evt trenger å sjekke neste gang for å finne ut om du kan gjøre det bedre - og så roser du deg selv både fordi du viser ansvar og når du da har sjekket det opp neste gang.

 

I dag er jeg trygg i jobben min og stortrives. Jeg er sikker på den kunnskapen jeg har samt at jeg er trygg nok til å vite når jeg bør sjekke mer, søke hjelp osv. uten at jeg føler det som en trussel.

 

Så hvis dette er et yrke som du egentlig liker, så hold ut i hvert fall et år.

 

Lykke til

 

Anonym poster: 64dda1b03b995340ab21927b3e48d8b4

[Isola&Lille+julegave]

Jag var sånn hele første året. Helt normalt! Ville snakket med sjefen din om det. Hvis du har en god leder. Så kan lederen støtte deg litt ekstra, slik at du føler deg litt tryggere. I og med at du gir inntrykk av at du er uredd og trygg, får du kanskje litt mindre oppfølging en du trenger.

 

[itb]

Jeg sier til deg som en eldre kollega sa til meg da jeg begynte som lærer: Husk, det er bare en jobb! Jeg syntes det var veldig vanskelig å ta innover meg i begynnelsen, men etterhvert, etter å ha sagt det til meg selv hver dag så begynte det å gå inn. Du gjør så godt du kan med de resursene du har, mer kan du ikke gjøre.

Mitt motto ble etterhvert : det er ikke min feil..... jeg tenker da på at det er ikke min feil at kopimaskinen ikke fungerte på morningen, at det ikke var papir i skriveren før jeg dro, at smarttavlen ikke fungerte, at rektor ikke var å få tak i da Ola Norman slo seg vrang etc, etc.

[Anonym bruker]

Tusen takk for mange koselige tilbakemeldinger og råd!! Setter stor pris på det!! Og deilig å høre at jeg ikke er alene!

 

Hi

 

Anonym poster: 1b9c87a9d131e6ab350224fb0844c957