Lyver om at stefar slår, 3,5 åring?

[Anonym bruker]

Barnet mitt på strax 3,5 år liker ikke at stefar skal gjøre ting, feks påkledning, legging osv. Det meste egetlig, vil heldst sitte med mamman sin og at mamman skal gjøre alt. Vet det er en periode med dette, men den har også vert før. Denne gangen så spurte jeg barnet hvorfor.

 

Vi var på badet og barnet sa at "fordi pappa (stefar) slår meg", jeg tenker med det samme at det også kan være løyn, fordi barnet mitt har sagt feks "ikke slå meg mamma!" når jeg bare skøyv henne litt til siden for å få komme forbi, dette har skjedd et par ganger. Akkurat da virker det som h'n nekter at det var noe annet enn at jeg slo, og holder fast bestemt på det.

 

Men klarer ikke bare ignorere dette heller, fordi h'n igjen nå har en sånn periode hvor han ikke får gjøre noe, og ikke en gang vil sitte ilag med han ved spisebordet.

Og akkurat nå har det vert litt tøft, h'n har hatt soveproblemer til de grader, som heldigvis er bedre nå, og mareritt hvor h'n har ropt i søvne "neeei! neeei! ikke, pappa!" . Dette har skjedd et par ganger. Jeg har da automatisk tenkt på at h'n mener sin virkelige far, fordi jeg har vert redd for hvordan hun har det der, siden han ikke var veldig grei mot meg da vi var sammen. Men h'n elsker å være der, gleder seg hver gang vi sier h'n skal dit. Og nå de to sisste gangene så har h'n villet dra dit og spurt når kommer pappa å henter meg i bhg da? H'n vil heller være der enn her plutselig gjør vondt ja, men kan jo være fordi faren ikke har jobb nå og de har mye tid sammen, noe som vi ikke har på lik linje..?

 

Men kom på det nå når jeg tenkte på det h'n sa til meg i dag, at h'n kaller jo også stefar for pappa....

 

Så nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, har veldig lyst til å spørre han rett ut, se hvordan han reagerer, men er det lurt eller ikke?

 

Jeg spurte ivertfall barnet mitt om det kunne vise meg hvordan pappa slo, og h'n viste med hånda at han hadde slått med hånden på ansiktet. Og jeg spurte, var det pappa "navn"(stefar) som gjorde det, eller vard et pappa "navn" (ordentlige far) som gjorde det ?.. Nei h'n var helt bestemt på at det var stefar, og jeg spurte videre om jeg slo, eller om stemamma slo, eller om søsken slo. Men da ble hun litt oppgitt virket det som, og ble veldig oppsatt på å fortelle meg at det var stefar og ingen andre, hun ble litt oppspilt.. Og hun avslutta med å si, "det er pappa (stefar) som slår, sant ja mamma? sant ja? og jeg svarte ikke for jeg visste ikke hva jeg skulle si, så hun ble mer og mer frustrert med store øyne som såg mot meg og spurte om igjen, sant ja mamma?... akkurat som at hun ville at jeg skulle si ja..

 

Så derfor reagerte jeg, for når h'n har løyet før, så har h'n ikke blitt slik, h'n har da og kunnet si at alle slo h'n osv. men ikke denne gangen..

 

Tenk om barnet mitt ikke er lykkelig her hjemme, at jeg har hele tiden trodd at det er ordentlige far som er den store stygge ulven... han var jo det til meg, men som de ofte sier tydeligvis, så trenger ikke de være slik mot barna.

 

Tenk om det er noe i det h'n sier, om det er sant. Da har jeg feilet meget som mamma, jeg har rett og slett ikke sett det. Tenk om, grusom tanke Jeg håper så langt inni hjerterota at det var en løyn for at h'n trodde h'n skulle få straff av noe slag eller fordi h'n ville at jeg skulle synes synd i h'n.

 

H'n bruker det at jeg skal synes synd i h'n veldig mye ellers. at h'n har vondt her og der og skifter på hvilken finger det er etter noen timer osv..

 

Ja noen vil sikkert komme med at jeg burde gjøre noe med en gang nå... sporenstraks..

Og noen vil sikkert dvele litt..

Jeg dveler litt fordi jeg vet h'n er flink til å lyve ellers, og at h'n liker oppmerksomhet, men h'n er bare 3,5 enda... og jeg vet at stefar har hoffet seg og vist med kroppsspråk og hvordan han snakker til h'n at han er lei av h'n noen ganger.. om det feks er problemer med soving osv så er det mye hoffing fra hannes side.. Så om h'n ikke liker han pgav det så forstår jeg det godt. Men at han slår h'n? det kunne alldri falle meg inn at han ville gjort, men man vet jo alldri da

 

Burde jeg ta det opp med han, isåfall hvordan? om h'n har løyet så blir jo han sikkert lei seg som bare det, og om h'n ikke lyver så vil han jo garantert nekte, og hva om han straffer h'n for det i ettertid om h'n har sagt noe?

 

Som dere sikkert skjønner nå, så har jeg vert i et forhold hvor det var mye frykt, og derfor er jeg veldig redd for at mine unger skal oppleve slikt..

 

De er ikke ofte alene, stefar og mitt barn.. Men det hender jo.. De kan ha det plutselig veldig ok sammen i lek og slikt, men da må stefar gjerne overbevise h'n først.

 

Uansett kommer jeg ikke til å la dette ligge. Om det er noe hadde jeg ikke klart å tilgitt meg selv om jeg lot det ligge..

 

 

Anonym poster: 14c5e3e300ac01bf41c7f49ae74faa82

[Februargullet2013]

Du bør stole på barnet ditt, de juger ikke noe sånt, da bør du kvitte deg med han og anmelde det også. Men er lurt og ta det opp,men han vil jo ikke innrømme noe sånt

[Anonym bruker]

Alle barn kan jo finne på å si sånne ting, men når barnet er så bestemt på det så ville jeg hvertfall vært på vakt.

Jeg hadde ikke greid å legge det fra meg om noen av barna mine hadde sagt noe sånt, så sant jeg ikke var helt sikker på at det bare var tull.

 

Når det er sagt så bruker eldstemann her også å si at jeg slår om jeg kommer borti ham og har også funnet på en ganske detaljert historie om noe som liksom skulle skjedd, men innrømte etterpå at det bare var tull..

 

Anonym poster: 9fdd0adfdb91a7d24c17689dfe8c6dcd

[Anonym bruker]

huff for et dilemma, du må uansett ta tak i problemet som du sier, det virker troverdig at ditt barn blir slått slik du legger det frem! Du som kjenner ham må vurdere hvordan du tar det opp, men kan du stole på hans svar? hvem innrømmer det, vel, han kan bli sint m.m, men du må ta det opp! ditt barn skal ikke leve med slag m.m

 

Anonym poster: a2734c02f20f373c5d870ae87e258f73

[Anonym bruker]

i min jobb hører jeg om slikt ganske ofte. desværre! og min erfaring er at barn ikke lyver om slikt. mange barn klarer ikke å ordlegge seg slik som ditt barn gjør. ditt barn sier det rett ut, med forklaring om hvor og hvem som slår. dette er ikke løyn. du har selv sett barnet rykke til idet du skal forbi eller bruker kroppen til å vise at barnet skal flytte på seg? nok ett tegn,at barnet vil ikke bruke til med sin stefar er enda et tegn.

 

det er riktig å snakke om dette, hvis det faller seg naturlig. men ikke ta det opp uten at barnet starter. og ikke still ledende spørsmål. si : kan du fortelle mer om dette, kan du forklare hvor osv... en god måte er feks å ta frem dukker å leke leggetid med stefar... tegne(men hennes tegneferdigheter er nok ikke gode nok enda,)

 

men jeg ville ikke tatt opp temaet med stefar enda! hva om han begynner å si at barnet må holde det hemmelig? hva om han sier det er løyn..? vil du da tro ham over ditt eget barn? hva om han blir sint på barnet? nei, jeg tror du skal snakke med ditt barn igjen og dermed gjøre noe drasktisk om barnet forteller det samme på nytt. da må stefar ut av bildet.

 

kan godt skjønne det er vanskelig å forlate en man elsker, men barnets beste er at mor handler når en slik situasjon oppstår.

hvis du har mulighet for det, vil jeg anbefale å snakke med feks ped.leder i barnets barnehage? de kan veilede og hjelpe. de kan si om de har hørt/sett noe.

 

det verste man kan gjøre er å ikke gjøre noe!

 

Anonym poster: 565da59679d49955024c972a4866b6f5

[Anonym bruker]

Ja jeg kommer nok ikke til å la det ligge. Det er en eneste grunn til at jeg klarte å komme meg bort fra faren til barnet. Og barnet er grunnen til at jeg fikk mot nok til det.

 

Skjer noe med barna mine blir jeg som en tigermamma rett og slett...

 

Situasjonen er veldig forvirrende for meg siden han er så rolig av seg og blir selv sinna på det jeg har fortalt om faren til barnet, og han har medfølelse i ting, og han er utrolig snill, men jeg tror nok jeg skal følge ekstra nøye med, spørre bhg om hvordan det er når han henter og leverer. Og så skal jeg ta det opp med barnet igjen. Jeg er litt redd jeg ledet h'n til å fortelle meg hvordan h'n ble slått osv, for jeg spurte nok rett ut :/

 

Men jeg prøvde også senere på dagen det med å leke med lekefigurer og late som det er stefar og det er h'n. Men h'n nekta, tror det var fordi h'n i utgangspunktet hadde sett for seg en annen lek først. Skal prøve igjen når vi er alene igjen.

 

Takk for svar ja, sukk, vil bare at barnet mitt skal ha det bra. Ha vert så engstelig for h'n i det sisste, var nær å få snakket med psykolog, men det fordi h'n ropte dette i søvne, og fordi h'n hadde veldig store søvnproblemer plutselig. Men ble enig om å vente siden jeg og barnefar la en plan om ting å prøve først. Og det ser ut som det har funka, h'n har ikke problemer med soving lengre, bare av og til!

 

Men som du sier, så skal jeg ta det opp med bhg, de vil vel begynne å lure tenker jeg, siden de allerede har fått i oppdrag fra meg å følge med på han barnefaren og hvordan h'n er eller om h'n sier noe i forhold til han.. Men jeg vil bare vite hva som skjer, vil vite om det er noe, og gjøre noe med det om det er det.... hmp!

 

Anonym poster: 14c5e3e300ac01bf41c7f49ae74faa82

[Anonym bruker]

Du HI.. Du kunne spart deg å skrive h'n hele tiden, for du skrev HENNE tidlig i innlegget ditt;)

 

Anonym poster: 983c4355264536cdea7f483aad2d2efb

[Anonym bruker]

Du bør stole på barnet ditt, de juger ikke noe sånt, da bør du kvitte deg med han og anmelde det også. Men er lurt og ta det opp,men han vil jo ikke innrømme noe sånt

 

Herregud... MANGE barn lyver om nettopp dette.

 

Anonym poster: faf3597eca152ec81d05d68895c9f792

[Anonym bruker]

Æsj, prøvde å sjekke om jeg hadde glemt meg, men fikk visst ikke med meg alle da. Så ja dat blir det henne da. Men som du sier nederst her, så lyver hun om flere ting ellers ja.. Men virka bare litt mer serriøst denne gangen..

 

Anonym poster: 14c5e3e300ac01bf41c7f49ae74faa82

[Anonym bruker]

Spør helsestasjonen om hjelp. Mulig de kan rettlede deg, eller sende barnet dit til en samtale med barne psykolog for å finne ut sannheten. Har selv snakket med psykolog gjennom helsestasjonen pga mitt eget sinne. Var så sliten når barna var små, og redd jeg skulle klikke og slå barna mine. Jeg har heldigvis ikke klikket

 

Anonym poster: 626b7f817a10be3be647f14920113ed9

[Anonym bruker]

Ei venninne av meg fortalte at hennes fireåring skulle legge seg, og ikke ville. Etter masse om og men kom hun endelig inn på rommet sitt og fikk beskjed om ikke mer spetakkel. På vei ut på verandaen for å henge opp klær like etterpå, hører hun så vesla rope ut det åpne vinduet til en forbipasserende. "Min pappa SLÅR!"

 

Anonym poster: f46337abae633f96939e3dd62259aec4

[Caprica]

Tenk på Alvdal-saken.. jeg tror de fleste barn kan ledes til å.si det meste og mange finner på de verste røverskrøner.

Når det er sagt ville jeg ikke avfeid det jenta sier heller! Ha øynene oppe og se etter endret adferd hos jenta i forholdet til stefaren.

 

 

[Musemorbr /]

Tja... jeg ble mishandlet og misbrukt av mammas kjæreste fra jeg var 3 til 4. Det var mange ting som vitnet om at jeg følte ubehag av å være rundt han. Til sist gjemte jeg meg hver gang han skulle hente meg. Jeg kom også med skrøner, for det gjør barn i den aldrern. Det betyr ikke at det hun fortalte var usant. Det kan ha vært hennes livs viktigste betroelse. Om hun blir tatt på alvor eller ikke, kan påvirke deres forhold for resten av livet.

[Anonym bruker]

Dette er vel kanskje å tenke litt langt, men hva med om barnefaren har "satt griller i hode" på henne? Flere ting i det du sier får meg til å tenke at kanskje faren har jobbet litt i kulissene. At han har fått jenta til å tro at stefar er slem og at ordet "slår" kan egentlig bety noe annet. Jeg tenkte på at hun ville ha bekreftelse på at det var stefar som slår...

 

Det at hun ropte ut om natten også kan være at den biologiske faren forteller ting som jenta ikke liker....

 

Nei, jeg vet ikke jeg... men jeg har vært borti situasjoner to ganger hvor svaret lå hos den andre forelderen. De hadde da manipulert barnet til å si ting.

 

(ett eksempel: Faren snakket så stygt om moren til barnet hver gang barnet var hos han. Alt det fæle moren hadde gjort mot faren osv. at faren var mye mer glad i barnet enn moren var... det endte med at barnet diktiet opp historier om misshandling.. barnet var 4 da historiene begynte å komme)

 

Anonym poster: 0bdaf8211f786a43bc9ac743eb057a6e

[Anonym bruker]

Stebarnet her fortalte moren sin at pappa slår. han var også detaljert med her og her og sånn osv. moren tok det selvsagt opp med mannen min. det var absolutt null sannhet i det. jeg er med stebarnet hele tiden når han er her og vi bor i en liten leilighet som det er veldig lytt i. jeg kan virkelig si med hånden på hjertet at stebarnet aldri har blitt slått her. aner ikke hvorfor han løy om det, men han var vel også rundt 3 år.

 

Men selvsagt skal du være obs og prat med stefar om det.

 

Anonym poster: 131bd4712fea23d513c4fedcbeaa0b60

[Anonym bruker]

Jeg orket ikke lese alt, men tenker du bør høre på hva barnet sier! Jeg e seksuelt misbrukt av min stefar over flere år. Min mor tror fremdeles han var verdens beste! De er da ikke sammen lenger, ellers skal jeg love deg jeg hadde beskyttet mine barn mot den dritten!

 

Anonym poster: 1cb2ef407abc248257542b478cfb6f95

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal søke hjelp hos fagfolk, jeg.

Hva vi mener her blir bare synsing uansett akkurat i denne situasjonen, som jo er kjempevanskelig for deg.

 

Dette er etter min mening en situasjon hvor du trenger hjelp og hvor folk med erfaring må inn i bildet ift å finne ut om det er noe som ligger bak eller ei. Du er trolig ikke i stand til å bedømme det slik situasjonen er.

 

Du har tre-fire mulige senarier. Kanskje er det bare det at barnet lyver, da bør du uansett finne ut hvorfor. Kanskje slår stefar. Kanskje slår far. Kanskje får far barnet til å lyve om stefar for å dekke seg selv.

Du står midt mellom barken og veden her ift hva du skal tro og hvem du skal tro. Hvis du skal konfrontere noen må du vite hva du gjør. Hvis barnet faktisk blir slått så er det viktig at personen ikke får mulighet til å påvirke barnet til å begynne å lyve om at det ikke har skjedd. Derfor må du også vite hva du gjør!

Jeg ville ikke konfrontert noen av mennene før jeg hadde snakket med fagfolk.

 

Ta en telefon til barnevernet og be om råd. De sitter på masse kompetanse som kan hjelpe deg nå, og vet hvem som kan hjelpe deg videre.

 

Anonym poster: 4d80f12e8b424856bfca50a083474168

[Anonym bruker]

Det finnes absolutt barn som lyver om slikt, men det er lite sannsynlig at et så lite barn vil være konsekvent i uttalelsene over tid. Det du sier om mareritt er også bekymringsverdig.

 

Du bør unngå å spørre barnet ut flere ganger, det er fort gjort å plante falske minner hos små barn. I den grad du vil spørre om ting, bruk generelle spørsmål som "Er det noen som er slem," "Hva gjør deg sint," "Hva gjør deg trist" osv. Ikke spør type "Slår Per deg?" for da vil mange barn uansett si ja, i en forventning om at du ønsker å få bekreftet din teori.

 

Personlig tror jeg rett og slett jeg hadde spionert på barn og stefar. F.eks med skjult kamera eller lydopptak. Uredelig, kanskje, men heller det enn aldri å føle seg sikker på om man bor sammen med en voldsutøver.

 

Anonym poster: d8db92df3d58216d35068488a1559ec5

[Anonym bruker]

Når min ex var på besøk hos oss sist (han bor langt unna og har ikke samvær men kommer på besøk en uke fra 1 til 2 ganger i året)

kom det mye løgner fra barnet mitt om at pappa slår. Jeg vet det ikke var sant fordi jeg så situasjonene selv om hun ikke så meg. Veldig liten boareal så var ikke vanskelig å holde oppsyn.

Hun holdt fast på at han slo og han hadde gjort slik og slik (viste hvordan), grunnen til dette var for å straffe han for at han ikke er her til vanlig rett og slett.

Det var den makt hun hadde å påstå dette.

 

Når hun er sint på meg for at hun ikke har fått noe hun har lyst på eller ikke fått lov til noe kan hun igjen komme tilbake til slike løgner. Si at jeg har slått eller dyttet henne. Og jeg vet jo 100% sikkert at jeg ikke har det. Men vi jobber med løgnene og det har heldigvis blitt mer sjeldent etter som hun har blitt større og lært andre måter å få sagt fra at hun er sint eller lei seg og hva som plager henne

 

Når jeg leser det du skriver hi tenker jeg at det kan være flere muligheter.

1: stefar har slått eller slår barnet

2: Barnet blir påvirket av sin pappa eller andre til å komme med disse historiene og kan til og med tro at det han forteller er sant.

3:Barnet ser at med å fortelle disse løgner så får han viljen sin og kan "straffe"den personen han er sint på av en eller annen grunn.

 

Viktigheten er å finne ut hvorfor han forteller dette, hva som har skjedd og hva han tror/opplever har skjedd og løse saken så godt man kan derfra.

 

 

Anonym poster: a1630481416351ba6d21d525f75ffe9b