Jente på ni år, ikke helt "som alle andre"

[Anonym bruker]

Jeg har en skjønn og livlig jente på ni år. Hun er utadvent, smilende og blid, og er egentlig godt likt. Men jeg ser jo at hun ikke er helt som de andre jentene i klassen. Jeg vet ikke om det er et problem, det er vel egentlig ikke det nå, men jeg er veldig redd for at det kommer til å bli det om et par år.

 

Hun er veldig barnslig. Og da mener jeg veldig, ut i fra kun oppførsel, skulle man tro at hun var yngre enn sin seks år gamle bror.

Hun er sjeldent interessert i noe "jenteleker", ikke at det er noe problem sånn sett, men hun ønsker seg bare beyblade, ninjago, fireflies osv. Jeg føler jo at hun er for stor til sånt også, men jeg tar kanskje feil.

 

På skolen leker hun aldri med jentene i klassen, som forøvrig "kun" er opptatt av Justin Bieber.. Hun leker bare med gutter, og helst de som er to år yngre enn henne. Disse vil hun også være med hjem eller ha med seg hjem, men der har jeg sagt nei. Jeg har sagt at hun kan være med de hun vil på skolen, men at det er viktig for henne å ha venner på sin egen alder også, ellers blir hun jo ingen "gamle" venner når hun om noen år skal begynne på ungdomsskolen. Men hun bryr seg ikke.

 

Hun bryr seg heller ikke om hva hun har på seg. Er lite flink til å ta vare på seg selv, gidder ikke børste håret, må bli mast på for å vaske seg osv.

 

Dette ble rotete, og det er mulig jeg har glemt mye, men jeg syns dette er tøft og vanskelig som mor. Jeg er glad i henne for den hun er, men jeg prøver å tenke på hennes beste, og ser at hun ikke klarer å velge den veien selv. Noen som har tips, råd, føler de mangler informasjon etc.

 

Takk for at du leste.

 

Anonym poster: 26eceb3ea49324a8aeb78ce54e2e233d

[Gjest overlord]

Hvordan er hun sammenlignet med de andre når det gjelder det faglige på skolen?

[Magehus]

Hvis du er bekymret, går det an å ta kontakt med BUP. Har ikke noen kompetanse på området selv, med har god erfaring med BUP i flere ulike caser.

[Anonym bruker]

Hvordan er hun sammenlignet med de andre når det gjelder det faglige på skolen?

 

Hun er veldig smart faglig, suger til seg kunnskap, leser helst faktabøker om universet, elektrisitet osv. Hun ligger nok hakket over de andre.

Har alltid hatt et ekstremt godt ordforråd, og får kommentarer fra lærere i høye trinn om at hun har det, at hun er så smart og flink.

Hun søker helst til de voksne, eller til mindre barn. Det er akkurat som om hun ikke klarer å forholde seg til jentene i klassen, da de har helt ulike interesser.

 

For et par år siden hadde jeg også disse bekymringene, og da hadde jeg samtaler på skolen med rektor, en fra ppt, en fra barnevernet, kontaktlærer og helsesøster, men det ble med ett møte da de ikke "fant noe galt."

 

Jeg kjenner jeg er stresset og bekymret. Lei meg på hennes vegne. Hun er unik. Men jeg er så redd for at hun skal slite i ungdomstiden. Nå har hun det jo helt fint.

 

hi

 

Anonym poster: 27d6aa0b95c6f4c84cb5f2e654afc405

[Himmel og hav]

Jeg skjønner at du bekymrer deg litt for det at hun ikke henger sammen med jevnaldrende jenter, men jeg tror ikke du hjelper henne ved å nekte henne å dyrke vennskap med de hun har det fint sammen med. Om hun trives best med de 7-år gamle guttene, så er det flott at hun iallefall har en arena de hun kan utvikle de sosiale ferdighetene sine og lære seg å opprettholde vennskap.

 

Det at du ikke har fått en rosalilla glitterjente er en annen ting. Det er mange små Ronja Røverdøtre rundt omkring som vokser opp til å bli flotte kvinner. Hun er "bare" 9, og mye vil skje mellom nå og ungdomsskolen. Det viktigste er tross alt at hun trives i livet sitt, og ikke at hun nødvendigvis passer inn i jentemalen.

Endret 23. november 2012 av "Himmel og hav"

[Pigalopp:-)]

Har selv ei jente på 14, som var litt sånn som du beskriver. Er det et problem for henne selv? Eller har hun det helt ok? Det kan endre seg, altså. Det er bare noen som ikke er så opptatt som de fleste jenter på den alderen, av å være likedan som de andre. Og det kan være veldig positivt.

Det viktigste er at hun har det bra, og at de andre godtar henne for hva hun er uten at hun får negative reaksjoner på det.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at du bekymrer deg litt for det at hun ikke henger sammen med jevnaldrende jenter, men jeg tror ikke du hjelper henne ved å nekte henne å dyrke vennskap med de hun har det fint sammen med. Om hun trives best med de 7-år gamle guttene, så er det flott at hun iallefall har en arena de hun kan utvikle de sosiale ferdighetene sine og lære seg å opprettholde vennskap.

 

Det at du ikke har fått en rosalilla glitterjente er en annen ting. Det er mange små Ronja Røverdøtre rundt omkring som vokser opp til å bli flotte kvinner. Hun er "bare" 9, og mye vil skje mellom nå og ungdomsskolen. Det viktigste er tross alt at hun trives i livet sitt, og ikke at hun nødvendigvis passer inn i jentemalen.

 

Takk for svar. Jeg må bare presisere - jeg har ingen bekymringer over at hun ikke er en glitterjente. Jeg var selv en Ronja Røverdatter, og syns det er fint å se at jenten min er en tøffing. Hun har det kjempefint hun, og det gjør meg ingenting at hun ikke passer inn i noen jentemal. Men jeg ser at hun er på et helt annet nivå enn sine klassevenninner, og selv om hun bare er ni år, bekymrer det meg, fordi hun alltid har vært sånn.

 

Jeg nekter henne ikke å være med disse guttene, jeg sier at det er ok å leke med dem på skolen, men jeg har sagt at besøk etter skolen er unødvendig. Kanskje det er feil av meg, men magefølelsen forteller meg at det er det riktige å gjøre.

 

hi

 

Anonym poster: 27d6aa0b95c6f4c84cb5f2e654afc405

[Anonym bruker]

Har selv ei jente på 14, som var litt sånn som du beskriver. Er det et problem for henne selv? Eller har hun det helt ok? Det kan endre seg, altså. Det er bare noen som ikke er så opptatt som de fleste jenter på den alderen, av å være likedan som de andre. Og det kan være veldig positivt.

Det viktigste er at hun har det bra, og at de andre godtar henne for hva hun er uten at hun får negative reaksjoner på det.

 

Jeg tror hun har det helt ok. Hun sier selv at hun ikke bryr seg om "sånne jentegreier." Noen gang tror jeg at hun skulle ønske at hun kunne "komme inn i gjengen", men hun er ikke den som sutrer over at hun ikke er det, hun finner seg heller noen andre å leke med. Hun er veldig utadvendt, prater med alle og er ikke flau en plass. Sier alltid det hun mener.

 

På foreldremøtet for en ukes tid siden, fikk vi høre at hun var den eneste jenten i klassen som aldri var innblandet i hverken jentekrangling, baksnakking e.l. Og det er jo positivt. Hun er virkelig noe for seg selv. Hun er en spesiell jente.

 

hi

 

Anonym poster: 27d6aa0b95c6f4c84cb5f2e654afc405

[Anonym bruker]

Jeg ser egentlig ikke hva som er galt med henne, og heller ikke at hun trenger noen diagnose.. Ikke alle jenter leker med rosa glitter og elsker Justin Bieber, de er ikke unormale for det..

 

Ikke press henne inn i en rolle du vil hun skal ha.

 

 

 

Anonym poster: ce135c486e69bc84c5245bed614d6595

[Anonym bruker]

Jeg ser egentlig ikke hva som er galt med henne, og heller ikke at hun trenger noen diagnose.. Ikke alle jenter leker med rosa glitter og elsker Justin Bieber, de er ikke unormale for det..

 

Ikke press henne inn i en rolle du vil hun skal ha.

 

 

 

Anonym poster: ce135c486e69bc84c5245bed614d6595

 

Takk for svar. Her tror jeg du misforstår litt. Jeg mener ikke at noe er galt med henne, og har heller ingen interesse for at hun skal leke med rosa glitter og elske Justin Bieber.

Jeg er bekymret for henne fordi hun er på et helt annet plan enn jentene i klassen. Fordi hun ikke har noen jentevenner. Jeg er redd for at det skal bli et problem for henne.

 

hi

 

Anonym poster: 27d6aa0b95c6f4c84cb5f2e654afc405

[Anonym bruker]

Kusinen min er ni år å på ønskelisten hennes står også beyblade,så er er nok ikke bare datteren din som forsatt har den interessen.

 

 

Anonym poster: 6373268a908e416132fe028477d1c303

[Snuppelupp1988]

Ser heller ikke problemet. La henne leke med hvem hun vil, å tvinge noen til å kun leke med de jentene på hennes alder blir feil. La henne leke med disse barna utenom skolen. Blir som moren min gjorde med søstra mi. "gå ut å lek med klassevenninnene dine" Hu er venneløs idag siden hun ikke fikk beholde de hu lekte med på skolen i fritiden sin idag. La ungen styre selv og beyblade er da normalt i alle aldre opp til 12.

 

Virker normal imine øyne, men ta konkakt med helsesøster hvis du er bekymret

[Pigalopp:-)]

Har selv ei jente på 14, som var litt sånn som du beskriver. Er det et problem for henne selv? Eller har hun det helt ok? Det kan endre seg, altså. Det er bare noen som ikke er så opptatt som de fleste jenter på den alderen, av å være likedan som de andre. Og det kan være veldig positivt.

Det viktigste er at hun har det bra, og at de andre godtar henne for hva hun er uten at hun får negative reaksjoner på det.

 

Jeg tror hun har det helt ok. Hun sier selv at hun ikke bryr seg om "sånne jentegreier." Noen gang tror jeg at hun skulle ønske at hun kunne "komme inn i gjengen", men hun er ikke den som sutrer over at hun ikke er det, hun finner seg heller noen andre å leke med. Hun er veldig utadvendt, prater med alle og er ikke flau en plass. Sier alltid det hun mener.

 

På foreldremøtet for en ukes tid siden, fikk vi høre at hun var den eneste jenten i klassen som aldri var innblandet i hverken jentekrangling, baksnakking e.l. Og det er jo positivt. Hun er virkelig noe for seg selv. Hun er en spesiell jente.

 

hi

 

Anonym poster: 27d6aa0b95c6f4c84cb5f2e654afc405

 

Ut fra det du sier: Vær glad - vær veldig glad! :-) Det høres ut som du har ei fantastisk, selvstendig, inkluderende jente som har bein nok i nesa til å stå imot jentepresset :-)

Og la henne få ha med guttevennene sine hjem....

Men prøv å prat mye med henne, og lur inn noen spørsmål i ny og ne om hva jentene i klassen er opptatt av, hva hun syns om det, og om hun har noen negative opplevelser i klassen hvis hun er opptatt av andre ting enn de andre. Hvis hun har det bør du ta det videre.

[Anonym bruker]

Ser heller ikke problemet. La henne leke med hvem hun vil, å tvinge noen til å kun leke med de jentene på hennes alder blir feil. La henne leke med disse barna utenom skolen. Blir som moren min gjorde med søstra mi. "gå ut å lek med klassevenninnene dine" Hu er venneløs idag siden hun ikke fikk beholde de hu lekte med på skolen i fritiden sin idag. La ungen styre selv og beyblade er da normalt i alle aldre opp til 12.

 

Virker normal imine øyne, men ta konkakt med helsesøster hvis du er bekymret

 

Takk for svar. Kanskje jeg overreagerer og bekymrer meg unødig. Det er jammen ikke lett å være mamma.

 

Må bare få sagt at det er ikke sånn at hun ikke får lov til å leke med andre. Når hun går ut i gaten og leker, leker hun jo med de som er der, alt fra barnehagebarn til de på sin egen alder.

 

hi

 

Anonym poster: 27d6aa0b95c6f4c84cb5f2e654afc405

[Anonym bruker]

Har selv ei jente på 14, som var litt sånn som du beskriver. Er det et problem for henne selv? Eller har hun det helt ok? Det kan endre seg, altså. Det er bare noen som ikke er så opptatt som de fleste jenter på den alderen, av å være likedan som de andre. Og det kan være veldig positivt.

Det viktigste er at hun har det bra, og at de andre godtar henne for hva hun er uten at hun får negative reaksjoner på det.

 

Jeg tror hun har det helt ok. Hun sier selv at hun ikke bryr seg om "sånne jentegreier." Noen gang tror jeg at hun skulle ønske at hun kunne "komme inn i gjengen", men hun er ikke den som sutrer over at hun ikke er det, hun finner seg heller noen andre å leke med. Hun er veldig utadvendt, prater med alle og er ikke flau en plass. Sier alltid det hun mener.

 

På foreldremøtet for en ukes tid siden, fikk vi høre at hun var den eneste jenten i klassen som aldri var innblandet i hverken jentekrangling, baksnakking e.l. Og det er jo positivt. Hun er virkelig noe for seg selv. Hun er en spesiell jente.

 

hi

 

Anonym poster: 27d6aa0b95c6f4c84cb5f2e654afc405

 

Ut fra det du sier: Vær glad - vær veldig glad! :-) Det høres ut som du har ei fantastisk, selvstendig, inkluderende jente som har bein nok i nesa til å stå imot jentepresset :-)

Og la henne få ha med guttevennene sine hjem....

Men prøv å prat mye med henne, og lur inn noen spørsmål i ny og ne om hva jentene i klassen er opptatt av, hva hun syns om det, og om hun har noen negative opplevelser i klassen hvis hun er opptatt av andre ting enn de andre. Hvis hun har det bør du ta det videre.

 

Takk for svar igjen:-) Du beskriver henne egentlig veldig godt. Kanskje det rett og slett er jeg som overanalyserer og er problemet her, hehe. Jeg snakker med henne om de tingene, men kanskje ikke ofte nok. Det skal jeg bli flinkere til. Takk!

 

hi

 

 

Anonym poster: 27d6aa0b95c6f4c84cb5f2e654afc405

[Laluuna]

Oi, når jeg leser litt mer ser jeg jo att du har ei veldig spesiell og utrolig smart jente! Skulle spørre om hun hadde andre unike positive evner, men tenkte du hadde vell tatt det med isåfall.. Men jeg tipper du har skapt ett lite geni, som kommer til å oppnå utrolig mye, bare vent! :) Fantastisk at hun ikke bryr seg!! Da trenger heller ikke du å gjøre det.. Støtt henne og la henne vokse og utfolde seg på alle områder hun kan!! Og du kan være veldig glad, ja!

 

Tror jeg skal slette det jeg skrev istad

[Iiiiik]

Det er vanskelig for foreldre når ungene skiller seg ut sosialt. Det er på en måte aksept for at unger varierer intellektuelt, i fysiske ferdigheter, musikalsk, kunstnerisk osv. Men når det gjelder det sosiale, er det lett å glemme at vi varierer like mye der. Noen er født med sterkt behov for å være lik, å ikke skille seg ut, med sterke sosiale antenner, andre ikke. Jeg tror du har rett når du over tid har kjent på at jenta di skiller seg ut, at hun ikke skjønner jentespillet, at hun ikke passer inn i fellesskapet. Ofte tenker jeg at dette blir tydeligere og tydeligere, altså kan du ha rett i at hun kan være enda mer utenfor når de blir ungdomsskoleelever.

 

Men så er det store spørsmålet - er dette egentlig et problem? Og i tilfelle, for hvem? Så langt ser det ut til at det i hovedsak er et problem for deg. Den største faren er kanskje at du gjør det til et problem for henne? At hun tenker at det er noe galt fordi du problematiserer hennes sosiale relasjoner.

 

Mitt råd er å fortsette å følge med, fortsette å forsikre deg om at hun har det bra. Jenter på 11, 12, 13 og 16 er ikke alltid så greie mot hverandre og mot dem som driter i reglene de "kule" etablerer. Jeg tror uansett at jeg ville fokusert på de områdene som faktisk er viktige for henne og applaudert der hun faktisk bryr seg og mestrer enn å strekke henne mot et jentefellesskap hun ikke er særlig opptatt av.

[Anonym bruker]

Oi, når jeg leser litt mer ser jeg jo att du har ei veldig spesiell og utrolig smart jente! Skulle spørre om hun hadde andre unike positive evner, men tenkte du hadde vell tatt det med isåfall.. Men jeg tipper du har skapt ett lite geni, som kommer til å oppnå utrolig mye, bare vent! Fantastisk at hun ikke bryr seg!! Da trenger heller ikke du å gjøre det.. Støtt henne og la henne vokse og utfolde seg på alle områder hun kan!! Og du kan være veldig glad, ja!

 

Tror jeg skal slette det jeg skrev istad

 

Takk for svar Laluuna:-) Hun er veldig smart og elsker å lære nye ting, men jeg tror ikke hun er "begavet" på noen måte nei.

 

Jeg setter stor pris på alle svarene jeg har fått her. Jeg skal være flinkere til å støtte og oppmuntre henne til å være akkurat den hun er, så lenge hun er komfortabel med det.

 

hi

 

Anonym poster: 27d6aa0b95c6f4c84cb5f2e654afc405

[Anonym bruker]

Det er vanskelig for foreldre når ungene skiller seg ut sosialt. Det er på en måte aksept for at unger varierer intellektuelt, i fysiske ferdigheter, musikalsk, kunstnerisk osv. Men når det gjelder det sosiale, er det lett å glemme at vi varierer like mye der. Noen er født med sterkt behov for å være lik, å ikke skille seg ut, med sterke sosiale antenner, andre ikke. Jeg tror du har rett når du over tid har kjent på at jenta di skiller seg ut, at hun ikke skjønner jentespillet, at hun ikke passer inn i fellesskapet. Ofte tenker jeg at dette blir tydeligere og tydeligere, altså kan du ha rett i at hun kan være enda mer utenfor når de blir ungdomsskoleelever.

 

Men så er det store spørsmålet - er dette egentlig et problem? Og i tilfelle, for hvem? Så langt ser det ut til at det i hovedsak er et problem for deg. Den største faren er kanskje at du gjør det til et problem for henne? At hun tenker at det er noe galt fordi du problematiserer hennes sosiale relasjoner.

 

Mitt råd er å fortsette å følge med, fortsette å forsikre deg om at hun har det bra. Jenter på 11, 12, 13 og 16 er ikke alltid så greie mot hverandre og mot dem som driter i reglene de "kule" etablerer. Jeg tror uansett at jeg ville fokusert på de områdene som faktisk er viktige for henne og applaudert der hun faktisk bryr seg og mestrer enn å strekke henne mot et jentefellesskap hun ikke er særlig opptatt av.

 

Du har nok rett i at det kanskje er jeg som lager problemet her. For så vidt jeg kan se, så har ikke hun noe problem med det. Jeg føler ikke at jeg viser til henne det jeg tenker, annet enn at jeg sier dette med å være med hjem til de yngre guttene. Det er vel mer det at jeg er redd for at det skal bli verre for henne, f.eks. da på ungdomsskolen. Men det er jo fortsatt en del år til, så kanskje jeg bare skal la henne styre på i sitt eget tempo, enn så lenge. Det er jo godt mulig det endrer seg om et par år.

 

Tusen takk for svar.

 

hi

 

Anonym poster: 27d6aa0b95c6f4c84cb5f2e654afc405

[Anonym bruker]

Jeg var ett slikt nderledes barn som du kaller barnet ditt, og utifra mitt ståsted og synspungt lager du problemer for ditt barn. Det å nekte barnet å leke med sine venner pga at du mener hun skal leke med de i klassen blir helt feil. Så lenge ungene leker og har dt gøy sammen skal du ikke nekte barna slikt, du gjør at barnet ikke føler seg anderledes og du nekter de gjerne det de syns er mest gøy her i livet, nemlig det å leke med sine venner. Du som voksen kan ikke styre barnet ditt til å leke med de du mener hun skal leke med og leke med det du mener hun skal leke med.

 

Jeg var en skikkelig guttejente når jeg var liten. Jenteleker var jeg ikke interessert i, jeg lekte ikke med yngre gutter men jeg lekte med gutter som var endel år eldre enn meg. Men mine kamerater lekte selv om de vokste til, vi har vel aldri vokst ut fra sandkassen og det å leke med biler. Nå møtes vi i sandkassa med unge på slep, og det er like gøy enda.

På skolen var jeg nesten aldri sammen med jentene i klassen. Jeg gruet meg til hver gang jeg hadde bursdag for da måtte alle jentene i klassen bli bedt, de var noen grusomme timer med besøk av barn som jeg ikke hadde lyst til å feire bursdagen min med. Men min mor viste dette, og stelte isand restekake bursdag dagen etter. Da kom alle mine kamerater på besøk, ikke stivpyntet som i ett bursdagselskap men hverdagsligkledd for de var klare for lek, og kake spising. Dette var måten jeg ville feire min bursdag.

 

Faglig sett var jeg helt gjennomsnittlig på skolen. Slet ikke med noe, men var ikke ett geni heller. Aldri ble jeg mobbet, aldri ble jeg utestengt og jeg hadde det veldig bra på skolen.

 

Jeg syns du skal behandle barnet ditt slik som det er. Svelge noen kameler og la henne være den guttejenten som hun er. Det er da slettes ikke noe negativt med å være det, selv om mange forventer at jenter skal være rosa, jålete og fisefine. Barnslige og leke kan vi jenter også være, og vi kan være helt normale.

 

Jeg var slettes ikke jålete som liten, og mamma av opp med å prøve å få meg til å holde håret litt i orden og håpet jeg skulle bry meg litt om hva jeg hadde på meg. Og jeg tror hun måtte svelge en kjempe kamel da hun gikk med på at jeg klippet håret kort, men hun ble veldig fornøyd for da så jeg ikke ut som ett fugleskremsel på hodet siden jeg ikke brydde meg om håret var greid, og siden jeg aldri var i ro så ble det lange håret bustete. Jeg har kort hår som voksen også. Hårsveisen ble mer feminin når jeg ble tennåring, og faktisk aldri hørt noe annet enn positivt om hårsveisen min.

 

Her i huset har vi fire barn i forskjellige aldere. Alle er de forskjellige, og skulle jeg begynne å pirke så kan jeg pirke på at hun ene bare er sammen med jenter, de leker aldri. De bare prater. En annen har venner av begge kjønn, og alle aldere. Hennes beste venn er bare to år og hun er 9år. Men jeg kan ikke nekte de å leke sammen bare pga at det er så stor aldersforskjell.

En annen har bare jentevenner, de er 15år og de sier de er alt for store til å leke. Men så fort småsøskene i huset er ute, så stjeler de lekene deres for å leke.

Barna mine skal få være slik som de er, det skal jeg støtte de i. Jeg skal ikke presse de til å være slik jeg mener de skal være. Gi de råd og tips kan og skal jeg gjøre, men jeg skal støtte de slik at de blir sterke nok til å kunne klare å stå for den de selv er. Gi de selvtilitt.

 

Anonym poster: 998345e0453f6943e7232861a0dbc722

[Anonym bruker]

Har du sett "Malcolm i midten"? hun jenta med langt, mørkt og krøllete hår?

 

Noen er bare ikke streamline, og velger selv sine interesser. Ikke alle liker Justin B. Heldigvis

 

Jeg har erfaring med de som ikke er som alle andre, uten at noe er galt. De er bare seg selv

 

Anonym poster: c142cad2122b967174e7c1a126188b69

[Miss Chocolate]

Høres litt ut som meg som liten. Jeg modnet sent, men godt

[Anonym bruker]

Syntes ikke det er så rart at en 9 åring ikke er opptatt av justin biber ville heller syntes det er rart at 9 åringer er ekstremt opptatt av han.

De er jo bare barn ennå.

At hun liker de tingene hun liker er vel ikke så rart hvorfor er hun for stor til det?

Tantebarnet mitt er 11 syntes det er kjempegøy å leke med biler og dukker ennå, men gjør det litt i skjul da, leker her med søskenbarnet på 5 eller med lillebror og hans leker hjemme.

hun har forresten først nå begynt å få interesse for disse tenåringsidolene som one direction og justin biber (hvordan det nå staves) og det helt uten at hun henger etter eller har problemer i det sosiale.

 

La jenta de være den hun er, kos deg med at hun ikke har det travelt med å hoppe inn i tenåringsoppførselen men er et barn.

Så lenge hun trives med ting slik de er så ser jeg ikke problemet, i å med at hun ikke henger etter på skolen og ikke faller utenfor i det sosiale.

Når jeg var mindre lekte jeg selv masse med gutter og med barn som var et par år yngre og et par år eldre. Svært få i samme aldersgruppe, men jeg hadde gode venner og var sosial.

Så om ikke datteren din syntes det er trist og leit at hun ikke har mer kontakt med de jentene i klassen så er det jo ikke et problem.

Det er flott hun holder fast på det hun liker å leke med og hvem hun er og ikke prøver å tilpasse seg med å late som hun liker det alle andre liker...

 

Anonym poster: 5ee93a9d18c0dd23532de3515fea1936

[Anonym bruker]

Så trist å høre at du nekter henne å ha med venner g´hjem og bli med venner hjem, bare fordi hun ikke har de vennen du synes er mest passende Håper du forandrer deg og ikke indokterinerer henne med at hun velger anneng´rangs venner - jeg ville blitt mye mer bekymret om jenta mi lekte med kleine snørrvalper som siklet etter justin bieber, og særlig i så ung alder...

 

Anonym poster: 1df8011d1c802427df13ae63c7e2b5f8