hvis BF ikke virker interessert i barnet

[Anonym bruker]

hadde dere orket å holde på med samvær en gang i mnd da?

 

her har bf noen timer hver mnd for han har ikke tid til noe mer. Han må reise litt men når han kommer så setter han seg i en sofa og forventer å bli servert alt mulig. Han får ikke lov å ha samvær alene enda da jeg ikke stoler på han en plass. Han virker heller ikke noe interessert i barnet i det hele tatt. Han var her i 3 timer igår og sa hei til gutten, gutten prøvde å sette seg ved siden av han og da bare klappet han gutten på hodet og sa han måtte ned å leke...han prøver ikke å leke med gutten, snakke med han noe som helst. gutten vår er 17 mnd.

 

For meg virker det som at han mener han gjør en innsats så lenge han setter seg i bilen og kjører ned hit.

Men merker at det her ikke vil gagne gutten min i det hele tatt, at bf skal komme ned her og ikke være interessert i det hele tatt....det vil jo bare skade..

 

hva ville dere ha gjort?

 

Anonym poster: c7a4ce4daa7c6e38866e7c21d331653c

[Februargullet2013]

Hadde nok ikke det,men er jo sånn at han har rettigheter uansett,så vet ikke om familiekontoret ville godtatt det,men er enig,beste for barnet og være uten da,hvis han er helt uintressert

[det er berre mordi]

Hadde gitt han noen tips om hvordan man forholder seg til en så liten pjokk.

Det er ikke alle som er født med barnetekke:)

 

Men det kan godt være at han er litt mer avmålt når du er i samme rom som dem, og at han er litt mer aktiv i leken om han får være alene med ham.

 

Men , jeg hadde nok ikke kuttet ham ut. Jeg tror nok det vil gagne gutten mer om han har faren i livet sitt, så lenge faren ikke mishandler eller er stygg med ham på noen måte.

[Anonym bruker]

Hadde gitt han noen tips om hvordan man forholder seg til en så liten pjokk.

Det er ikke alle som er født med barnetekke:)

 

Men det kan godt være at han er litt mer avmålt når du er i samme rom som dem, og at han er litt mer aktiv i leken om han får være alene med ham.

 

Men , jeg hadde nok ikke kuttet ham ut. Jeg tror nok det vil gagne gutten mer om han har faren i livet sitt, så lenge faren ikke mishandler eller er stygg med ham på noen måte.

 

han har en sønn fra før av så jo han vet hvordan han skal være med de små...

 

kan godt være han hadde vært annerledes, men det er sånn realiteten er nå og når han ikke virker interessert tør ikke jeg å la han være alene med han..

 

så du ville latt faren være i livet til gutten selv om han ikke blir prioritert? bare lurer altså, for syns dette er så vanskelig.

 

Han blir allerede forskjellsbehandlet av faren sin og familien der....og jeg ønsker ikke at gutten min skal vokse opp å vite han er sist på prioriteringslisten til faren sin...

 

Anonym poster: c7a4ce4daa7c6e38866e7c21d331653c

[Anonym bruker]

Har dere en skriftlig samværsavtale? Om dere har det så må du holde deg til den.

 

Har dere ikke skriftlig samværsavtale så trenger du ikke holde deg til samvær en gang i måneden, dersom du mener at gutten ikke får noe ut av det (det er barna som har rettighetene, ikke foreldrene) og du kan da gi beskjed til far at han får bestille tile til foreldresamtale på familievernkontoret dersom han vil stille opp og ha en skriftlig avtale, med innhold for gutten sin del.

 

Hilsen familieterapeut

 

Anonym poster: 4ea530b68eeb19b2ce9e6309ae869aa5

[Februargullet2013]

Nei, er enig,men problemet er bare det med Rettheter til faren, gå gjennom familievern kontoret,de kan hjelpe dere

[Anonym bruker]

Nei, er enig,men problemet er bare det med Rettheter til faren, gå gjennom familievern kontoret,de kan hjelpe dere

 

Verken mor eller far har rettigheter. Det er barnet, gjennom barneloven, som har rettigheter som sier at barnet har rett til å bli kjent med og å tilbringe tid med begge sine foreldre. Dette skal være til det beste for barnet og når far ikke innser dette fordi han heller vil bli vartet opp av barnets mor enn å tilbringe tid med eget barn så må man gjøre noe med det.

 

Hilsen familieterapeuten

 

Anonym poster: 4ea530b68eeb19b2ce9e6309ae869aa5

[det er berre mordi]

Hadde gitt han noen tips om hvordan man forholder seg til en så liten pjokk.

Det er ikke alle som er født med barnetekke:)

 

Men det kan godt være at han er litt mer avmålt når du er i samme rom som dem, og at han er litt mer aktiv i leken om han får være alene med ham.

 

Men , jeg hadde nok ikke kuttet ham ut. Jeg tror nok det vil gagne gutten mer om han har faren i livet sitt, så lenge faren ikke mishandler eller er stygg med ham på noen måte.

 

han har en sønn fra før av så jo han vet hvordan han skal være med de små...

 

kan godt være han hadde vært annerledes, men det er sånn realiteten er nå og når han ikke virker interessert tør ikke jeg å la han være alene med han..

 

så du ville latt faren være i livet til gutten selv om han ikke blir prioritert? bare lurer altså, for syns dette er så vanskelig.

 

Han blir allerede forskjellsbehandlet av faren sin og familien der....og jeg ønsker ikke at gutten min skal vokse opp å vite han er sist på prioriteringslisten til faren sin...

 

Anonym poster: c7a4ce4daa7c6e38866e7c21d331653c

 

Om jeg hadde følt at det var forskjellsbehandling på gang, så synes jeg saken stiller seg litt annerledes. Det kom ikke helt fram i innlegget ditt.

 

Det jeg uansett hadde gjort, var å ta et lite oppvaskmøte - (det gjorde jeg selv med barnefaren her, og da kom det fram at det stort sett var misforståelser det bunnet i.)

Kommunikasjon er uansett alfa omega.

 

Etter det, hadde jeg gitt han valget. Enten være en del av barnets liv, og bry seg - eller å komme tilbake når han ble voksen.

Forskjellsbehandling er en form for mishandling i mine øyne.

[Anonym bruker]

Har dere en skriftlig samværsavtale? Om dere har det så må du holde deg til den.

 

Har dere ikke skriftlig samværsavtale så trenger du ikke holde deg til samvær en gang i måneden, dersom du mener at gutten ikke får noe ut av det (det er barna som har rettighetene, ikke foreldrene) og du kan da gi beskjed til far at han får bestille tile til foreldresamtale på familievernkontoret dersom han vil stille opp og ha en skriftlig avtale, med innhold for gutten sin del.

 

Hilsen familieterapeut

 

Anonym poster: 4ea530b68eeb19b2ce9e6309ae869aa5

 

vi har en avtale om 2 møter og så må vi ordne resten selv. Han skal få det neste møtet ja, det er han siste sjanse så skal jeg få en ny samtale. Grunnen at vi ikke kan ha en fast avtale er at bf vet aldri når han kan...for han må tusen andre ting før han skal se sønnen sin.

 

Da vi var på fvk fikk jeg en vond følelse at familieterapeuten der så kun bf sin side og informerte hele tiden om hans rettigheter og hvordan han kunne gå til retten, men ikke engang sa han hva mine rettigheter var.

 

Men tror vi må dit igjen for sånn som det er nå er bare dumt for alle..

 

Anonym poster: c7a4ce4daa7c6e38866e7c21d331653c

[Anonym bruker]

Hadde gitt han noen tips om hvordan man forholder seg til en så liten pjokk.

Det er ikke alle som er født med barnetekke:)

 

Men det kan godt være at han er litt mer avmålt når du er i samme rom som dem, og at han er litt mer aktiv i leken om han får være alene med ham.

 

Men , jeg hadde nok ikke kuttet ham ut. Jeg tror nok det vil gagne gutten mer om han har faren i livet sitt, så lenge faren ikke mishandler eller er stygg med ham på noen måte.

 

han har en sønn fra før av så jo han vet hvordan han skal være med de små...

 

kan godt være han hadde vært annerledes, men det er sånn realiteten er nå og når han ikke virker interessert tør ikke jeg å la han være alene med han..

 

så du ville latt faren være i livet til gutten selv om han ikke blir prioritert? bare lurer altså, for syns dette er så vanskelig.

 

Han blir allerede forskjellsbehandlet av faren sin og familien der....og jeg ønsker ikke at gutten min skal vokse opp å vite han er sist på prioriteringslisten til faren sin...

 

Anonym poster: c7a4ce4daa7c6e38866e7c21d331653c

 

Huff vet hvordan det er å ha det sånn.

Sønnen vår på 1år gjør alt han kan for å få oppmerksomhet fra faren mens faren omtrent ikke enser han.

Han har heldigvis heller ikke barnet alene,det hadde ikke jeg heller turd.

Jeg kommer bare til å forsette med at de har samvær mens jeg er der,for kan jo nesten ikke nekte faren å se sønnen sin.

For tviler på at "latskap" er god nok grunn til å nekte far å se barnet dessverre.

Men det skjærer virkelig i mammahjertet å se hvor hardt han prøver å få faren sin oppmerksomhet uten at han får det.

Ikke lett situasjon..

 

 

Anonym poster: e1872486c99b006b1c1a74f09c464a02

[Anonym bruker]

Har dere en skriftlig samværsavtale? Om dere har det så må du holde deg til den.

 

Har dere ikke skriftlig samværsavtale så trenger du ikke holde deg til samvær en gang i måneden, dersom du mener at gutten ikke får noe ut av det (det er barna som har rettighetene, ikke foreldrene) og du kan da gi beskjed til far at han får bestille tile til foreldresamtale på familievernkontoret dersom han vil stille opp og ha en skriftlig avtale, med innhold for gutten sin del.

 

Hilsen familieterapeut

 

Anonym poster: 4ea530b68eeb19b2ce9e6309ae869aa5

 

vi har en avtale om 2 møter og så må vi ordne resten selv. Han skal få det neste møtet ja, det er han siste sjanse så skal jeg få en ny samtale. Grunnen at vi ikke kan ha en fast avtale er at bf vet aldri når han kan...for han må tusen andre ting før han skal se sønnen sin.

 

Da vi var på fvk fikk jeg en vond følelse at familieterapeuten der så kun bf sin side og informerte hele tiden om hans rettigheter og hvordan han kunne gå til retten, men ikke engang sa han hva mine rettigheter var.

 

Men tror vi må dit igjen for sånn som det er nå er bare dumt for alle..

 

Anonym poster: c7a4ce4daa7c6e38866e7c21d331653c

 

Å gå til sak er, i de fleste tilfeller, aldri til barnets beste og det er synd at terapeuten deres nærmest oppfordrer til det. Vil at dersom han går til sak så kan du informere din advokat om at man kan dømme tvungen mekling, det er ikke alle advokater og dommere som er klar over dette, men det er en mulighet og i ditt tilfelle, dersom det går så langt, så bør du prøve å påvirke i den retningen slik at gutten slipper i bli dratt igjennom en rettssak.

 

Det er dessverre mange terapeuter som nesten er redd for å fornærme far, særlig kvinnelige terapeuter, men det er uproffesjonelt å ta side. Vi som terapeuter skal KUN ta barnets side og vi skal aldri tale den ene av foreldrenes sin sak, bortsett fra i tilfeller om narkotika, vold, misbruk eller annen type omsorgssvikt.

Vi skal være nøytrale og hjelpe foreldrene frem til en løsning som alle i familien kan leve med.

 

En siste ting jeg bare må si er at en løs avtale som ikke er forutsigbar er ikke bra for barnet. Når gutten ikke ser far så ofte så trenger han kanskje å forberedes litt, han trenger litt tid og han trenger å vite at pappa kommer og når pappa kommer.

 

Du kan bytte terapeut dersom du ikke er fornøyd med den dere har.

 

Har ikke så mange flere råd på lager, men jeg håper at far skjønner at han må være tilstede på andre måter enn kun fysisk og at han stiller opp.

 

Hilsen familieterapeuten

 

Anonym poster: 4ea530b68eeb19b2ce9e6309ae869aa5

[Anonym bruker]

Har dere en skriftlig samværsavtale? Om dere har det så må du holde deg til den.

 

Har dere ikke skriftlig samværsavtale så trenger du ikke holde deg til samvær en gang i måneden, dersom du mener at gutten ikke får noe ut av det (det er barna som har rettighetene, ikke foreldrene) og du kan da gi beskjed til far at han får bestille tile til foreldresamtale på familievernkontoret dersom han vil stille opp og ha en skriftlig avtale, med innhold for gutten sin del.

 

Hilsen familieterapeut

 

Anonym poster: 4ea530b68eeb19b2ce9e6309ae869aa5

 

vi har en avtale om 2 møter og så må vi ordne resten selv. Han skal få det neste møtet ja, det er han siste sjanse så skal jeg få en ny samtale. Grunnen at vi ikke kan ha en fast avtale er at bf vet aldri når han kan...for han må tusen andre ting før han skal se sønnen sin.

 

Da vi var på fvk fikk jeg en vond følelse at familieterapeuten der så kun bf sin side og informerte hele tiden om hans rettigheter og hvordan han kunne gå til retten, men ikke engang sa han hva mine rettigheter var.

 

Men tror vi må dit igjen for sånn som det er nå er bare dumt for alle..

 

Anonym poster: c7a4ce4daa7c6e38866e7c21d331653c

 

Å gå til sak er, i de fleste tilfeller, aldri til barnets beste og det er synd at terapeuten deres nærmest oppfordrer til det. Vil at dersom han går til sak så kan du informere din advokat om at man kan dømme tvungen mekling, det er ikke alle advokater og dommere som er klar over dette, men det er en mulighet og i ditt tilfelle, dersom det går så langt, så bør du prøve å påvirke i den retningen slik at gutten slipper i bli dratt igjennom en rettssak.

 

Det er dessverre mange terapeuter som nesten er redd for å fornærme far, særlig kvinnelige terapeuter, men det er uproffesjonelt å ta side. Vi som terapeuter skal KUN ta barnets side og vi skal aldri tale den ene av foreldrenes sin sak, bortsett fra i tilfeller om narkotika, vold, misbruk eller annen type omsorgssvikt.

Vi skal være nøytrale og hjelpe foreldrene frem til en løsning som alle i familien kan leve med.

 

En siste ting jeg bare må si er at en løs avtale som ikke er forutsigbar er ikke bra for barnet. Når gutten ikke ser far så ofte så trenger han kanskje å forberedes litt, han trenger litt tid og han trenger å vite at pappa kommer og når pappa kommer.

 

Du kan bytte terapeut dersom du ikke er fornøyd med den dere har.

 

Har ikke så mange flere råd på lager, men jeg håper at far skjønner at han må være tilstede på andre måter enn kun fysisk og at han stiller opp.

 

Hilsen familieterapeuten

 

Anonym poster: 4ea530b68eeb19b2ce9e6309ae869aa5

 

Tusen takk for råd.

 

Nei dette var faktisk en mann. Jeg ringte terapeuten dagen etter og fortalte hvordan jeg følte det og han ba om unnskyldning til meg og sa at han var på min "side" egentlig, men han prøvde å skape litt reaksjon hos bf. Men bf satt der bare sånn stakkars meg og løy om alt. Hvis jeg sa noe så sitter han og sier at det er løgn og jeg følte meg ikke trodd. Men dette bekreftet terapeuten da jeg ringte at han ikke trodde på bf.

 

Syns situasjonen er litt håpløs for jeg føler jeg kun tenker på guttens beste, mens far tenker på sitt beste. For meg virker det som at bf kun vil ha samvær til jeg stopper det slik at han kan si til gutten når det blir større at han prøvde men jeg nektet.

 

Jeg vil ikke nekte samvær, men jeg vil at han skal vise interesse og det må komme uten at jeg skal mase på det. Vi har en avtale som går på hvor lenge han skal være og men han overholder det aldri, jeg må jage han ut for han syns det er så behagelig å være her selv om samboeren hans venter hjemme.

Vi har aldri samvær hjemme hos meg da jeg ikke vil ha han i mitt hus så vi er hos en 3.part.

 

At det skal være så vanskelig da....

 

 

 

Anonym poster: c7a4ce4daa7c6e38866e7c21d331653c