Bør jeg prate 2åringen om dødsfall?

[Anonym bruker]

Han er jo så liten, så vet ikke om han vil klare å forstå det. Men vi andre vil være triste og det vil jo 2åringen merke. Det er hans oldemor som sovet inn i natt 94år gammel, så vi viste jo det ville skje, men var ikke forberedt på at det skulle skje ennå. Ho var jo så frisk og fin for 2uker siden da vi var på besøk.

Hvordan prater jeg eventuelt med en 2åring om døden? Og hvordan kan jeg være til best mulig søtte for mine stebarn som kommer hit denne helga?

 

 

Anonym poster: 2ab7fa12c15466655894e9d0ff764567

[Februargullet2013]

Nei!

[Willy Wonka]

Jeg er veldig for å inkludere barna i død, begravelser etc når familie som står dem nær, men en 2 åring forstår vel ikke noe??

[Anonym bruker]

Du må jo fortelle av oldemor er død, men han vi jo ikke begripe hva døden egentlig innebærer så du trenger ikke være så dyp i samtalene dine.

 

Når barn er så små tror de gjerne at døden er å sovne for bestandig, men de vet jo ikke hvor lenge bestandig er. Etterhvert som tiden går vil det gå opp for dem av de faktisk aldri skal på besøk til denne personen igjen og da først begynner de savne og sørge på sin måte.

 

Er dere kristne? Vi er ikke det, men likevel tror 3-åringen min at oldefar kom til himmelen da han døde i sommer, for det har bestemor sagt. 3-åringen tror at oldefar er i himmelen sammen med hunden til mormor som døde i fjor og jeg ser ingen grunn til å ta fra henne den troen.

 

Synes det blir helt feil å ikke si noenting.

 

Anonym poster: b7c469f980bb11fbfb3936b48a945480

[stearin]

Ja!

 

Fortell om det slik som du snakker om at søsteren din skal få baby. Fortell barnet enkelt at oldemor er død (om dere er kristne kan du si at hun har dratt til Gud i himmelen og kommer ikke tilbake). Fortell også at du kommer til å være trist fordi du ikke får se oldemor lenger.

 

 

Selvfølgelig skal man fortelle barn om slikt, men det må være tilpasset barnas alder. Alltid forklare hvorfor du muligens kan bli trist. Døden er en naturlig ting i livet.

 

Min bestefar døde når min datter var 8 mnd gammel. Jeg fortalte henne allerede da om dette og hvorfor mamma gråt. Forventet ikke at hun skulle forstå... Hehe.. Men nylig var vi på graven hans igjen. Da felte jeg igjen noen tårer, og forklarte litt om døden og savn til min toåring. Og sorg. Selvfølgelig skal man fortelle om slikt.

[stearin]

Forresten, ALDRI si at døden er å sovne for alltid. Det kan skape frykt for å sove, eller om mamma og pappa sover.

 

Men for all del, fortell enkelt til barnet om døden og sorg. Det er så viktig, selv om hun kanskje ikke forstår. Hun kommer jo til å se dere i sorg, så jeg tror hun skjønner, selv om hun bare er to år gammel.

[Anonym bruker]

Er jo derfor jeg spør, for er så usikker i og med han er så liten. Vet han vil merke stemmningen i huset

 

Anonym poster: 2ab7fa12c15466655894e9d0ff764567

[Cmyk]

Jeg er absolutt for å snakke med barn om dette, selv om en toåring selvsagt ikke har forutsetninger for å forstå hva det betyr i sin hele bredde.

 

Som de andre sier: Hold det enkelt.

jeg vil legge til at du bør unngå å bruke eufemismer som "oldemor har gått bort", "Oldemor har sovnet inn". Si at oldemor er død, og det betyr at hun ikke er her lenger - og at du er trist og lei deg fordi du savner henne.

 

http://nhi.no/foreldre-og-barn/a-snakke-med-barn-om-doden-intervju-med-spesialist-i-klinisk-psykologi-atle-dyregrov-33794.html

 

http://www.mamma.no/content/slik-snakker-du-med-barn-om-d%C3%B8den

[Anonym bruker]

Takk for svar. tenkte og på det at å sove for bestandig kan være skummelt, men å si at oldemor er i himmlen høres bra ut. Liker selv i voksen alder å tro at det er en himmel hvor vi drar etter døden, virker så fælt å bare være borte.

 

Anonym poster: 2ab7fa12c15466655894e9d0ff764567

[Anonym bruker]

Et boktips, fin bok også for de som ikke har mistet noen (enda). Det vil jo før eller siden komme en dag da barna våre mister en oldeforelder, besteforelder eller andre de er glad i...

 

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1939600

 

Anonym poster: b7c469f980bb11fbfb3936b48a945480

[stearin]

Takk for svar. tenkte og på det at å sove for bestandig kan være skummelt, men å si at oldemor er i himmlen høres bra ut. Liker selv i voksen alder å tro at det er en himmel hvor vi drar etter døden, virker så fælt å bare være borte.

 

Anonym poster: 2ab7fa12c15466655894e9d0ff764567

 

Religion kan være til enorm stor trøst i slike situasjoner. Særlig for barn. Da har man noe ganske konkret å fortelle til barna. Jeg forklarer min datter at hennes oldefar er i himmelen, selv om jeg ikke er kristen. Hennes oldemor sier også dette selv til min datter, så det blir enklest og mest konkret.

 

Husk bare å legge til at oldemor ikke kommer tilbake, hun er der for alltid og at det er derfor dere er trist.

 

Legg gjerne også til at det kommer til å gå bra, oldemor har det bra i himmelen og vi har det bra her.

 

Har forklart noe a'la det til min datter. Har latt henne se at jeg er trist, og forklart hvorfor. Det er så viktig å fortelle barn om sånne naturlige ting, som døden og livets begynnelse. For å forhindre frykt og psykiske problemer.

[Anonym bruker]

Vi lurer på det samme, farfar til min sønn kommer til å falle fra hvert øyeblikk, og vi er veldig usikre på hvordan vi skal håndtere saken. Det hjelper ikke at vi bor i utlandet, så selv om vi for tiden flyr frem og tilbake omtrent annenhver uke (tungt det og!), er det en mulighet for at det skjer mens vi er borte.

 

Gutten er snart 4 og veldig knyttet til farfar. Vi må ofte gjenta at farfar ikke blir frisk igjen og kan nok ikke dra på fisketur mer, spørsmålene kommer støtt. Så langt har vi tenkt å si ting som de er, men prosessen og begravelsen skremmer meg litt.

 

Ikke lett det der, men døden er vel en del av livet.

 

Lykke til, si ifra om du finner noe lurt jeg kan dra inspirasjon av.

 

Anonym poster: 467b94aced864847b2b3c72dac61f55c

[soleia]

Synes absolutt du skal fortelje det, ja, men i enkle ord. Ein toåring vil fange opp stemninga og at folk er leie seg, og då er det dårleg gjort å ikkje fortelje kvifor, sjølv om han ikkje kan skjøne fullt ut kva det vil seie å dø. Eg ville sagt at de er leie dykk for at oldemor er død, og at det betyr at ho er borte for godt. Eg fortel og ungane mine at den som er død er reist til himmelen, sidan det ligg i mi tru.

[ærlig talt]

Vi sa det til barna da oldemoren deres døde, da var de 2 og 3 år. Det hadde føltes helt feil å ikke si det. Jeg sa at "oldemor døde i dag. Hu var svært syk og gammel og kroppen hennes orket ikke å leve mer. Nå er hun i himmelen sammen med .... (Andre familiemedlemmer som er døde) så nå kommer vi ikke til å møte oldemor igjen". 2 åringen skjønte ikke så mye, 3 åringen hadde mange spørsmål.

Som andre skriver; vær konkret og fortell det "som det er". Det er lettere for barn å skjønne det.

 

Jeg fortalte også barna mine at; "i dag er mamma lei seg. Siden oldemor er død betyr det at jeg aldri får snakket med henne igjen, og det gjør meg trist".