Anonym bruker Skrevet 22. november 2012 #1 Skrevet 22. november 2012 Han er sstort sett en veldig grei gutt. Når jeg har tid til å prate skikkelig med han og forklare reglene ned til minste detalj, besvare alle hvorfor-spørsmålene hans, og forberede han godt, går ting stort sett veldig fint... Men, når det er stressende, når lillemor gråter f.eks, og det er hektisk rundt oss... da er han ikke nærheten av å høre. Han turer frem uansett om jeg sier "nei".. han løper til og med fra meg på vei fra bhg. Her en dag løp han oppover i skogen (gudsjelov at han ikke løp oppover veien hvor det kommer biler)... og han løp ganske langt! Jeg hadde lillemor på armen og greide ikke å ta han igjen! Jeg ble stående og rope på han, og omsider kom han tilbake. Tok sikkert fem minutter.. Fader så sint jeg var da!! Jeg klarer faktisk ikke å få han til å høre! Uansett hva slags konsekvenser han får, så greier han ikke å beherske seg innimellom - han må trosse beskjeden han får tydeligvis.. Nå lurer jeg litt på hvor vanlig dette er... og jeg har begynt å tenke på hva som vil skje den dagen jeg ikke kan ta han med makt, holde han fast i hånda, sende han på rommet og sånne ting.. Den dagen han blir sterkere enn meg, eller blåser enda mer i hva jeg sier.. Blir redd av tanken. Jeg vet ikke hvorfor han ikke har respekt for meg :-// Anonym poster: afc48c7b757bcbd2e02c873a3daccc7d
Anonym bruker Skrevet 22. november 2012 #2 Skrevet 22. november 2012 Jeg velger å tro det er alderen:) Min treåring er også slik, og jeg har også ei minstemor. Dette gjelder nesten uansett hva det er. Tuller han med matbordet, så må jeg bort og ta på han før han hører etter. Løper han avgårde på en butikk feks, så må jeg løpe etter. Ikke så enkelt bestandig med en ettåring på armen. Håper det endrer seg, for det kan jo oppstå en situasjon som krever at de hører MED EN GANG. Feks i trafikken. Huff:-( Anonym poster: 772193a37edd526d499bf38b5d389515
Anonym bruker Skrevet 22. november 2012 #3 Skrevet 22. november 2012 Jeg syns han høres ut som en normal 3 åring. Det er ikke normalt at en 3 åring alltid kommer når mamma roper, det er en måte å teste ut grenser på. Min eldste stakk av en gang da jeg var høygravid med nr 2, på fortauet i et veldig trafikkert område og jeg måtte løpe etter med den store magen min. Jeg var livredd for at han skulle løpe ut i veien når han kom til det første krysset, men heldigvis fortsatte han bortover på fortauet og da fikk jeg tak i han. Veldig skummelt, men helt normalt at en 3 åring løper sånn. Nå er yngstemann straks 3 år og holder på på samme måte. Det jeg har lært meg å gjøre med han, er å "løpe" motsatt vei av det han gjør så lenge det ikke er farlig. Da kommer han stort sett etter, og det går over! Anonym poster: 6e6d5d0b711f5c886c1613b157bcdf27
Mikkemafian Skrevet 22. november 2012 #4 Skrevet 22. november 2012 Her er 3-åringen akkurat lik.. Rømmer så snart hun får sjansen, hører sjelden etter og kler av seg i det øyeblikket klærne er på. Jeg satser på at det er en fase, og når jeg husker å si "jeg er sikker på at du er en stor jente som klarer å gå ved siden av vognen helt opp til veien, så gjør hun som regel det ...
Gjest Gullguttene Skrevet 22. november 2012 #5 Skrevet 22. november 2012 Høres ut som trass, og det er veldig normalt. Har en toåring som liker å løpe fra meg. Holder han igjen på parkeringsplasser og sånn. Kan vel kalle det å bruke makt, men vil ikke at han skal bli påkjørt heller. Hvis vi skal ut på tur med lillebror også setter jeg han i søskenvogna med seler på selv om han ikke vil. Kall det gjerne makt, men mener selv det er til hans eget beste. Prøver alltid og avlede fra situasjonen, men det er ikke alltid like lett
Fru Ugle Skrevet 22. november 2012 #6 Skrevet 22. november 2012 Hvis du blir stresset kan det hende at han utnytter det for det det er verdt....og derfor kobler han litt ut og hører ikke etter. Stress smitter over på barn på ulik måte..Sett deg ned på hans høyde, få øyekontakt med han, vær rolig og gi han korte beskjeder, ikke lange forklaringer. Og en beskjed om gangen. Bruk en vennlig, men bestemt tone, og gi han masse ros for at du vet at han er slik en flink gutt. Hvis han ikke hører etter, prøv å overse hans utprøving, med mindre det er noe farlig han gjør. Grip da inn uten å kjefte for mye eller true med konsekvenser. Minst mulig feedback/oppmerksomhet på uønsket atferd, og masse ros på ønsket atferd. :-) Kjøp en sele som du tar med deg neste gang dere går ut, og vis den til lillemann. " Jeg vet at du er kjempeflink til å høre etter, men denne må vi bruke på deg hvis du løper ifra meg flere ganger, fordi det er farlig", kan du si. Tester han deg ut da, må du selvfølgelig gripe inn med en gang og bruke den resten av turen, uten mye snakk om at han ikke hørte etter. :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå