Bare barseltårer eller noe mer?

[Anonym bruker]

Jeg har en nydelig gutt på 19dager. Hadde et utrolig tøft svangerskap med bekkenløsning, svangerskapsforgiftning, høyt stoffskifte og på slutten liten fostervekst. Fødselen ble i gangsatt, og like etter første pressrie, sank pulsen på barnet, så det hele endte opp i hastekeisersnitt i full narkose.

Kort fortalt har alt vært helt annerledes enn vi så for oss.

Dagene etter fødselen var tøffe, mye fordi vi fikk vite at babyen sannsynligvis hadde vært død, eller fått en alvorlig hjerneskade om de hadde ventet et minutt eller to med å forløse han. En blanding av lettelse for at det gikk så bra, og frykt, med tanke på hva som kunne ha skjedd.

Og ikke minst tøft fysisk.

 

Idagene etter vi kom hjem, begynte jeg å gråte for alt, vekselvis være sint og glad. Jeg går hjemme hele dagen, bare drømmer om å få sove litt. Tar meg selv i å gråte flere ganger daglig, uten at jeg vet hvorfor. Sannsynligvis fordi jeg er så sliten at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Idag begynte jeg å kjefte og gråte hysterisk, fordi 5åringen ikke giddet å hente håndkle til meg da jeg sto i dusjen.

Vet ikke hva som går av meg.

Samboer kjører henne i bhg til kl 10, da har jeg allerede hatt det gående i mange timer med frokost og påkledning av henne (er så vanskelig om dagen), allerede da er jeg klar for sengen igjen.

Deretter går det slag i slag med amming, stelling, husarbeid, handle middag, hente i bhg og lage middag. Når samboer kommer kl 16, så seiler jeg omtrentlig om. Og da er han sliten, og ligger seg på sofaen med fjernkontrollen. Og blir der til langt på natt.

Jeg klarer ikke mer, brøt fullstendig sammen da jeg pratet med mamma tidligere. I tillegg har eldstemann omgangssyke, og jeg har hatt begge barns hjemme alene idag. Nå ligger jeg igjen å gråter.

 

Anonym poster: 7c0765f808a6f23dfc8b39dd6887e507

[Appelsinpiken]

Du høres rett og slett utslitt ut! Har du mulighet til å dra et par dager til din mor feks? Og få litt omsorg selv? Og samboeren din må ta seg sammen! Krev at han feks står opp med 5åringen i helgen, slik at du (og babyn) kan slappe av og kose dere i sengen uten mas.

[DotM]

Uff høres slitsomt ut.

 

Ville tatt en prat med sambo. Greit nok at han er sliten etter jobb, men du har jo tross alt gjort en jobb hjemme du og!

[n74]

Dette er en blanding tror jeg, av barseltårer og på kanten av å bli helt utslitt.

 

Jeg tror du må sette deg ned å ta en alvorsprat med mannen din. Forslag til tema:

1. Hvordan kan dere dele på morgenstell av femåring

2. Hva slags husarbeid kan du droppe, i alle fall en tre måneders tid til amming og rutiner med baby er på plass.

3. Hvordan kan mannen din avlaste deg så du får sovet/ hvilt

4. Har dere noen som kan avlaste litt? Feks din mor?

 

Hvis dette er din manns første barn så må han rett og slett få en kjapp opplæring på tålegrensen din. Hvis han også er far til femåringen så må han få en påminnelse:-)

 

Håper du har en mann som skjønner at han må hjelpe når dere snakker sammen!

[Puppemamma]

Ja, si til far at du et utslitt og at han må ta seg av den største - og sin kjære! Skjønner godt at du er sliten!

[Anonym bruker]

Kan også være jernmangel pga blodtap el.l etter fødsel, det kan du kanskje sjekke i tillegg, men forstår godt du er utslitt etter påkjenningen med fødsel og travel hverdag!

 

Lykke til!

 

Anonym poster: 1baf6ad0c8b8bc2aa2e33f1981fb44bf