Forelska i psykologen?

[Anonym bruker]

Gått til psykolog i noen år, men ble friskmeldt og alt er fint og greit.

 

men nå, når jeg ikke har sett ham på en stund. Så savner jeg ham veldig! Det å ha noen å prate så mye og åpent med.

 

Så jeg har blitt facebook-salker, og blogg-stalker.

 

Og kjenner at dette er litt flaut.

 

Bør nevnes at jeg er gift med en mann jeg elsker....

 

flaut. Men, har noen vært borti ligende?

 

Anonym poster: 7066e80a3a35832292217169151d7636

[Anonym bruker]

Jeg var singel og gikk til en Hudlege, gikk til behandling 3 dager i uken, husker jeg så etter legen i gangene etc de gangene jeg var på kontroll hos han, så ble jeg helt svett på ryggen kan jeg huske ...så betatt var jeg.

 

Etter ca 1 år, så tenke jeg bære eller briste, og sendte en venne forespørsel på FB........noen uker senere kom han innom jobben min og inviterte meg ut

 

Nå 3år etter, så venter vi barn nr 2

 

Anonym poster: 06e41b266dd44861bf0636990609c6f8

[Millie87]

Det er nok veldig naturlig tenker jeg

 

Psykologens rolle er å hjelpe og støtte, og legge til rette for at du kan prate om ting som opptar deg eller er utfordrende. For de fleste kan jeg tenke meg at det er godt å ha noen i livet som lytter og gir råd, som ikke dømmer eller blir følelsesmessig involvert.

 

På grunn av dette tror jeg at man lett kan føle på takknemlighet og i noen tilfeller bli litt betatt. Men det er nok mest på grunn av den rollen han fylte, som en profesjonell.

 

Jeg ville prøvd å slutte med facebook-stalking og blogg-stalking, for det gjør det bare verre for din egen del! Det setter igang mange følelser som ikke gir deg selv noe positivt, eller forholdet ditt med mannen din. Når du ikke kjenner psykologen på et privat plan og når du ikke treffer ham lenger, er det lett å idealisere den han er veldig, og man kan nesten bli mer forelsket i ideen om han og det han representerer, enn den han faktisk er.

 

Nå vet jeg ikke om dette er tilfelle for deg da men håper dette var til noen hjelp!

 

Mitt råd til deg er; Så flott at du har blitt frisk, vær takknemlig for det, og for at du møtte en psykolog som kunne hjelpe deg på veien. Deretter lukk det kapittelet, slik at du kan fokusere på den flotte mannen (som sikkert er flott siden du giftet deg meg ham du har, og fokuser på hvordan deres forhold kan fortsette og vokse og hele tiden bli bedre! Finn på romantiske ting, og prøv å vekke litt av den forelskelsen dere satt med i begynnelsen

 

Så vil nok tankene til psykologen forsvinne etterhvert

[Anonym bruker]

Jeg har vært forelsket i psykologen min, selv om jeg var gift og elsket mannen min. Hadde sommerfugler i magen hver gang jeg skulle dit, og kunne sitte og drømme om han når jeg var hjemme. Mener å ha hørt at dette ikke er så uvanlig, er ikke noe å være flau over. Innlegget over forklarer det vel ganske godt.

 

Uansett, det gikk over. Det gjør jo som regel det når man ikke gjør noe med det. Nå føler jeg bare takknemlighet.

 

Anonym poster: 7d22727762d78fb66e08ceaa14c264e5