Hvem kjører bilen, du eller mannen?

[Anonym bruker]

Normalt kjører ham, fordi han hater å være passasjer, og fordi jeg blir så utrolig sliten av å kjøre langt selv, så de gangene vi kjører norge på tvers for å besøke familie ender det ofte med at jeg sovner før vi har kjørt en halvtime og våkner først når han stopper etter 5-6timer for noe mat. Sover ikke så godt noen steder som jeg gjør i bil, båt eller på fly.

 

Men dersom jeg ber om å få kjøre kortere turer, f.eks en time eller halvannen, så får jeg som regel kjøre, men jeg ser selv at det er dumt å være fullstendig utslitt når vi kommer frem bare fordi jeg vil kjøre... Og når vi da snakker utslitt er det snakk om at jeg ikke klarer å følge en normal samtale, snøvler og mister all konsentrasjon, så det er ikke noe gøy.

 

Så stort sett holder jeg meg til å kjøre til/fra butikken og en sjelden gang til/fra jobb, som er en 30min biltur hver vei, dersom det er togtrøbbel eller jeg skal noe veldig spesielt etterpå.

 

Anonym poster: 370ae1ce0675f9abcdce433aca5eb7b7

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Nå er det ikke så ofte vi kjører sammen egentlig, vi har hver vår bil og begge kjører omtrent hver dag.

 

Men tidligere var jeg veldig opptatt av at det skulle være likt. Nå lurer jeg hva jeg tenkte på. Å kjøre bil er helt greit, det plager meg ikke (med mindre det er glatte veier), men det er da MYE mer behagelig å være passasjer enn fører så nå overlater jeg mer enn gjerne rattet til mannen de gangene vi er med begge to. Eneste unntakene er dersom jeg henter ham/skal levere ham noe sted, eller han har tatt seg ett glass med vin eller noe sånt, da kjører jeg.

[Førstemann]

Han kjører for det meste, med mindre han er sliten eller noe. De første årene vi var sammen, var det bare jeg som kjørte fordi han ikke hadde lappen. Han tok lappen som 30-åring, og etter det har han kjørt. Jeg synes det er deilig å slippe.

[Gjest Heartbroken]

Det er litt hipp som happ, men på småturer rundt i bygda er det som regel mannen som kjører, rett og slett fordi han er først ute av dørene og tar med seg bilnøklene på veien.

 

På lengre turer skifter vi ofte på, jeg liker godt å kjøre men kan også sove godt i passasjersetet

 

Det dummeste jeg ser er når kona henter mannen, men må sette seg i passasjersetet Det føler jeg hører til i en annen tid

[Anonym bruker]

Jeg bruker den mest i hverdagen, men skal vi noe sammen så er det han som kjører.

 

 

Jeg kan ikke kjøre med samboer som passasjer, da er jeg redd det hadde klikket for meg. Om noen har sett "Høy på Pæra" med hun Bucket dama, så sitter han og kommenterer ALT! "Du ser vel det treet 150meter borte på det jordet?, Du ser vel at det går folk over veien 300meter vekk?, du kjører for sent\fort\hakkete osvosv.." Jeg er en helt normal sjåfør, men blir jo superstresset med alt maset hans..

 

Anonym poster: 94d367abedf53aa30f881343999aafb5

[Anonym bruker]

Her kjører mannen. Ellers hadde nok folk i bygda fått noe mer å snakke om Jeg liker best å sitte ved siden av og prate uten å tenke på kjøringa.

 

Trives du virkelig i den rollen du har tatt på deg?

 

Liker du å fremstå som et hjelpesløst individ som er fullstendig prisgitt din ektemanns fornuft og styring? Du syns det er ok å innta en rolle som gjør det naturlig at det blir et samtaleemne i bygda om du skulle sitte i førersetet?

 

Er du så usikker som du gir oss inntrykk av? Mener du for alvor at du ikke kan både kjøre OG prate samtidig?

 

 

 

Anonym poster: ad79a5be81ec5c1ff9d7aa9d9dfbdd13

[Gjest fjernet-medlem-1402]

Han liker best å kjøre, jeg liker best å sitte på. Så han kjører og jeg sitter gladelig på.

 

Samme her

[Anonym bruker]

Uten unntak mannen som kjører - selv haaaaater jeg som pesten å kjøre bil. Har lappen, men har ikke kjørt på årevis, får helt angst bare ved tanken... Men må vel før eller siden bare manne meg opp og komme i gang, tror mannen er litt lei av å være den som alltid kjører. Sukk.

 

Anonym poster: bcbdcd394fb5f85fca001743d07ddef2

[ana baroma]

Vi deler, jeg kjører oftest i fremmede byer siden jeg trives bedre med det. Ellers deler vi på det og liker å kjøre begge to.

[Anonym bruker]

Det spørst hvilken bil vi kjører. Kjører vi min bil er det jeg som kjører. Kjører vi hans er det han som kjører. Som regel kjører vi min bil, siden den har plass til barnevogn. Det er noen unntak, men beklageligvis stoler jeg ikke helt på kjøringen til mannen. Blir ofte opptatt av tlf, kutter svingene på en farlig måte og er ikke alltid oppmerksom nok synst jeg.

 

Anonym poster: 1ae6a5a6ba6fd980dc0705b4cfefe281

[TPK]

Mannen min har vært yrkessjåfør, og "takler ikke" å sitte på når andre kjører. Sitter og tramper i gulvet der hvor han tror bremsen er, hehe... Så jeg kjører bare når han ikke er med, eller hvis han har drukket. Passer meg fint egentlig, jeg synes det er mye mer avslappende å sitte på

[Gunner]

Han kjører alltid, jeg har ikke lappen.

[blå2010+rosa2013]

Jeg har nesten nettopp fått lappen, så skal vi noe sammen er det han som kjører. Er ikke så glad i å kjøre på vinterføre.

[Anonym bruker]

Mannen kjører hvis jeg får bestemme:-)

Jeg kjører hvis han vil ha et par øl, eller hvis han er sliten og redd for å sovne bak rattet.

Sjeldent i hvert fall. Men jeg kjører jo daglig bil uten ham:-)

 

Anonym poster: eab7ccfe76175c53b3b27f064a4ff6c8

[L-8]

Han kjører. Han er voldsomt kritisk til andre trafikanter, så når jeg kjører tar jeg fram trassungen i meg;)

 

Han liker bedre å kjøre enn å sitte på, da, mens for meg spiller det liten rolle. Men jeg liker ikke at han forteller meg hva jeg skal gjøre, da liker jeg mye bedre å kicke på ham, hihi. Vanligvis kicker jeg mest på kickinga hans.

 

Anonym poster: c3b439ea687a3081bf077d6ef433ac1f

 

Her kjører jeg stor sett, av akkurat samme grunn ;-) Han ble lei av mas og klaging fra meg når han kjørte, så fant ut at han like godt kunne ta det rolig i passasjersetet ;-)

[Anonym bruker]

Vi liker begge å slappe av i passasjersetet, så her prøver vi å dele ca. jevnt på kjøringen :-)

 

Anonym poster: 8b36b3be81a56258e7657e0a545f3ca6

[Anonym bruker]

Han kjører. Jeg hater å kjøre bil, og han slapper uansett aldri helt av når han sitter på med andre. Har kjørt noen ganger hvis han har hatt lyst å drikke litt vin til en middag eller noe, men ender ofte med taxi i så fall.

 

Anonym poster: b709a4bdc236f7116977457a2e868228

[Trestammen]

Jeg kjører nesten alltid her i huset :-D

[Ennai]

Han kjører av den gode grunn at jeg ikke har førerkort;-) jeg har det heller ikke travelt med å få lappen da jeg hater å kjøre bil:-P

[Anonym bruker]

Til hverdags sykler jeg og han kjører (har med avstand til jobb å gjøre)

Ellers så kjører nok han også mest. Rett og slett fordi jeg har en skade og må hvile. Det gjør jeg mens han kjører (legger ned seteryggen).

 

MEN skal vi på langtur - deler vi på det. Når frøkna trenger underholdning setter han seg bak til henne og jeg kjører (jeg blir så fort bilsyk)

 

Jeg har ingen problemer med å kjøre hvor som helst. Enten det er med liten eller stor bil eller med mc.

 

Anonym poster: 4b0990739077c63122f753b91b5e737e

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Da jeg bodde sammen med faren til barna var det alltid han som kjørte. Og det passet meg egentlig veldig bra.

 

Det var jeg som kjørte familiebilen til daglig så det var jeg som hadde nøkkelen på knippet mitt. Hendte jeg satte meg i førersetet om jeg var før han ut døra. Men da åpnet han bare døra og viftet meg vekk.. hehe..

 

De eneste gangene jeg kjørte var hvis han hadde drukket..

[what a drittkjerring]

Det er ofte tilfeldig. Hvis vi har med ungene og en av oss fester de sniker den andre seg foran rattet:) Eller hvis en driver og tekster på vei til bilen blir det automatisk den andre som kjører. Vi har begge null toleranse for mobilbruk i bil. Vi har handsfree liggende i bilen hvis man absolutt MÅ ta en telefon der og da men det skjer i praksis aldri.

Om vi skal på lengre turer(typ 1 time++) ender det alltid med at mannen kjører. Aner ikke hvorfor:)

[Elsker livet]

Her kjører mannen. Ellers hadde nok folk i bygda fått noe mer å snakke om Jeg liker best å sitte ved siden av og prate uten å tenke på kjøringa.

Trives du virkelig i den rollen du har tatt på deg? Liker du å fremstå som et hjelpesløst individ som er fullstendig prisgitt din ektemanns fornuft og styring? Du syns det er ok å innta en rolle som gjør det naturlig at det blir et samtaleemne i bygda om du skulle sitte i førersetet? Er du så usikker som du gir oss inntrykk av? Mener du for alvor at du ikke kan både kjøre OG prate samtidig? Anonym poster: ad79a5be81ec5c1ff9d7aa9d9dfbdd13

 

Jeg trives i rollen uten tvil. Jeg er ikke spesielt hjelpeløs eller usikker. Jeg har et godt selvbilde og god selvtillit. Såpass at slike nedverdigenede spørsmål du stiller ikke går inn på meg.

 

Jeg kan selvsagt kjøre og prate samtidig, men jeg foretrekker å sitte på. Syns det er avslappende og koselig. Jeg kjører bil noen timer hver eneste dag i forbindelse med henting og brining, og er mer nok fornøyd med det.

[Anonym bruker]

Han kjører mest,men jeg insisterer på å kjøre mange ganger fordi jeg er like flink til å kjøre som han! Mest for å irritere han,da. Han hater å sitte på..

 

Anonym poster: c91fc21d22599f2b28b379c0fcb99145

[Miamimom]

Vi har hver vår bil i hverdagen, men i helger og hvis vi skal på hytta o.l kjører han som regel :-)