Hva feiler det meg? Er dette sosial angst?

[Anonym bruker]

Jeg er utrolig sosial, elsker å være sammen med mennesker, prate og lytte. Jeg drar ofte på besøk og vil alltid hente og levere ungene i barnehagen, for da møter jeg så mange andre og kan skarve litt. Jeg er åpen og ærlig og jeg rett og slett elsker å small talk. Jeg ser meg selv som en positiv og blid person, jovial og med masse selvironi og humor.

Men så over til problemet. De siste to årenehar det utviklet seg en slags usikkerhet, ikke når jeg er sammen med folk, men år jeg kommer hjem. Da går jeg igjennom ALT jeg sa og hvordan jeg sa det. Og da kan jeg få helt panikk og tenke at de kanskje fikk feil inntrykk av noe jeg sa, at jeg virket sånn eller sånn eller sånn...

Tankene kverner og jeg har bare lyst til å møte de samme folka igjen for å "rette" på det jeg et sa.

Dette gir ingen mening, da jeg stort sett både blir godt forstått og sier da helt

"normale"ting.

Jeg får rett og slett angst ETTER jeg har vært sosial...

Utrolig slitsomt. .

Og Merkelig. Jeg har aldri hørt om dette før.

Noen som kjenner seg igjen eller som har hørt om noen?

Dette startet da jeg fikk barn forresten..og blir igrunn bare verre og verre..

 

 

Anonym poster: 57c602d9e568dfdcece3b4408d00236a

[Anonym bruker]

Kjenner meg veldig igjen i panikken og tankene etterpå ja, men jeg har også angst på forhånd og mens det pågår. Så om det er sosial angst når det bare er etterpå, det vet jeg ikke.

 

Anonym poster: ac5f29187ff01292f7f3a5b7ca7e755b

[Anonym bruker]

Må bare presisere at med "bare" etterpå, så mener jeg ikke å bagatellisere det. Jeg synes det er den desidert verste delen...

 

Anonym poster: ac5f29187ff01292f7f3a5b7ca7e755b

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen i dette. Det er nok en form for sosial angst.. Har ingen råd til deg dessverre... annet enn å fortsette å være sosial, prate osv. forsøk å ikke la disse tankene begrense deg for mye - da blir det bare verre!

 

Anonym poster: a5b25887c163da96e932fa5199030b23

[Mineto]

Prøv å tenk at det du sier er akkurat like viktig som det den du prater med sier. Med andre ord; du er ikke viktigere, blir ikke lagt mere merke til - folk merker ikke dine ord!

 

Går du selv igjennom hva samtalepartneren sa, ord for ord? Setning for setning?

 

Skikkelig selvsentrert er du Du er "glemt" i det du sier hadet.

Endret 21. november 2012 av Mineto

[Mikkemafian]

Jeg er helt lik deg! Det har kommet snikende de siste årene, og jeg tolker meg i hjel...

[Mikkemafian]

Prøv å tenk at det du sier er akkurat like viktig som det den du prater med sier. Med andre ord; du er ikke viktigere, blir ikke lagt mere merke til - folk merker ikke dine ord!

 

Går du selv igjennom hva samtalepartneren sa, ord for ord? Setning for setning?

 

Skikkelig selvsentrert er du Du er "glemt" i det du sier hadet.

Fantastisk bra svar!!