Gå til innhold

Hvordan skal jeg ta dette på best mulig måte?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Vet ikke hvordan jeg skal gripe dette an... 5 åringen har en tendens til å "låne" andres ting i bhg. for så å si at det er hans.

De andre barna oppfatter dette som stjeling, så klart...

 

Han vet så godt, å han kan fint fortelle hva som er lov å hva som ikke er lov. Derfor skjønner jeg ikke dette.

 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal ta dette, å jeg er jo livredd for at han skal få "stjele"stempel, å veldig redd for hvordan jeg legger det frem. For jeg vil jo ikke få han til å føle at jeg stempler han som noen tyv.

 

Han fant en gjenstand i bhg. i dag til morgenen. Jeg sa han skulle la den ligge. Når jeg kom hjem i stad så fant jeg den lille tingen i sekken. Jeg vet ikke om det er den samme som lå i bhg. Men han sier han ikke vet. Når jeg spør om den bare datt ned i sekken så sier han ja....

 

Hvordan tar jeg dette på best mulig måte? Jeg vil kalle det en mellomting av å ta/låne uten å spør. Det er ikke greit, å det vet han så godt!

 

Han er en godt likt gutt i bhg. Vil ikke at dette skal ødelegge noe for han... At de andre barna trekker seg unna tilslutt..

 

Anonym poster: b98a2b98e6f42e98b718a2bf99feadb8

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg hadde gjort det krystallklart for han at dette ikke er greit! Er han stor nok til å lære litt om fenglsel og tyver?

 

Og om ikke det hadde fungert, hadde jeg lært han ved å stjele tingene hans? Så han ser hvor lite moro det er og ikke finne igjen sakene sine..:P

 

Anonym poster: 717f82fdda37efaeca620c38745bff22

Skrevet

Dette er jo å stjele, og det må du fortelle han. Hvis ikke du hadde oppdaget tingen, så haddeden jo automatisk blitt hans. Plutselig en dag er det ikke bare i bhg dette skjer. Ikke pakk det inn, det han gjør er å stjele, og det er ikke greit.

Skrevet

Om et av de andre barna i barnehagen hadde tatt noe som tilhørte mitt barn, hadde jeg ALDRI kallt det for å stjele. Hadde ikke kommet på det en gang.

 

Anonym poster: bbe9b2a9982b2c4aa4ac53d6f0d2b30f

Skrevet

Om et av de andre barna i barnehagen hadde tatt noe som tilhørte mitt barn, hadde jeg ALDRI kallt det for å stjele. Hadde ikke kommet på det en gang.

 

Anonym poster: bbe9b2a9982b2c4aa4ac53d6f0d2b30f

Hva ville du kalt det da?

Skrevet

Som sagt så er jeg ikke 100 % sikker på tingen i dag. Det gjaldt 1 kr. De kan jo ha lekt med den eller noe slikt. Så jeg kan jo ikke påstå noe, å ta han for akkurat det heller. Penger ligger og slenger hjemme, å han går aldri å snoker på noe hjemme. Hverken penger eller godis.

 

Jeg vil ikke kalle han tyv, jeg må ta dette på en litt roligere måte føler jeg. Men jeg kan fortelle han at vennene hans tror han stjeler. Prøver å fortelle hva de andre føler rundt det..?

Han vet jo selv hva han ville følt..

 

Æsj, denne var ubehagelig.. Det var førskolelæreren i bhg. som gjorde meg oppmerksom på det. Men hun sa også at jeg ikke måtte legge for mye i det. Samt at de kunne ha noen øvelser i bhg. rundt hvem som eier hva og slikt.

 

Takk for svar!

 

HI

 

Anonym poster: b98a2b98e6f42e98b718a2bf99feadb8

Skrevet (endret)

Begrepsforståelsen er kke lett når de er så små, og det spiller forsåvidt ingen trille hva det kalles. Poenget er at det ikke er lov! Hold fokus på det du.

 

Jeg hadde en "låner" her en periode også. Det som til slutt fikk satt en stopper for det hele var når jeg var lite pedagogisk og la det fram på denne måten: Tyver stjeler og kommer i fengsel, for det bestemmer politiet. Å låne noe uten å spørre om lov er det samme som å stjele. Oooog..., hva skjer med de som stjeler? Jo, da sier politiet at de er tyver og må i fengsel.

 

Ble igrunn ganske så bråstopp med den "låningen":

Endret av humlesurr
Skrevet

Takk for svar og tips humlesnurr! Det skal jeg si..

 

Anonym poster: b98a2b98e6f42e98b718a2bf99feadb8

Skrevet

Jeg vet ikke hva du skal si til gutten din, men det du i allefall må gjøre for hans skyld er å sørge for at tingene blir gitt tilbake når du oppdager det. De andre barna merker godt når tingene deres blir borte, og det er vondt når det skjer.

 

Søsteren min hadde dette problemet med ene venninnen til datteren hennes. Hver gang hun hadde vært på besøk så forsvant det ting, og datteren fant dem igjen når hun var på besøk hos venninnnen. Dette ble forsøkt tatt opp med moren, som bare blåste det vekk og sa at hennes datter sikkert hadde en som var helt lik...

 

Det gikk så langt at denne jenta nå ikke er velkommen i min søsters hjem, fordi det var så vondt for datteren hennes å miste tingene sine hele tiden, selv om hun likte godt å leke med jenta ellers. Veldig synd, og kunne vært unngått med en annen holdning fra foreldrene.

 

Anonym poster: 8b41a058d169acba3b6365398f9541c7

Skrevet

Hvorfor kan du ikke kalle det stjeling da, det ville jeg gjort.

 

Om man tar ting uten å spørre først er det stjeling, men om man spør først og får lov, da heter det å låne. De må jo forklares forskjellen på de to tingene.

 

Å stjele er ikke lov!

Å låne er helt greit, men da må vi spørre først!

 

Anonym poster: 6a3f85c62edd3f6028187b536826db75

Skrevet

Jeg ville spurt han om hva som er grunnen til at han gjør det, og prøvd å forklare hvorfor man ikke bør ta andre sine ting. Jeg ville ikke stemplet han som tyv, men pratet rolig om det, og evt lukke med en premie om han er flink til å slutte med det.

Skrevet

Jeg har selvfølgelig forklart og forklart. Han vet forskjellen så godt!

 

Dette skjer "bare" under ta med dag i bhg. Aldri når han er på besøk o.l. Men det er selvfølgelig fortsatt ikke greit. Jeg vil ha en slutt på det.

Det som skjedde i dag aner jeg ikke 100 %.

 

Men ikke gjøre det større enn det er, tilogmed hun i bhg. ba meg se det an. Ta noen øvelser med han.

 

Takk for svarene! :)

 

Anonym poster: b98a2b98e6f42e98b718a2bf99feadb8

Skrevet

Jeg husker jeg stjal leker fra barnehagen når jeg var på den alderen, små ting som playmobilfigurer eller småutstyr til playmobil. Ting jeg veldig gjerne skulle hatt hjemme, og jeg visste godt at det var å stjele når jeg tok det med meg. Men hadde heldigvis en våken mor som oppdaget nye ting i leken fort, fikk da beskjed om å levere det i bhg neste dag. Og jeg måtte selv fortelle at jeg hadde tatt det med meg, var ganske flaut husker jeg og sluttet ganske fort.

Skrevet

Sønnen min må også levere det tilbake, selvfølgelig! Jeg ser med en gang om en lekebilen ikke er hans (bare biler som regel, enda han har sikkert 100 selv).

 

Nå har vi snakket mye sammen i kveld. Jeg har sagt at jeg blir lei meg over slik oppførsel, å jeg har forsøkt å sette han inn situasjonen om den var omvendt. Fått høre hva han tenker om noen hadde tatt hans ting.

Han var ganske stille i dag. Så når han skulle legge seg spurte jeg hva han tenkte på. Da sa han at han skulle slutte å ta ting sånn at de andre trodde han stjal.

 

Har dialog med bhg. Så håper jeg at vi får plukket av han denne uvanen rimelig fort. Vet hvilken situasjon det skjer i, så holder øynene åpne. Han har aldri tatt noe ved andre anledninger.

 

Takk for svar! :)

 

Anonym poster: b98a2b98e6f42e98b718a2bf99feadb8

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...