Jeg misliker egne katter veldig!!!

[Anonym bruker]

Har hatt dem i flere år, er det vanlig å ønske dyra sine dit peppern gror når man har fått barn? Det er hår OVERALT, skitne fotspor og vi kan ikke legge fra oss babyen noe sted uten at det er spor etter kattefaen. Vippestoler, vugger, senger og stellebord / matte må dekkes til for faenskapet legger seg i det for et godt ord. Bilstolen er også et yndet sted for pelsdottene. Og alle tepper til babyen må gjemmes i skapet. Som deg også hender de klarer å åpne og legge seg oppi.

Jeg kaster dem ut så fort jeg får sjansen, men da står de utenfor døra og skraper og mjauer høyt.

 

Er de inne så mjauer de støtt da og. Jeg er så lei!!! Samtidig føler jeg meg litt ond som tross alt skaffet dem en gang i tiden.

 

Anonym poster: dbfb2edd78264622752960beec809e95

[Anonym bruker]

Nå få du kjenne på hvordan naboene dine og alle andre kattenaboer føler det hele tiden.

 

Anonym poster: 121f7e9c26752edf98ff7209bb4cd71f

[BikkjeBisk]

Du kan jo vurdere et annet hjem? Det er jo ikke en akkutt situasjon så du kan jo bruke litt tid. Hverden du eller dyrene har det jo bra når du er så sint på dem. Eller som de gærneste dyreelskerne ville sakt; "Katta var der først, så omplasser babyen istede!" Men altså, ikke hør på de gærnekattedamene

[Anonym bruker]

Nå få du kjenne på hvordan naboene dine og alle andre kattenaboer føler det hele tiden.

 

Anonym poster: 121f7e9c26752edf98ff7209bb4cd71f

 

Jeg forstår utmerket godt de som ikke liker naboens katter jeg. Men nå bor vi så langt ut på landet at vi ikke har noen naboer som kattene mine kan plage, så akkurat det trenger jeg ikke ha dårlig samvittighet for.

 

HI

 

Anonym poster: 280a199fcc871b68d17ea4e9029e0f2a

[håperpåvinterbarn]

Da jeg fikk barn hadde jeg det slik med mine to hunder. De irriterte meg utrolig mye! Jeg var absolutt ikke slem med dem på noen måte, men de høyt elskede hundene mine ble plutselig bare i veien hele tiden. Det gikk over da babyen var 6 mnd. Nå er ungen og hundene perlevenner og jeg ser fordelen med å ha dyr som barna kan vokse opp sammen med. Jeg tror instinkter mitt om å beskytte babyen den første tiden var så sterkt at alt som "var i veien" irriterte meg grenseløst;). Håper dine følelser ovenfor kattene også retter seg med tiden . Ellers er det jo lov å finne nye hjem til dem

[Anonym bruker]

Har hatt dem i flere år, er det vanlig å ønske dyra sine dit peppern gror når man har fått barn? Det er hår OVERALT, skitne fotspor og vi kan ikke legge fra oss babyen noe sted uten at det er spor etter kattefaen. Vippestoler, vugger, senger og stellebord / matte må dekkes til for faenskapet legger seg i det for et godt ord. Bilstolen er også et yndet sted for pelsdottene. Og alle tepper til babyen må gjemmes i skapet. Som deg også hender de klarer å åpne og legge seg oppi.

Jeg kaster dem ut så fort jeg får sjansen, men da står de utenfor døra og skraper og mjauer høyt.

 

Er de inne så mjauer de støtt da og. Jeg er så lei!!! Samtidig føler jeg meg litt ond som tross alt skaffet dem en gang i tiden.

 

Anonym poster: dbfb2edd78264622752960beec809e95

 

Jøss, begynte å lure på om jeg hadde skrevet et innlegg som jeg hadde glemt.

 

Her går kattene oss også på nervene etter at babyen kom. Som du sier alt må dekkes til av bilstoler,vogner, sengr osv for kattehår og enda verre kattespy dukker opp overalt. De skriker så babyen våkner osv.. Utrolig slitsomt.

 

Allikevel mener jeg at når en skaffer seg dyr så har en jo påtatt seg ansvaret for dem selv om det blir slitsomt når en får barn.

 

Føler vi er litt fritatt fra det ansvaret da vi har tatt over kattene fra noen som har gjort den tabben før oss. "Hvis ikke dere tar dem avliver vi dem" Så da tok vi dem da og har hatt dem i 6 år, og hvis det ikke roer seg snart (tenker overgangen til småbansfamiie har vært tøff for dem også) så må vi kanskje vurdere hva vi gjør med dem.. De begynner å bli gamle og hatt mange fine år hos oss som dem ikke ville hatt hvis vi ikke hadde overtatt dem.

 

Kjenner meg også igjen i det sommerfugl skriver om at babyen er første prioritet og en vil beskytte babyen.

 

Anonym poster: c2c1096027ed56809c939b2861b1024d

[Anonym bruker]

Går utifra at du lærte kattene før du fikk barn at det ikke er lov å gå på borde og kjøkken benken, vel det er fullt mulig å lære katten at det ikke er lov å ligge i babyen sine ting.

Lag en kurv med ett godt teppe til hver av kattene, og hver gang de legger seg i babyen sitt sier du at der skal de ikke ligge og legger de i sin kurv. Funka her på en 5år gammel sær katt.

Majuinga derimot er det litt vanskligere med, har ikke hatt det problemet selv.

 

Anonym poster: 9d436d1ff4385dba92762ee7d1bf0a83

[Anonym bruker]

Kanskje kattene dine er så slitsomme siden de får lite oppmerksomhet?? Katten vår mjauet veldig i starten når vi fikk baby, men så begynte vi å kose en del med den på kveldstid når vesla hadde lagt seg. Da sluttet "atferdsproblemen" til katten...

 

Den var nok usikker på sin posisjon i familien eller noe lignende

 

Anonym poster: 5d6b32fe6c9d9274c52d002e2ebfcc9e