Gjest amandine Skrevet 20. november 2012 #1 Skrevet 20. november 2012 (endret) ..min kjære ville poet, kamikazebarnet, ligger i senga og vrir seg. Mammaen prøver å foreslå soving, eller i det minste ro. Kamikazebarnet svarer: Mamma, jeg ligger her og hører regnet og vannet synge, jeg. Da sovner jeg.Og fossen synger lavt bak. Regnet synger tynt på taket. Det er jo fint,mamma, er det ikke? Jeg er glad i rommet mitt som har så fin sang. Og han er jaggu bare fire år, akkurat såvidt. Jeg må jo være verdens heldigste mamma, tenk om jeg hadde vært så god på planlegging at han ikke hadde blitt født? Endret 20. november 2012 av amandine
Dini Skrevet 21. november 2012 #4 Skrevet 21. november 2012 Åh, koselig <3 En fremtidig stor poet ? ^^,
bIomstre Skrevet 21. november 2012 #5 Skrevet 21. november 2012 Skjønnasen! Hurra for dålig planlegging
Studine mevik Skrevet 21. november 2012 #7 Skrevet 21. november 2012 Enkelte ting i livet skal ikke planlegges.
Gjest Mentha Skrevet 21. november 2012 #8 Skrevet 21. november 2012 De beste tingene i livet er de som ikke planlegges
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå