Jeg er kjempe ulykkelig i dette forholdet!! Hjelp! :(

[Anonym bruker]

Jeg har vært sammen med denne mannen i 4 år. Virker som om han har null respekt for meg.... Jeg har tatt han i å være utro MANGE ganger. Sexprofiler, forhold med andre på falske facebook-kontoer, nedlastet porno på tlf, skype-konto for nettsex... you name it.

 

Itillegg juger han til meg om ALT! Han jobber veldig mye, og prioriterer alt annet enn meg og barnet vårt. Ja, vi har til og med ett barn sammen på 2 år.

 

Og enda værre, han er til og med kriminell. Men han er så jævelig manipulerende. Det har vært slutt mellom oss utallige ganger, men jeg er så svak, og har ganske dårlig selvtillt, så jeg tar han tilbake hver gang. Nå orker jeg ikke mer!!

 

Problemet er at bare at: Jeg klarer ikke å gå ifra han Hva gjør jeg nå?

 

Anonym poster: 5bacd292af3de68610ed2a753bf7c20b

[Gjest eelis+kian ♥]

Du er nå ganske dum, også.

 

Søk hjelp hos venner eller familie. Så tar du med deg ungen og drar.

[Februargullet2013]

Du bør gå fra han,både for din og sønnen din sin skyld. han er utro og ikke grei, og ikke bra selskap for et barn

[Catlady]

Dum er du ikke, men fullstendig overkjørt og manipulert !!! Få hjelp, gjerne profesjonell !!

[*SommerFrisk*]

Forstår at det nok er kjempevanskelig, selvom det for mange virker som den lettest tenkelige leken..................(!!)

 

Kan jeg få anbefale deg en bok som jeg leste, en gang da jeg var i et forhold med en såkalt misogynist. Boken heter "menn som hater kvinner, og kvinner som elsker dem".

-Den lærte meg noe veldig viktig og var årsaken til at JEG klarte å forlate mannen det gjalt. Jeg er lykkelig for den. Den ble gitt til meg av nær person, som selv hadde hatt bruk for den.

 

Ellers tenker jeg at du også burde få hjelp av noen professjonelle, som kan gjøre det klart for deg HVORFOR det er så vanskelig å gå, når alt tilsier at en burde ta beina på nakken og løpe.

 

Da jeg en gang i tiden fikk hjelp til å innse <hva det var, som gjorde at hjertet banket for gale menn> , så var jeg bevisst det, og bestemte meg for at neste gang jeg kjenner hjertet banke for noen, så er han mest sansynlig ikke god, og jeg snur meg og går en annen vei. Og det gjorde jeg. Holdt fast til drømmen min om et lykkelig og langt liv, med en snill god og herlig mann, som jeg er så heldig og ha, og ha hatt i MANGE år.

 

Lykke til! <3

[Anonym bruker]

Denne mannen fortjener ikke deg. Du må gå videre, det er til det beste for deg og barnet ditt. Ikke la han vokse opp i et hjem hvor mor og far har et slikt forhold.

 

Anonym poster: e838675a860a7727a71eeaff31d7d640

[CarmaCameleon]

1. Snakk med noen du stoler på, skap et nettverk som kan hjelpe deg. Venner? Familie? Det er viktig å ha mange i ryggen når du skal ta en avgjørelse som denne.

 

2. Dra der ifra. Jeg håper du har et sted du kan sove, hva med foreldre eller søsken? Be den du drar til om å ikke gi deg telefonen din (for å kontakte ham eller se om han har skrevet eller ringt til deg). Dette må selvsagt være en person du stoler på, og som ikke "knekker" og gir deg telefonen din tilbake.

 

3. Tenk over alt det positive ved å gå fra ham. Skriv ned de negative sidene med ham, hvorfor du gjør lurt i å være singel (og etterhvert finne en annen, som garantert kommer til å dukke opp en eller annen gang i livet ditt!) og lignende. Les dette så ofte du trenger det, og skriv ned mer jo fort du kommer på noe.

 

4. Skriv ned de gode kvalitetene hans, hva som gjør at du vil tilbake til ham (noe som er helt normalt, selv om han er en idiot). Tenk over disse grunnene, og argumenter imot. Eksempel på dette er at du ikke liker å sove alene; når du argumenterer imot dette kan du skrive at det er deilig å ha hele sengen for deg selv, du slipper spark i ryggen og du kan bevege deg fritt i hele sengen.

 

5. Skap deg ditt eget liv. Gjør noe sammen med venner, kom deg ut, spis på kafè, meld deg på kurs eller hva som helst annet. Poenget er at du (selv om du i teorien vet det) skal bevise for deg selv at du kan ha det både trivelig og gøy uten ham.

 

Jeg håper du kommer deg ut av dette forholdet, jeg unner virkelig ingen å gå igjennom noe slik som det du gjør. Og ja, jeg vet hva du går igjennom.. Stor klem til deg!

[Anonym bruker]

Du er nå ganske dum, også.

 

Søk hjelp hos venner eller familie. Så tar du med deg ungen og drar.

 

Hvis du tror det er så lett å bare ta ungen med og flytte er det nok du som er dum!

 

Anonym poster: 86cd4cb2ec0cd980b490adb757739f15

[Gjest eelis+kian ♥]

Du er nå ganske dum, også.

 

Søk hjelp hos venner eller familie. Så tar du med deg ungen og drar.

 

Hvis du tror det er så lett å bare ta ungen med og flytte er det nok du som er dum!

 

Anonym poster: 86cd4cb2ec0cd980b490adb757739f15

 

Hehe..

[Anonym bruker]

Kjære deg!

Det høres ut som om d beskriver eksen min. Jeg lå hver kveld å drømte at han skulle forlate meg eller faktisk også dø, fordi jeg følte meg så fanget og så ingen vei ut. Han var til slutt utro og valgte henne fremfor meg, det som overasket meg var at jeg reagerte med stor sorg når det først skjedde, og tryglet han om å velge meg fremfor henne, noe han heldigvis ikke gjorde. Jeg kom meg igjenn og var glad for at det som skjedde skjedde. Men nå vil han ha meg tilbake og jeg må ta den kampen jeg var så redd for mens vi var sammen, med trusler, blomster, hatmeldinger, kjærligheterklæringer om hverandre. Jeg greier heldigvis å stå imot denne gangen mye pga barnet vårt, fordi jeg vil ikke at han skal vokse opp med denne mannen som forbilde, eller at han skal måtte ha det så ustbilt med foreldre som gjør det slutt blir sammen igjenn, gjør det slutt og ja.Slik har det vært før vi fikk barn, jeg har som deg alltid tatt han tilbake. For jeg VET at om jeg tar han tilbake er det ikke noe som kommer til å vare. Derfor kan det likegodt være over for alltid nå som en annen gang. Det jeg prøver å si er kanskje at: ikke vent på at han skal gå, ikke sløs bort mer tid på han, gå nå mens barnet deres ennå er så liten at han/hun ikke ennå forstår noe særlig av hvordan ting er. For kampen med denne mannen din kommer du helt sikkert til å måtte ta en gang uansett, for slike menn er så ustabile at de ikke greier å stå ved en avgjørelse uansett.

Det er jævli å leve med psykisk terror, humørsvingniger, en som aldri ser deg, tar hensyn til dine behov, truer, rett og slett kun tenker på seg selv bortsett fra om han vil oppnå noe for seg selv eller trenger deg til noe..da kan han late som at han bryr seg for å få det, når han har fått det er det tilbake til det samme gamle.

Jeg er ikke helt kvitt han enda, er usikker på om jeg noen gang blir det...for han lar meg ikke være i fred. Men jeg vet at jeg gjør det riktige, jeg vet at det blir bedre for det er det allerede. Men det er virkelig tøft, for selv nå når han holder på som verst tar jeg meg selv i å savne han og å tvile, det er vanskelige følelser å akseptere, at en savner en som kun vil deg vondt og som aktivt jobber for å gjøre livet mitt til et helvete! Jeg greier å overse dette savnet og prøver å minne meg selv på alt det vonde han har gjort og sagt, og se det som det det er et psykisk spill fra han sin side der mine følelser er brikkene. Han har styrt meg i så mange år, mange nok år nå!

Håper du velger å gå, for din skyld og barnet deres som fortjener å lære hva ekte kjærlighet er.

Jeg gleder meg til å oppleve ekte kjærlighet, etter at jeg har vunnet denne kampen.

Lykke til. Klem fra en som forstår.

 

 

 

Anonym poster: 43d823b90acae6d8a83baa9aa6051461

[Anonym bruker]

dytt

 

Anonym poster: 43d823b90acae6d8a83baa9aa6051461

[er det muuulig]

desverre er det jo ingenting vi her inne gjør eller sier som kan gjøre til at du kommer til å gå fra han...du er jo tydelig klar over hans manglende respekt for deg.....men hvordan kan han ha respekt for deg...om du ikke selv har respekt for deg???

han har jo "tillatelse" fra deg til å behandle deg som regelrett DRITT!

 

dame....du må sette deg ned...å tenke gjennom hvordan DU behandler DEG....du er verdt mer enn hvordan både DU og HAN behandler deg! noe som i aller høyeste grad går utover barnet ditt!

 

og for å virkelig sette det på spissen.....DU vet han er blitt kriminell....noe som kan være grunnlag for en bekymringsmelding til BV.

 

hvem setter du høyest i verden? tipper du vil svare barnet ditt??

i så fall så må DU begynne å prioritere deg og ditt barns fremtid slik at du FAKTISK kan gjennomføre å få fortsette å prioritere ditt barn som høyest i verden!

 

ta deg sammen! DU må gjøre noe med situasjonen! gå fra han!! slå av tlf for en periode! kontakt bv. og politi om nødvendig og sifra at du går fra han og kommer til å slå av tlf evt. ta med barnet bort en periode til du klarer å skjønne at du KAN leve uten han! slik at du ikke blir anmeldt for kidnapping osv...

 

sorry dette ble langt..men jeg føler opprikitg med deg! men som sagt...her er KUN DU som kan endre situasjonen! han er verken deg eller barnet verdig!!

[Gjest yrild]

Du går igjen og passer på å ha nettverket ditt klart til å ta imot deg. Bo hos en venninne, eller få noen til å bo hos deg en stund? Eller hos familie?

 

Høres ikke ut som en mann som du burde ha et lite snev av då®lig samvittighet for å forlate...