Anonym bruker Skrevet 19. november 2012 #1 Skrevet 19. november 2012 Som kan være gumor til barnet eller forlover til meg. Dette sårer meg veldig, vil så gjerne ha en nær venninne. Trodde jeg hadde det, men hun viste seg å være falsk og spredde rykter om meg som rett og slett var ondskapsfulle. Hun er gumor til mitt første barn, men vi har ikke kontakt lengre. I tillegg sliter jeg med sosial angst, så jeg får ikke så lett venner. Går til psykolog for å få hjelp ned angsten pluss en annen diagnose som setter mye stopper for meg sosialt. Måtte bare få det ut, tærer veldig på meg. Tenker på det hver dag, spesielt nå under planleggingen av bryllupet vårt. Andre i lignende situasjon som kanskje har noen gode råd? Anonym poster: 217b1463c8c7df7dcf90f56ad94492a4
Anonym bruker Skrevet 19. november 2012 #2 Skrevet 19. november 2012 Har ikke erfaring med det, vil bare ønske deg masse lykke til! Jeg har selv opplevd noe lignende ift et par venninnner, så vet hvor vondt det kan være. Det er bra du går til psykolog og får hjelp Har du noen hobbyer eller interesser som gjør at du kan være med på et lite kurs eller lignende, noe du kan fra før slik at du ikke føler noe særlig prestasjonsangst? Eller kanskje du kan høre med helsestasjonen om de har noen i lignende situasjon som kanskje er innflytter og søker nye venner? Er det en eller annen du var venn med tidligere som du har tenkt det er dumt dere mistet kontakten? I så fall kanskje du skal prøve å ta kontakt - ikke noe stort, bare si du har tenkt det er dumt dere mistet kontakten og spør om å gå en tur, ta en kaffe eller noe enkelt. Tror du har en fin fremtid foran deg - med bryllup og baby og alt! Anonym poster: 1f39ca9bc492dc8d3a6bfc206ad895a8
mummitroll Skrevet 19. november 2012 #3 Skrevet 19. november 2012 Som kan være gumor til barnet eller forlover til meg. Dette sårer meg veldig, vil så gjerne ha en nær venninne. Trodde jeg hadde det, men hun viste seg å være falsk og spredde rykter om meg som rett og slett var ondskapsfulle. Hun er gumor til mitt første barn, men vi har ikke kontakt lengre. I tillegg sliter jeg med sosial angst, så jeg får ikke så lett venner. Går til psykolog for å få hjelp ned angsten pluss en annen diagnose som setter mye stopper for meg sosialt. Måtte bare få det ut, tærer veldig på meg. Tenker på det hver dag, spesielt nå under planleggingen av bryllupet vårt. Andre i lignende situasjon som kanskje har noen gode råd? Anonym poster: 217b1463c8c7df7dcf90f56ad94492a4 Hvor bor du? :-)
Gjest yrild Skrevet 19. november 2012 #4 Skrevet 19. november 2012 Så fantastisk med mann og to barn :-) Du må fokusere på alt det du har og så får noen på din manns side være gudmor og gudfar denne gangen. Kanskje søsteren til mannen din, eller din søster kan være forlover. Eller dere gjør det uten forlovere. Det eneste dere trenger er to vitner. Du er nok neppe alene om å ikke ha så mange nære venner...
Anonym bruker Skrevet 19. november 2012 #5 Skrevet 19. november 2012 Bor på Helgeland Anonym poster: 217b1463c8c7df7dcf90f56ad94492a4
Februargullet2013 Skrevet 19. november 2012 #6 Skrevet 19. november 2012 Er trist du føler sånn,hadde det sånn før,men har heldigvis gått mange venner i ungdomsårene,men jeg vil ha et vennepar som gudforeldre og resten blir familie. Håper det order seg for deg
mummitroll Skrevet 19. november 2012 #7 Skrevet 19. november 2012 Bor på Helgeland Anonym poster: 217b1463c8c7df7dcf90f56ad94492a4 Litt langt fra Oslo :-(
Anonym bruker Skrevet 19. november 2012 #8 Skrevet 19. november 2012 Så fantastisk med mann og to barn :-) Du må fokusere på alt det du har og så får noen på din manns side være gudmor og gudfar denne gangen. Kanskje søsteren til mannen din, eller din søster kan være forlover. Eller dere gjør det uten forlovere. Det eneste dere trenger er to vitner. Du er nok neppe alene om å ikke ha så mange nære venner... Er veldig glad for at jeg har møtt mannen i mitt liv. En som aksepterer at jeg er litt rar og kan falle litt ut av og til. Tenkte på søsteren min, men det som er med henne at hun har nok med sitt eget liv. Veldig selvopptatt og tar kun kontakt når hun trenger noe Anonym poster: 217b1463c8c7df7dcf90f56ad94492a4
Anonym bruker Skrevet 19. november 2012 #9 Skrevet 19. november 2012 Bor på Helgeland Anonym poster: 217b1463c8c7df7dcf90f56ad94492a4 Litt langt fra Oslo :-( ja, dessverre. Var mye i Oslo før. Men nå som snart tobarnsmor så er det ikke like lett å reise nedover. Anonym poster: 217b1463c8c7df7dcf90f56ad94492a4
♥Nemi♥ Skrevet 19. november 2012 #10 Skrevet 19. november 2012 Jeg er også fra Helgelandskysten:-) Så trist at du ikke har noen rundt deg. Men kan jo hende din søster forandrer seg? Nå vet jeg ikke hva alderen er, eller om hun aldri blir å forandre seg. Enn en av dine tanter og onkler, eller hans?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå