Uff, jeg er nok landets største pyse :(

[Anonym bruker]

Har litt angst, som medfører et stort kontrollbehov. Altså, jeg trenger å vite hva som skal skje og når.

Telefoner og dørklokker er derfor min største fiende.

 

Før klarte jeg ikke å ta telefonen i det hele tatt. Har blitt bedre etter jeg fikk barn, da jeg er veldig ivrig på at dette ikke skal gå utover dem.

Med mindre det er fra barnehagen, helsestasjon eller noen jeg kjenner GODT; så lar jeg telefonen ringe fra seg, søker opp telefonnummeret hvis jeg ikke kjenner det igjen og ringer opp igjen hvis det ser ut til å være viktig.

 

Dørklokka er fortsatt et enormt stort problem.

Før fikk jeg alltid hjertebank, skalv, skvatt så det kom lyder fra meg og sprang faktisk og gjemte meg på et rom.

Men da eldste ble større ville jeg ikke at det skulle smitte over, da dette faktisk er vondt å leve med.

Nå klarer jeg faktisk å bare overhøre dørklokka, selv om jeg fortsatt ofte skjelver en stund etterpå og får det vondt inni meg.

 

Men jeg føler meg så teit som sitter med låst dør og bare åpner den for ventet besøk

 

 

Anonym poster: 4e634d1c53cd822f3275d90963f89db9

[Elsker livet]

Har litt angst, som medfører et stort kontrollbehov. Altså, jeg trenger å vite hva som skal skje og når. Telefoner og dørklokker er derfor min største fiende. Før klarte jeg ikke å ta telefonen i det hele tatt. Har blitt bedre etter jeg fikk barn, da jeg er veldig ivrig på at dette ikke skal gå utover dem. Med mindre det er fra barnehagen, helsestasjon eller noen jeg kjenner GODT; så lar jeg telefonen ringe fra seg, søker opp telefonnummeret hvis jeg ikke kjenner det igjen og ringer opp igjen hvis det ser ut til å være viktig. Dørklokka er fortsatt et enormt stort problem. Før fikk jeg alltid hjertebank, skalv, skvatt så det kom lyder fra meg og sprang faktisk og gjemte meg på et rom. Men da eldste ble større ville jeg ikke at det skulle smitte over, da dette faktisk er vondt å leve med. Nå klarer jeg faktisk å bare overhøre dørklokka, selv om jeg fortsatt ofte skjelver en stund etterpå og får det vondt inni meg. Men jeg føler meg så teit som sitter med låst dør og bare åpner den for ventet besøk Anonym poster: 4e634d1c53cd822f3275d90963f89db9

 

Jeg er litt slik jeg også. Men er nok ikke rammet så hardt. Tar aldri telefonen om jeg ikke kjenner nummeret. Søker det opp og ringer heller tilbake. Dette med dørklokka bekymrer meg ikke særlig, men hadde det rent selgere og diverse andre plagsomme folk på døra hadde jeg nok låst jeg også.