Å bli pålagt et ansvar man ikke vil ha...

[Anonym bruker]

... Jeg skal gjøre en lang historie kort... Vi er 3 søsken. Et som ikke har familie og som feirer jul borte heller enn hjemme, et som kun feirer med vår mor og stefar (aldri med vær far som er alene og uten annen familie enn barna) eller sine svigers, og meg som inviterer og styrer så godt som jeg kan for å få feiret jul med alle på lik linje. Jeg inviterer svigers hvert år og min far og min mor annenhvert år da de ikke vil feire jul sammen. Det søsken som ikke vil feire med vår far er problemet...

 

Dette startet før jul i fjor. Da fant dette søskenet ut at vår far var en idiot av ulike årsaker og det endte med kontaktbrudd, altså har de ikke sett hverandre eller snakket sammen på ca et år. Siden vår far ikke har noen familie (enebarn og døde foreldre fom dette året), må han inviteres et sted for feiring. Det vil si hos meg... Hvert år... Koselig egentlig, men dette betyr jo at jeg ikke lenger kan feire jul med mamma. Pappa har jo ingen andre å feire hos om det ikke blir hos meg og han og søskenet som ikke feirer jul hjemme kan ikke lage mat og vil ikke kunne feire jul sammen uten at det blir dobbel jobb med mat for meg. Men jeg vil så gjerne kunne feire jul med mamma. De to barna jeg har er alle barnebarna hun har og da jeg fortalte at jeg følte at jeg måtte, av samvittighetsårsaker, be pappa i år i stedet for henne, gråt hun og spurte hvor lenge det vil vare. Jeg kunne ikke svare på det.

 

Sitter mye våken om nettene nå som det nærmer seg jul.. Trenger litt tips. Vil ikke at pappa skal sitte alene og vil ikke overstyre valget mitt søsken har tatt, men vil jo kunne feire jul med mamma som er verdens beste og min største støttespiller i livet..

 

Anonym poster: 02de6f85e8bfb479255e1587151c9bc4

[Gjest Miryks]

Ærlig talt, foreldrene dine er voksne! De må da klare å ta seg sammen, og la hva som enn har skjedd i fortiden ligge.

Det går ikke an at du skal utsettes for slikt stress, og nesten bli tvunget til å måtte velge mellom din egen mor og far på denne måten. Jeg ville latt være å invitere noen av dem frem til at de hadde snakket sammen og blitt enige om å te seg som voksne folk.

[Anonym bruker]

Det som er skjedd de i mellom har ikke vært problemet. Det har vært slik at jeg og et av mine søsken har feiret med de motsatt år og det har fungert fint det. Det er bare det at dette søskenet ikke lenger vil ha kontakt med pappa.

At de to som har nye liv og ble skilt for 20 år siden ikke vil feire jul sammen skjønner jeg. Spesielt når en av de ikke vil gi slipp. Pappa er litt sær/spesiell eller hva man skal kalle det, men fortsatt min far.

 

HI

 

Anonym poster: 02de6f85e8bfb479255e1587151c9bc4

[Gjest Miryks]

En vanskelig situasjon, det ser jeg. Men likevel, dette er to voksne mennesker. De burde se hva slags press de setter deg i ved og nekte å tilbringe en dag i året sammen.

[Anonym bruker]

Begynå invitere begge foreldrene dine. De bør ære gamle nok til å vurdere hva de ønsker selv, enten jul sammen eller alene.

 

Uansett er det ikke verdens undergang å feire julaften alene. Jula har mange dager. Det er ikke noe galt i at du er med din mor lille julaften og 1. juldag og din far julaften og andre juledag.

 

Det er heller ikke for mye forlangt at en voksen mann ber om undskyldning om han har gjort noe tåplig, hvis det er det som er problemet.

 

Anonym poster: 609d2c754442b932dfca7f0b737958d3

[3 nøtter til Askepott]

Inviter begge 2 og er det noen dom ikke vil komme så får de bare la være å komme. Min mamma og pappa tålet heller ikke trynet på hverandre, men jeg inviterer alltid begge så får de velge selv om de vil eller ikke vil komme

[Anonym bruker]

Inviter begge to, så får de velge om de vil feire alene eller sammen!

 

Du kan også si til din far at du vil invitere han annenhvert år siden du også vil feire med din mor så får han som den voksne mannen han er ta ansvar for alenejulen sin selv. Han kan gjøre opp og bli venner igjen med det barnet han har kommet ut med, eller han kan finne på noe annet (melde seg frivillig og hjelpe til på en julefeiring for vanskeligstilte e.l.).

 

Men jeg skjønner problemet, vi har svigerforeldrene mine her hvert år. Mannen har to søsken, men ingen av dem steller istand jul så om de to gamle ikke kommer hit blir de sittende alene. Men vi inviterer min mamma også da, selv om de er veldig forskjellige og svigermor faktisk er litt sjalu på mamma så klarer de oppføre seg som siviliserte mennesker og ha en hyggelig julefeiring sammen.

 

Anonym poster: f7d3995518c487b6c3ff19466a1cbe77

[Gjest Mine ♥ ♥ ♥]

Inviter begge to, så lar du valget være opp til dem. De er voksne og bør oppføre seg der etter.

[SmellyCat]

Jeg synes også du skal be begge.

[Anonym bruker]

Hva i all verden spiser din søster og far resten av året når de ikke kan lage mat ?

For noe tull. Din søster og far kan feire sammen. En ypperlig anledning til å lære seg å lage mat. Kanskje du kan gi de et mat lagings kurs i gave.

 

Anonym poster: 652aa569698b45fc50862e3338d21e5f

[nerdybirdy]

Jeg tenker det samme som siste anonym her. Ville alliert meg med det søskenet somikke har "en beef" med papsen. Du kan ikke bestemme at ditt ene søsken skal ha kontakt med deres far, uansett hvor tåpelig du mener grunnen er. Det er et valg ditt søsken har tatt, som er utenfor din kontroll.

 

Det at dine foreldre ikke vil feire sammen, er litt vanskeligere å forstå, dersom det er veldig lenge siden skilsmissen, og siden situasjonen er som den er nå (far alene ect.) Men det er som det er, g du kan jo heller ikke tvinge dem.......(desverre)

 

Er det ikke mulig at annet hvert år feirer ditt ene søsken jul med deres far, slik at du kan feire med deres mor? Evt at far og søsken reiser en ferietur sammen o.l? De kan jo til og med gå på resturant? Da blir "belastningen" litt mer likere fordelt? Jeg ville appelert til dette søskenets samvittighet. Si de akkurat som det er, at du tenker mye på dette, og at du bekymrer deg.

 

Uff. ble langt dette....Masser av lykke til :-)

[Anonym bruker]

Enig med nerdybird egentlig, du kan si til din søster at dere får ta ansvar for pappa annenhver jul.

 

Hva din søster og pappa finner på får da være opp til dem, om de overnatter en natt på høyfjellshotell, går på restaurant, tar et cruise til Danmark eller spiser Grandiosa er ikke ditt problem.

 

Selv om jeg skjønner at du sliter med dårlig samvittighet er faktisk pappaen din en voksen mann og du har flere enn han å ta hensyn til.

 

Anonym poster: f7d3995518c487b6c3ff19466a1cbe77

[4Hjerter]

Be foreldrene dine annen hver jul! De er voksne og klarer fint å feire alene annenvert år.... Du må jo også tenke på barna dine, og hva som er best for din familie!!!

 

Mine foreldre sitter alene i år og furter, siden de ikke er fornøyd med "opplegget" hos oss. De på sin side nekter å innse at vi unge vil innvitere og lage egne tradisjoner for barna våre...

 

Det jeg mener er at det er deres tap at de er så sta. Ikke noe du skal bekymre deg for!:-)

[Gjest yrild]

Det er ingen som har pålagt deg ansvaret... du tar et ansvar som du mener at noen må ta...

 

 

Jeg ville fortsatt som før og hatt annenhver jul med mor og far. Far overlever å se på tv på julaften annethvert år.

 

Dine søsken og dine foreldre er voksne og du kan ikke ta ansvar for dem.

Når dine foreldre ikke vil feire med hverandre og du gjerne vil feire med begge er eneste løsningen at du fortsetter å feire annethvert år.

 

Det å ikke skulle feire med moren din (noe du jo faktisk har lyst til!) fordi faren din krangler med en av søsknene dine er ikke rettferdig for noen...

 

Jeg skjønner ansvarsfølelsen din, men du må tenke på dine barns og dine egne behov også...

[vimsan]

Takk for tilbakemeldinger.

Jeg kan fortsette annenhvert år, men det er så trist å tenke på at pappa skal sitte alene på julaften.. Det søskenet som fortsatt har kontakt er ikke en søster, det er en bror på 18 år. (med fare for å avsløre meg selv).

 

Feiden mellom pappa og det andre søskenet aner jeg ikke hva gjelder. Tror det er snakk om ting som at det ikke fikk bursdagsgave en gang, men jeg har bedt de holde meg utenfor hele opplegget. Det er ikke mitt problem at de ikke blir enige om den gaven ble gitt eller ikke (uten at jeg skal si sikkert at det er det som er greia)

 

Problemet mamma og pappa i mellom er at pappa ikke klarer å forandre seg og ikke ser problemet med at han snakker med mamma om hvor fint de hadde det da de var nygifte. Kjedelig, men som sagt, er han litt sær/merkelig.

 

Jeg er alltid hos mamma lille julaften på julegrøt, da det ikke er noen som har tid til dette julaften. Sa til mamma at hun kan gi barna gavene fra seg da, så blir det i alle fall noe. Hun ble litt i bedre humør av det, så takk for det tipset:) Det gjør i alle fall i år litt bedre. Og da har jeg et år å finne ut noe for julen 2013:)

 

HI

[Anonym bruker]

Dette er et ansvar du faktisk pålegger deg selv, og ikke noe noen har bedt deg om, annet enn din samvittighet. Dine foreldre er vel voksne folk, siden du er voksen? Eller?

 

Du inviterer begge, og kanskje også dine søsken Så får hver og en vurdere invitasjonen, med klarhet i alle som er invitert Da kan ingen klage i ettertid.

 

Her i huset er jeg og barnefar til de eldste bitre fiender. Men på konfirmasjonsdagen til eldste var alle invitert, og nesten alle kom. Til og med farmor og farfar, som hvertfall er bitre fiender Flott dag hvor alle koste seg som best de kunne

 

Det handler ofte om å glemme krigen, og se andre i et litt annet lys. Og for en dag i året skulle det gå problemfritt.

 

Lær deg å bli litt tøffere, og ikke bare tenk med "syns så synd på"-delen av hjernen din For du skal huske at andre behandler deg, slik du lar dem behandle deg. Også i denne situasjonen. Å spille på barnas samvittighet, er sykt i mine øyne.

 

Anonym poster: e117e4ec29dfb96717170ecaf81cf7af

[MrsMilla]

De er voksne og skal behandles som voksne.

 

Enten invitere de annenhver jul som skilte eller begge to hver eneste jul er vel greit?

Eller invitere ingen.

 

Om de har vanskelig for å omgås hverandre får de fikse dette seg imellom, det skal du ikke ta hensyn til.