Mann som aldri orker at ungene har besøk...

[Anonym bruker]

Min mann fikk aldri feire bursdagsselskaper, eller ha besøk med hjem som barn. Jeg hadde en normal barndom (innbiller jeg meg iallefall;)) Han har i dag et anstrengt forhold til sin mor, i hovedsak pga oppveksten.

 

Han sa til meg da eldstemann var liten, at poden SKULLE ha barneselskaper, men at jeg måtte ta meg av det, da han rett og slett ikke visste hva som skulle til. Ikke noe problem i det hele tatt. Jeg har alltid tatt ansvar for disse tingene, organisering og alt, mens han har fått en konkret oppgave som feks være fotograf. Jeg merker at han er stresset på slike dager, men han klager aldri:)

 

Andre ganger i hverdagen, er jeg mer usikker på hva jeg skal trumfe gjennom. Vi har totalt tre barn, dersom alle tre har en venn med hjem, blir mannen superstresset. Dersom de feks har besøk når han kommer hjem fra jobb vet han rett og slett ikke hvor han skal gjøre av seg. Han sier ikke noe til ungene, men jeg merker at han er stresset... Får jo vondt av han, for han liker jo ikke at han er slik...

 

Nå er det søndag, og han sitter og nyter roen med en bok, mens jeg jobber (er lærer, så har mye å gjøre på søndagen...) ungene er ute. Minstemann kommer inn og lurer på om han kan gå inn til en kamerat fordi det bgynnte plutselig å regne kraftig. Jeg sa ja til dette, og mannen begynner skikkelig å stresse. Han trodde jeg sa ja til at de kunne komme inn her. I "min verden" hadde jo ikke dette vært et problem, men han kavet seg skikkelig opp.

 

Er det andre der ute som lever med menn som er slik? Han er jo snill og grei som dagen er lang, men akkurat som han ikke takler støy og bråk fra ungene?? Noen ganger ser han dette tydelig selv, men som som idag, virker det som om han ikke skjønner at jeg ikke blir like stresset? Hvordan løser dere dette?

 

Jeg er ganske overbevist om at det er svigermor som har "ødelagt" han litt i barndommen.....

 

Anonym poster: f737448f9b315aa2e572b2dde6e36a1b

[Elsker livet]

Dette syns jeg egentlig er noe han må lære å takle selv, og han gjør jo det på sitt vis. Men kanskje det hjelper at dere har litt faste avtaler på dette. Noen retningslinjer som hele familien følger, så er det mer forutstigbart.

[Anonym bruker]

Synes det høres ut som han kan trenge proff hjelp til å bearbeide og sette ting litt på plass i hodet jeg, lære seg å slappe av og ta ting som de er uten å stresse seg opp.

 

Selv om han ikke sier noe vil ungene deres snart klare å fange opp disse signalene og det er da de begynner å heller gå på besøk til andre enn å ta med seg venner hjem og det er veldig trist. Dere vil da gå glipp av så mye, bl.a det å bli godt kjent med barnas venner.

 

Dere må jo bare snakke om dette, unger er takknemlige gjester, ingen trenger stresse som vertskap for noen smårollinger, de finner deg tilrette helt selv.

 

Anonym poster: 378357005d7dc5e8c52dc542f130c9c8

[Anonym bruker]

Ta en samtale med han om hva som stresser han og hjelp han å se hva som betyr og ikke betyr noe slik at han ikke stresser like ille men klarer å slappe mer av.

 

Og så bør barna muligens ha noen i huset litt oftere i en periode slik at han kan venne seg til det.

Noen ganger er det bare å gjøre ting mange ganger for å lære seg å senke skuldrene og ikke bekymre seg i situasjonen

 

Anonym poster: 5c08ed18ed3c63f93cca163f50f4bfc0

[bærtæ]

Dette må bare mannen din jobbe med. Hvis ikke ender barna deres opp som din far når de blir voksne! Og det er vel neppe ønskelig?!

[Anonym bruker]

Minner om "nøkkene" til en med aspbergers

 

Anonym poster: 4a13c78d5cad075a8f804e800fda90b4

[Gjest Morn du]

Har han noen gang nektet ungene å ha besøk da?

Ikke pga det ikke passer, men pga at han blir stresset.

 

De merker sikkert at det er noe, og mannen din bør kanskje få hull på byllen?