Allergi, for et styr det blir... (arvelig?)

[Snuppelupp1988]

Min mann er allergisk mot alt som heter dyr (støvet i pels, fjær). Han kan gå på fortauet og fortsatt reagere på hunden som gikk forbi på motsatt side.

 

Han har prøvd alt av medisiner og ingen ting funker + han har astma i tillegg. Han kan få anfall og store stygge utslett på hele kroppen.

 

Hele min familie har dyr, alt fra fugler, ilder, katter og hunder. Så han kan jo ikke komme på besøk. Bare min mor kommer på besøk så må hun ha på klær som ikke har vært i samme hus som ilderen hennes og han reagerer fortsatt...

 

Så i jula blir det å være hos svigers på dagen og så tar jeg med lillegutt til min familie for å spise julemiddag.

 

Så da er full skift av klær og bading når vi kommer inn døra hjemme hos oss selv.

 

Merker at dette er slitsomt i lengden :/

 

 

Noen som har lignende erfaring?

 

Håper ikke lillegutt vil få dette, kan det være fare for det? (skal testes etter hvert siden jeg også var allergisk som liten)

[stinen ♀ ♂ ♂]

Uff, det hørtes ekstremt slitsomt ut:( Har ingen gode råd til deg dessverre. Men jeg skal krysse fingrene for at lillegutt slipper unna alt styret.

 

=)

[Snuppelupp1988]

Takk Krysser alt jeg har selv, for holder med at en er så allergisk... To blir for mange

[Anonym bruker]

Jeg har allergi og det er et styr. Jeg vet hva jeg skal unngå. Men du verden så lite forståelse det er å få i verden for allergi. JEg blir beskyldt for å ikke like dyr (fordi jeg nekter å være i samme rom som dem), jeg blir beskyldt for å være vanskelig, oppmerksomhetssyk.

Allergi er en alvorlig sykdom som i verste fall kan medføre død. Og et er ikke noe folk har forståelse for. Og denne holdninga til folk er utrolig frustrerende.

 

Anonym poster: 3ceab3b82556e51737b1a28ab9e5696d

[Gulosten™]

Har han prøvd allergivaksine...? Hyposensibilisering?

[Snuppelupp1988]

Uff, akkurat som å høre mannen min :/ Mange som ikke trur på han, men fælt å se han når folk ikke tar hensyn... Blir jo reina kjøttkaka stakar...

 

Noe jeg ikke misunner noen

[Snuppelupp1988]

Har han prøvd allergivaksine...? Hyposensibilisering?

 

Han har prøvd alt, ingen ting som funker. Varer kanskje noen uker og så er det tilbake der han startet...

[Snuppelupp1988]

Har han prøvd allergivaksine...? Hyposensibilisering?

 

Han har prøvd alt, ingen ting som funker. Varer kanskje noen uker og så er det tilbake der han startet...

 

Glemte å skrive at han reagerte så sterkt på vaksinen at han måtte avslutte forsøket...

[Anonym bruker]

Min søster på 9 har det sånn. Hun er hyperallergisk og må alltid ha med se epipenn. Kjempe slitsomt. Alle i familien (besteforeldre, tanter, onkler) bortsett fra oss har dyr, så er bare oss hun kan besøke. Det medfører at familiebesøk alltid er hjemme hos min mor, eller hos oss. Hvis vi har vært i nærheten av dyr, må alle klær byttes før vi er med henne.

 

Syns mest synd i henne som alltid må være på vakt og f.eks ikke kan gå i bursdag til de i klassen fordi de har katt. Blir ganske isolert.

 

Anonym poster: af7575b6d00574e9e1469667365f50c1

[Snuppelupp1988]

Min søster på 9 har det sånn. Hun er hyperallergisk og må alltid ha med se epipenn. Kjempe slitsomt. Alle i familien (besteforeldre, tanter, onkler) bortsett fra oss har dyr, så er bare oss hun kan besøke. Det medfører at familiebesøk alltid er hjemme hos min mor, eller hos oss. Hvis vi har vært i nærheten av dyr, må alle klær byttes før vi er med henne.

 

Syns mest synd i henne som alltid må være på vakt og f.eks ikke kan gå i bursdag til de i klassen fordi de har katt. Blir ganske isolert.

 

Anonym poster: af7575b6d00574e9e1469667365f50c1

 

Var ikke klar over at det fantes så sterke allergier før jeg møtte mannen min. Må være tøft og slitsomt å leve med det. Spesielt når man er liten.

[Anonym bruker]

Regner med han har prøvd alt fra akupunktur til Kortisonsprøyter? Hva med kinesiologi (?)?

 

Jeg har aldri hørt om så ekstreme tilfeller av allergi, men det høres utrolig slitsomt ut! Stakkars mann

 

Anonym poster: a5075652531c7c0e6a690ef616d2534b

[Neffi78]

Synes det er litt rart at familien din ikke tar mere hennsyn til din mann, og ikke skaffe seg flere dyr. Jeg er selv allergisk mot pels dyr, men vi holdt på å skaffe oss en katt. Men pga svigemor er mye mer allergisk enn meg, så droppet vi det. For da kunne ikke hun ha kommet til oss, eller vi måtte gjøre som dere å skifte klær osv.

[Snuppelupp1988]

Regner med han har prøvd alt fra akupunktur til Kortisonsprøyter? Hva med kinesiologi (?)?

 

Jeg har aldri hørt om så ekstreme tilfeller av allergi, men det høres utrolig slitsomt ut! Stakkars mann

 

Anonym poster: a5075652531c7c0e6a690ef616d2534b

 

Prøvd alt, men kinesiologi har jeg aldri hørt om. Må google litt

 

Slitsomt ja :/

[Snuppelupp1988]

Synes det er litt rart at familien din ikke tar mere hennsyn til din mann, og ikke skaffe seg flere dyr. Jeg er selv allergisk mot pels dyr, men vi holdt på å skaffe oss en katt. Men pga svigemor er mye mer allergisk enn meg, så droppet vi det. For da kunne ikke hun ha kommet til oss, eller vi måtte gjøre som dere å skifte klær osv.

 

Nå har min familie ( mor, tante og onkler, bestemor) hatt disse dyrene lenge før min mann kom inn i bildet, kattene er over ti år, hundene er åtte ca og ilderen er fire. Fuglen er 15 år så de har ikke fått noen dyr etter han kom inn i bildet.

 

Jeg hadde selv to katter på fem år når jeg møtte han, prøvde å omplassere de, men gikk ikke så måtte avlive dem med tungt hjerte Er noe jeg ikke råder min familie til. For at jeg skal leve et liv uten dyr er veldig tungt siden jeg altid har sett på dem som en stor glede i livet

[Anonym bruker]

Min søster på 9 har det sånn. Hun er hyperallergisk og må alltid ha med se epipenn. Kjempe slitsomt. Alle i familien (besteforeldre, tanter, onkler) bortsett fra oss har dyr, så er bare oss hun kan besøke. Det medfører at familiebesøk alltid er hjemme hos min mor, eller hos oss. Hvis vi har vært i nærheten av dyr, må alle klær byttes før vi er med henne.

 

Syns mest synd i henne som alltid må være på vakt og f.eks ikke kan gå i bursdag til de i klassen fordi de har katt. Blir ganske isolert.

 

Anonym poster: af7575b6d00574e9e1469667365f50c1

 

Var ikke klar over at det fantes så sterke allergier før jeg møtte mannen min. Må være tøft og slitsomt å leve med det. Spesielt når man er liten.

 

Ja, folk snakker om allergi ditt og datt. Men de færreste er klar over at allergi kan være farlig og i verstefall dødelig. Hun har jo vokst opp med dette, så lærer jo å leve med det. Men ser jo skuffelsen i øynene hennes hver gang noen skaffer seg dyr og det sosiale livet hennes blir enda litt mindre.

Tror det er vanskelig for andre å skjønne hvordan en allergiker egentlig har det, og da blir det kanskje opplevd som slitsomt. Men bare prøv å tenke at det er enda mer slitsomt for den som faktisk har det sånn og som blir hindret av det. For det er jo faktisk et stort hinder. (Selv om din man kanskje ikke sier noe om hvordan han føler rundt dette?)

 

Anonym poster: af7575b6d00574e9e1469667365f50c1

[Snuppelupp1988]

Min søster på 9 har det sånn. Hun er hyperallergisk og må alltid ha med se epipenn. Kjempe slitsomt. Alle i familien (besteforeldre, tanter, onkler) bortsett fra oss har dyr, så er bare oss hun kan besøke. Det medfører at familiebesøk alltid er hjemme hos min mor, eller hos oss. Hvis vi har vært i nærheten av dyr, må alle klær byttes før vi er med henne.

 

Syns mest synd i henne som alltid må være på vakt og f.eks ikke kan gå i bursdag til de i klassen fordi de har katt. Blir ganske isolert.

 

Anonym poster: af7575b6d00574e9e1469667365f50c1

 

Var ikke klar over at det fantes så sterke allergier før jeg møtte mannen min. Må være tøft og slitsomt å leve med det. Spesielt når man er liten.

 

Ja, folk snakker om allergi ditt og datt. Men de færreste er klar over at allergi kan være farlig og i verstefall dødelig. Hun har jo vokst opp med dette, så lærer jo å leve med det. Men ser jo skuffelsen i øynene hennes hver gang noen skaffer seg dyr og det sosiale livet hennes blir enda litt mindre.

Tror det er vanskelig for andre å skjønne hvordan en allergiker egentlig har det, og da blir det kanskje opplevd som slitsomt. Men bare prøv å tenke at det er enda mer slitsomt for den som faktisk har det sånn og som blir hindret av det. For det er jo faktisk et stort hinder. (Selv om din man kanskje ikke sier noe om hvordan han føler rundt dette?)

 

Anonym poster: af7575b6d00574e9e1469667365f50c1

 

Uff stakar liten.

 

Han syns det er utrolig kjedelig, men ser litt positivt på for han slipper unna de store familiesammenkomstene (noe som jeg kan misunne han til tider) Men han har lært å leve med det, men mye sosialt han går glipp både i min familie og blant venner...

[Anonym bruker]

Mannen min var slik. Astmaen utviklet han etter at vi ble sammen på grunn av alle allergiene.

Han kunne heldigvis ta hyposensibilisering (man må finne rett begynnerdoser og ta det derfra).

Han ble kvitt astmaen og har mye mildere symptomer nå. Han er ikke kvitt de, men er helt til å leve med.

Unngår hus med dyr så langt det går.

 

Jeg hadde latent allergi i mange år som slo totalt ut da jeg var gravid med første.

Jeg er allergisk mot det meste av trær og har kryssallergier, men er enda ikke allergisk mot dyr.

Jeg kan ikke ta hyposensibilisering på grunn av annen kronisk sykdom så får nå hjelp på sykehuset med å finne medisiner som skal gjøre det levelig i sesongen( februar- august).

 

Ja det er slitsomt å hele tiden unngå folk med dyr spesielt når den ene etter den andre av venner av oss eller barna skaffer seg katt og hund.

Heldigvis har ingen i nær familie dyr.

Eller når vi skal spise hos andre/ ute og får servert mat med blant annet nøtter og div frukt.

 

 

Så langt har ingen av ungene fått noen allergier.

Jeg la ett godt grunnlag fra de var helt små med lenge amming og introduksjonen av mat som kan trigge utvikling av allergier eller utsette den til de blir eldre.

Jeg vet at ikke alle tror dette har noe for seg, men andre igjen mener at det kan det så da gjorde vi det.

 

 

Om mannen din ikke kan bruke hyposensibilisering må han og dere unngå alt det som trigger allergien hans. For hver gang man uttsetter seg for allergenene kan allergiene bli verre

 

Anonym poster: aced3a4891f905d251734a9f280b8b80

[n74]

Vi har nettopp skaffet oss katt, til tross for allergi i familien. Det er ikke fordi vi ikke skjønner eller har forståelse av hvor ille det er for disse familiemedlemmene, men vi måtte vurdere hvor ofte disse familiemedlemmene faktisk var på besøk kontra verdien for oss av å ha ett dyr (de bor i en annen by).

 

Vi fant ut at vi heller fikk finne andre måter å være sammen på. Men hadde dette vært mennesker som var innom ofte så hadde vi ikke valgt katt.

[Anonym bruker]

Både jeg og mannen min er allergiske..han mest mot husstøv og midd og jeg mot stort sett alt av pelskledde dyr + pollen.

Datteren vår er hyperallergisk mot et par matvarer og må ha epipen:( Det er visst veldig vanlig å arve fra foreldre, men trenger ikke å arve de samme allergiene da.

 

Anonym poster: cb726e50a829cc2c58ba8fed52a4af44

[Anonym bruker]

Hei HI, du sier han har forsøkt alt men at det kun fungerer i noen uker, men kan ikke helt se at han da har forsøkt allergivaksine siden det er et program som går over flere år.

 

Sønnen min var ekremt allergisk mot hund og katt, nå er han på 3. året med allergivaksine og skal si vi merker forskjell. Før kunne han bli syk av at andre på sfo hadde lekt med dyret før de gikk på skole, nå koser han selv med katter og får nesten aldri reaksjon lenger.

 

Så klart det krever litt av en i starten, han må ta 1-2 sprøyter hver 14. dag, men etter en stund er ikke like ofte.

 

Anonym poster: e8ffb6fc8b8e6a9e1c168fc853aa510a

[Anonym bruker]

Hi sier lengre oppe at mannen har prøvd hyposensibilisering, men at det måtte avbrytes pga bivirkniger.

 

 

 

Anonym poster: 313a5ac3c3a950285f98c777881e7241

[Musemorbr /]

Allergier er ikke nødvendigvis arvelig. Det kan være det, men da i den forstand at barnet har lettere for å utvikle en allergi mot hva som helst, ikke nødvendigvis det som foreldrene reagerer på. Far kan reagere på husdyr, mor på egg, og barnet på skalldyr, eller nøtter. Eller noe helt annet.

[Anonym bruker]

HI, vet ikke hvor i landet dere bor, men jeg ville undersøkt ift gode ernæringsterapeuter, gjerne med ortomolekylær utdannelse eller interesse. Finnes en del leger også som driver med det, men det er få.

 

Jeg har etter hvert sett ganske mange som har blitt bra eller såpass at de kan leve noenlunde normalt etter en omlegging av kosten samt at de tar riktige tilskudd. Dette sammen med akupunktur hjelper de aller fleste jeg har sett.

 

En jeg kommer på i farta gikk på allergimedisiner året rundt, måtte øke dosering vår/sommer og høst + en medisin ekstra i den perioden, samt at personen måtte inn på sykehus minst tre ganger i løpet av sommerhalvåret for kortisonsprøyte (tror jeg det var) som gjorde at symptomene var litt mindre. Etter kun omlegging av kost er denne personen i dag helt symptomfri! Det eneste som får symptomene tilbake er om personen sklir ut ift kosten. Det er ikke snakk om noen ekstrem diett, men det gjelder å finne ut hva som er riktig og feil for akkurat den personen.

 

Allergier som krever epipenn vil man trolig "beholde" selv etter omlegging, men jeg har også sett disse bli såpass mye bedre at folk slipper å bruke epipennen.

 

Det er verdt å undersøke, for jeg har sett mange få et nytt liv pga dette

 

Min mor er forresten allergisk mot masse forskjellig, mens jeg ikke har noen allergier. Så barna trenger ikke arve det

 

Anonym poster: 4cd67e48757d65242b063e3563565e83