mister kontrollen,er det vanlig?

[stinemari87]

Mor til to små på 1 og 3 år, og har innsett at jeg mange ganger mister helt kontrollen..... For eksempel idag, så ble jeg så frustrert på eldstejenta når hun begynte med trassing at jeg tok å kastet henne opp i lufta og diverse andre akrobatiske stunt (sånn som når man liksom skal tulle med barna, men det var ikke for å tulle...) bare for å få utløp for min egen innebygde frustrasjon/energi..... Er det en grei måte å få utløp på, eller er jeg på grensen til å bli gal her?

 

Noen tips til hva man kan gjøre når det blir for MYE?

[Underveis -->]

Noen ganger har jeg gitt opp i frustrasjon, og tullet i stedet, men det har ikke vært noen tvil for barnet at jeg er tøysefrustrert og ikke sintfrustrert, om du forstår. Når begge unga skriker og det bare blir "too much", så ignorerer jeg de bare. De får bare skrike til jeg er ferdig med det jeg holder på med (lage middag f.eks) og rekker å telle til ti ;-)

[MrsMilla]

Mor til to små på 1 og 3 år, og har innsett at jeg mange ganger mister helt kontrollen..... For eksempel idag, så ble jeg så frustrert på eldstejenta når hun begynte med trassing at jeg tok å kastet henne opp i lufta og diverse andre akrobatiske stunt (sånn som når man liksom skal tulle med barna, men det var ikke for å tulle...) bare for å få utløp for min egen innebygde frustrasjon/energi..... Er det en grei måte å få utløp på, eller er jeg på grensen til å bli gal her?

 

Noen tips til hva man kan gjøre når det blir for MYE?

 

Ja! Altså har tips til hva å gjøre. Normalt? Vet ikke. De fleste jeg vet om har øyeblikk der det føles som alt krasjer og man mister litt besinnelsen. Typisk ved å kjefte ekstra høyt etc.

 

Jeg har vel litt i overkant liten lunte og eksplosivt sinne, så jeg må være forsiktig. Derfor er jeg en djevel på å gå ut av situasjonen når den blir for spiss for meg. Har kommet noen kraftige gloser å la " no må dåkk sååååååv for hælsike, æ klar itj å værra våken heiiiiile døgnet heller! ", men blir jeg sintere enn det så forlater jeg rommet og teller til ti før jeg puster godt inn og ut og går inn igjen.

 

Livredd for å miste besinnelsen til den grad at man kaster noe i veggen etc - så tenker at her må man behandle sinnet sitt som et minefelt og passe seg godt.

Har aldri gått over det jeg mener er akseptabel grense (stygg banning, si stygge ting eller vold av noe slag) - dermed er det lurt å være litt bevisst og i forkant tror jeg for oss med temperament. Enkelte ting kan ikke reverseres....