Jenta mi er så redd for at jeg skal dø

[SuperGlad]

Hun er 6 år og jeg opplever ofte at hun kommer gråtende inn i stua etter at hun har lagt seg. Da er det tanken på at jeg skal dø som gjør henne så utrolig trist. Nesten uten unntak skjer dette også når hun er borte på overnatting.

Er det flere som har barn i denne alderen som opplever det samme?

[Major HotLips Houlihan]

6-årsalderen er gjerne alderen for litt eksistensielle spørsmål og tanker, gjerne større enn hva de egentlig takler selv. Min jente undret seg på så mye rart, universet og døden for eksempel. Bruk tid på sengekanten og snakk om det hun tenker på og trygg henne på at du ikke kommer til å dø. Det beste er å ta tiden til hjelp da dette er en del av utviklingen hennes

[Anonym bruker]

Hun er 6 år og jeg opplever ofte at hun kommer gråtende inn i stua etter at hun har lagt seg. Da er det tanken på at jeg skal dø som gjør henne så utrolig trist. Nesten uten unntak skjer dette også når hun er borte på overnatting.

Er det flere som har barn i denne alderen som opplever det samme?

 

Jeg har selv en 6-åring som kan plutselig bli veldig bekymret for ting. Ikke akkurat det du nevner men jeg merker at alderen krever en del bekreftelse og respons på forskjellige ting. Jeg var selv veldig redd for det jenta di nå er redd for, og da var jeg 6 år;) Husker selv hvordan jeg begynte å gråte på kveldene og foreldrene mine var litt fortvilte en periode. Det gikk seg heldigvis til og jeg er helt "normal" idag hehe;))

 

6-årsalderen er litt utfordrende sies det og min mamma som er lærer på småskoletrinnet sier at alderen minner om en mini-pubertet. Alt blir så stort, verden er imot dem, tårene sitter løst og ikke minst- alt er sabla urettferdig;)

 

Vis jenta at du hører på henne, bekreft at du ikke skal noe sted samtidig som du ikke legger næring til bekymringen hennes..om du skjønner.

 

Anonym poster: dfd3c8b7e16bee56dfde6c114dea529e

[Anonym bruker]

Hun er 6 år og jeg opplever ofte at hun kommer gråtende inn i stua etter at hun har lagt seg. Da er det tanken på at jeg skal dø som gjør henne så utrolig trist. Nesten uten unntak skjer dette også når hun er borte på overnatting.

Er det flere som har barn i denne alderen som opplever det samme?

 

Jeg har selv en 6-åring som kan plutselig bli veldig bekymret for ting. Ikke akkurat det du nevner men jeg merker at alderen krever en del bekreftelse og respons på forskjellige ting. Jeg var selv veldig redd for det jenta di nå er redd for, og da var jeg 6 år;) Husker selv hvordan jeg begynte å gråte på kveldene og foreldrene mine var litt fortvilte en periode. Det gikk seg heldigvis til og jeg er helt "normal" idag hehe;))

 

6-årsalderen er litt utfordrende sies det og min mamma som er lærer på småskoletrinnet sier at alderen minner om en mini-pubertet. Alt blir så stort, verden er imot dem, tårene sitter løst og ikke minst- alt er sabla urettferdig;)

 

Vis jenta at du hører på henne, bekreft at du ikke skal noe sted samtidig som du ikke legger næring til bekymringen hennes..om du skjønner.

 

Anonym poster: dfd3c8b7e16bee56dfde6c114dea529e

 

Ja, jeg har en 7 åring som slet med det i flere år, altså før hun ble 6-7 år.

Men det var fordi ett nek av en helsesøster, på en av kontrollene, presterte å fortelle barnet at jeg har en sykdom som kan sende meg rett i døden hvis jeg ikke bruker medisinene jeg har. Hva en 4 åring skulle med den infoen, det fatter ikke jeg.

Jeg måtte ta ungen til psykolog for å få bukt med dødsangsten hennes.

 

Men sånn for andre som ikke har det som oss, så er det nok vanlig. Har mange venner som har vært gjennom det samme med sine 6-7 åringer og normalt sett går det over av seg selv.

 

Anonym poster: b02e68041075573e58fedd54201c5349