trenger hjelp

[Anonym bruker]

Barnefar er ikke helt riktig navla. Vi har 70/30 samvær hvor jeg har hovedomsorgen, noe vi var enige om. Han har nå samværet sitt her på onsdager fordi han har ikke mulighet til å hente og bringe til barnehagen pga jobben. Sier han. Han mener det er min plikt å la han ha samværet her da. Overhørte en samtale han hadde med sin far om at han hadde det her fordi det gikk bort så mye tid i middagslaging og sånt hvis han måtte ha det selv. Han mener også at det er helt rimelig å be om at jeg henter de i barnehagen på fredager når han skal ha de, for å ta de med hjem, skifte bleier og evnt klær før jeg sender de til han når han kommer hjem fra jobb. Det skal bare mangle siden jeg har de mest, og han ikke vil bruke den verdifulle tiden sin med de på slikt. Han syns heller ikke det er mye å kreve at jeg kjører bort med klærne til ungene kvelden før de skal ha samvær slik at han får lagt inn i skapet og ikke må bruke tiden sin på det mens ungene er der. Klærne må også sorteres i hver sin bag ellers er jeg ei "fitte". Han stikker også innom jevnlig på kveldstid for å sjekke at jeg ikke har besøk, siden han har bestemt seg for at jeg har møtt en ny. Det er ikke tilfelle, men er uansett ikke noe han har noe med. Han syns også det er helt ok å stille spørsmål ved alt jeg gjør, dobbeltsjekke alt jeg sier osv av samme grunn. aHan tror at de gangene jeg har dratt i svømmehallen mens han har samværet her så har jeg egentlig vært å knulla noen og bare vasker håret for å late som. Blant annet. Han kritiserer også alt jeg gjør, han har skillet ta fra meg ungene fordi jeg parkerer "feil" i innkjørselen, han mener jeg bedriver omsorgssvikt fordi jeg har ungenes tannbørster på en hylle i stedet for tannglass... Har tusen slike eksempler! Han nekter også å hente tingene sine som står her fordi han har ikke tid, og jeg kan vel kjøre dem bort for han jeg hvis det er et problem? Dette er bare noe av problemene og han skjønner ikke at han er helt på jordet når det gjelder hva jeg skal tilrettelegge med. Går det ann å ringe familievernkontoret og få de til å hjelpe meg å si ifra om hva som er normalt og for å få han ut av livet mitt og ha samværet hos seg selv? Han er manipulerende, juger og har ingen respekt for meg overhodet. Og jeg tørr ikke sette hardt mot hardt fordi jeg er redd han skal drepe meg.. eller, kanskje ikke akkurat det. Men jeg er redd han ihvertfall.. han har veldig respekt for autoriteter så om de forteller han hva som er normalt å forvente av den andre parten ved et samlivsbrudd så tror jeg det hjelper. At jeg prøver si at han krever for mye hjelper ikke, jeg er jo mentalt tilbakestående, ei "fitte, ei hore osv osv osv. Jeg klarer ihvertfall snart ikke mer.. han ødelegger livet mitt og spiller på alle strengene mine uten skrupler: samvittigheten min, min evne som mor osv. Han sliter med så ut at jeg vurderer nesten ta livet av meg for å slippe unna..

 

Anonym poster: 2491dd5657dc254cbb7b3153195e60b4

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Ja, jeg syns absolutt du bør kontakte familievernkontoret ang denne mannen. Kanskje de klarer å banke inn i huet hans hvordan verden fungerer!

 

Han kontrollerer deg, og det må du virkelig ikke la han gjøre, HI

Du må sette ned foten, sette grenser for deg selv. Bor han urimelig langt unna? Eller er de hjemme innen normal tid om han hadde tatt de med hjem til seg? I så fall hadde jeg bedt han ordne seg selv, at han tar med barna hjem til seg. Distanser deg mest mulig fra han og bare han den kontakten dere absolutt må ift barna.

 

Du trenger ikke stå til rette ovenfor han så at han beskylder deg for å knulle rundt, vel, det må du bare overse. Han kan rase så mye han vil, men dette er kun ditt valg..

 

Send meg gjerne PM da jeg føler din og min eks er ganske like. Kanskje jeg kan komme med litt mer konkrete tips

[Anonym bruker]

Han mener også at jeg må finne meg i all den dritten som renner ut av kjeften hans til enhver tid fordi man må "svelge noen kameler" som de sa på meklingen. Vel, han mente vel ikke at jeg skal finne meg i å bli kritisert, trakassert, latterliggjort og aldri si ifra at nok er nok for å bevare et tilsynelatende "godt" forhold med et menneske som behandler meg sånn? Ååå jeg spyr av hele greia. Jeg oppfører meg etter boka stort sett for å ha mitt på det rene, men jeg kjenner jeg holder på å klikke og at jeg bare ikke klarer holde kjeft å finne meg i alt hele tiden.. Hvordan skal jeg komme.meg ut av detta her? HI

 

Anonym poster: 2491dd5657dc254cbb7b3153195e60b4

[Gjest Mine ♥ ♥ ♥]

Nei herlighet ta kontakt med familiekontoret, be om et møte alene først så du får forklart situasjonen. Han høres virkelig ikke god ut..

[Anonym bruker]

Ja han kontrollerer meg.. han bor et par gater unna bare, men problemet er at han har en slik jobb hvor han aldri vet når han er ferdig for dagen. Jeg mener at det må ha han kunne ordne med arbeidsgiver. Jeg er på ingen måte ute etter å presse han til å finne en annen jobb for da går han under økonomisk og det ønsker jeg han ikke. Han er jo far til barna mine og det vilgå utover de. Men han eier ikke skam, og han mener min "straff" for å gå ifra han og ha "tatt" i fra han ungene er å måtte stå på pinne for han. Han vil.bare ha kosen med ungene og jobben må jeg ta. Jeg kan heller ikke handle klær, sko eller utstyr uten at han er med for da er ALT gærent, og jeg må bytte det eller han vil kjefte og smelle hver gang de bruker det. I bunn og grunn er alt jeg gjør galt. Og det er bare små dritt detaljer han henger seg opp i. Jeg kjøper f.eks alltid det beste jeg kan finne med tanke på funksjonalitet og komfort men vinterjakker til barn som ikke sklir litt opp når.man setter de i setet er liksom ikke så lett å finne.Bare som et eksempel. Og da er jeg tilbakestående, mongo og skulle ikke hatt unger osv. pga det. Men er han med så må han også stå inne for valget som blir tatt så da holder han kjeft. Men jeg hater å være med'n. Trenger noen som kan fortelle han at han får holde kjeft eller kjøpe noe annet selv. Og at han får beskjed om at han ikke har noen rett til å kommentere mitt hjem, mitt middagsvalg, mine "systemer" osv. Folk er forskjellig, men alt jeg ikke gjør akkurat som han er omsorgssvikt og barnemishandling. Som f.eks at jeg vasker sokker uten å feste de sammen. Holder på å gå ifra vettet jeg..

 

Anonym poster: 2491dd5657dc254cbb7b3153195e60b4

[Anonym bruker]

Noen fler med gode råd eller evnt. lignende erfaringer? Blir takknemlig for alle svar..

 

Anonym poster: 2491dd5657dc254cbb7b3153195e60b4

[Gjest Antarctica]

Denne mannen er farlig, og du må nok ringe flere enn familievernkontoret.... Helt ærlig, vil du at barna skal vokse opp 30% av sin tid i samvær med denne mannen og bli besmitta av hans holdninger...?

 

Min eks var også rasende og sjikanerende i en (lang) fase før, under og etter skilsmissen, brukte grov kjeft osv. Til slutt gjorde jeg ALDRI avtaler med ham uten at vi var på familievernkontoret, og jeg reiste meg opp og gikk ved første skjellsord. Jeg henvendte meg da til terapeuten og sa "Dette kan jeg ikke bli sittende og høre på," og dermed ble det ingen avtaler om samvær før han slutta å skjelle meg ut.

 

Men det tok tid. Etter at vi hadde "brukt opp" den første terapeuten, satt det ikke mindre enn TO der på hver time fordi han var litt mer flau over å vise sin styggeste side i et rom med 4 personer enn i et rom med 3...

 

Men uansett syns jeg du skal starte med at samvær IKKE skal skje hjemme hos deg, dere har brutt og han har ikke noe i ditt hjem å gjøre mer. Skift lås, sett inn lenke, og hent ungene i bhg de dagene da han skulle ha hatt dem. Når han kommer for å ha samvær sier du "Som jeg har fortalt, blir det ikke i mitt hjem lenger. Du kan få dem med deg." Kle på dem i gangen uten hans medvirkning. Så slipper du ham IKKE innom dørene. Åpne lenka bare for å slippe ungene ut til ham.

 

Eksploderer han i sjikane og roping på trappa, si han kan roe seg ned, og lukk døra. Men det kommer til å ta tid... Bare sørg for at du alltid har en "rømningsvei" når han fyrer seg opp. Enten at du kan ta kåpa og gå, eller stenge døra for snuten av ham. Er det på trappa hos deg selv, kan du informere om at det er grenser for hva dine unger skal måtte høre, og at du lukker døra.

 

Husk, dersom han fortsetter å snakke slik er det han selv som vil regnes som uskikket til å ha barn. Og sånt legger terapeutene merke til på FVK. Du kan jo være konkret også, og spørre om det å svelge kameler betyr å bli kalt "fitte, hore, mongo" osv mens dere er på FVK.

 

Jeg tok opp sånne ting der, spurte terapeuten om det var OK for samarbeidet at han ropte og kalte meg ting. Reint retoriske spørsmål, men som da var eneste måten å få ham til å godta at nei, det er ikke OK å oppføre seg sånn. Spurte også om ting mht barneoppdragelse som mannen aldri ville ha godtatt fra meg, men som plutselig ble Sannhet med stor S når det kom fra fagfolk.

 

En gang spurte jeg også om jeg skulle godta at han slengte om seg hvor lyst han hadde il å kjøre over meg med bilen? Da ble det månelyst på kontoret, og han følte seg virkelig tatt med buksa nede.

 

Men sørg for å ha vitner, la dem protokollføre alt. Det var primært derfor jeg sørga for å ha to personer til stede. NOEN i systemet skulle vite, registrere og huske hvordan han oppførte seg, til en annen gang da det ble nyttig å dra det fram.

 

Det har heldigvis ikke kommet til det, hos oss, men din eksmanns sinnssyke kontrollbehov virker til å være ei hard nøtt. Og da kan det være veldig viktig at det sitter folk på de rette plassene som har sett hvor fiendtlig, aggressiv og manipulerende han kan være. I fall du skulle få behov for å anmelde ham el.l.

 

Og hva du enn gjør, ikke havn i krangel og skrik og rop med ham, eller knuffing og slåssing. Det vil reflektere tilbake på deg selv. Vær krampaktig rolig og hev deg over alt han sier og gjør.

 

De beste ønsker til deg.

Endret 17. november 2012 av Pashla

[Mamma til lille M&L]

Kjempe flott svar fra Pashla! Ville fulgt rådene hennes, og synes også det er viktig å tenke over om dette er en mann barna dine har godt av å tilbringe tid med. En ting er at han behandler moren deres som dritt forann barna, noe som må være fryktelig for de å være vitne til. En annen ting er at det kan virke som om han har et voldsomt temperament, og da er det gjerne bare ett tidsspørsmål før dette rammer barna også!

Før logg over alt som skjer, ta vare på kommunikasjonen mellom dere slik at du har beviser på oppførselen hans. Lykke til, håper ting ordner seg for deg og barna!