Gå til innhold

Hvor mange her har opplevd utroskap og......


Anbefalte innlegg

Skrevet

faktisk klart å leve videre med samme partner? Eller har du selv blitt tilgitt av din partner?

 

Fortell meg din historie.... er midt oppe i dette... blitt bedradd.....

 

Anonym poster: 1b9da8c9ef63fa45c5ca5bc16a3fbe80

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg har... Han gjorde det bare en gang. Men med en han hadde hatt et forhold til før vi ble sammen. Han angret veldig. Tilga og klarte å ikke ta det opp igjen i enhver krangel. Hun er over alle hauger. Og vi er fortsatt sammen , - over 10 år senere.

 

Anonym poster: cd1b37827c52646e7f0b80dd0a38d17f

Skrevet

Beklager, jeg kan ikke gi deg noen gode tips der. Jeg har opplevd utroskap , eksmannen var utro med en dame som kunne vært mor til oss begge. Vi prøvde å leve livet sammen videre, men jeg klarte kke å tilgi sviket, selv om jeg virkelig prøvde, så jeg gikk fra han..

 

Anonym poster: 93ed043ef2c3870afc40c86357ebe493

Skrevet

Hei. Ikke kjekt med utroskap. Jeg opplevde det selv etter at min daværende samboer, nå min mann:-) var på guttetur. Han fortalte om det med en gang han kom hjem, viste tydelig anger. Det hadde skjedd en gang. Vi fortsatte å bo i lag, klarte ikke tilgi han umiddelbart, men klarte det etter hvert. Måtte jobbe med meg selv for å ikke bruke det mot han og for å klare å stole på han igjen, og sakte men sikkert klarte jeg det. I dag venter vi barn nr 3 sammen, så har aldri angret på min avgjørelse. Ingen som vet om hva jeg har vært gjennom bortsett fra et par venninner. Tror det er for lettvint å si at man bare skal pakke sakene sine og gå. Alle kan gjøre en feil, og hadde det vært meg hadde jeg ønsket en ny sjangse. Kommer helt an på hva som har skjedd. Lykke til.

 

Anonym poster: 8bc706a9337bf89fc32db66fe556d32b

Gjest <3Barn&Engler<3
Skrevet

Kommer ann på hva slags utroskap du mener..

Har to ekser som var fysisk utroe, de er ekser av den grunnen.

Mens samboeren har vært mentalt utro (hatt følelser for ei annen ei samtidig som meg) og vi har holdt sammen, over 1 år siden nå, og plutselig for 1 helg siden, så opplevde vi at vi nesten vartilbake til normalen igjen... Men det har vært en berg og dalbane uten like, med nok av både oppturer og nedturer, stunder hvor jeg lurer på om det er verdt det, stunder hvor jeg har bedt han kommeseg ut av huset (hanrakk heldigvis aldri å dra) og vært et realt hespetre.. Men han har tatt alt med åpene armer, han ville vist heller ha 1 år med helvete, enn å miste familien sin..

Skrevet

Jeg var utro mot min mann for et par år siden nå. Og den dag idag har vi det veldig greit sammen. Men det tok vel nesten ett år før han ble sef selv igjen og at alt var tilbake til normalen. Vi kranglet enormt mye det året, og gikk også til rådgivning og jeg til psykolog alene pga måtte snalle om aøt det gale jeg gjorde. Angrer noe helt vilt på det forsatt og skulle gjerne hatt det ugjort men det går ikke. Årsak til utroskapen var vel at jeg følte jeg ble voksen altfor fort, gravid i ung alder og plutselig skulle jeg leve sammen me samme mannen resten av livet osv. Var det som førte meg på ville veier. Uttoskapen varte nesten seks måneder me samme fyr og d var følelser inni bildet. Da hadde meg og samboer gjort det slutt de månendene. Vil så gjerne glemme det jeg har gjort.. Men er så glad for at samboer tilgav meg og at vi nå er lykkelige igjen,til og med fått barn nr 2 nylig. Men det var en lang vei dit for.han..

 

Anonym poster: aa1b8112b0cdab5d47de2ab717e4e05b

Skrevet

litt tastefeil ser jeg ja.

 

Anonym poster: aa1b8112b0cdab5d47de2ab717e4e05b

Skrevet

Uff nei, det ble ikke tilgivelde her. Heldigvus, kan jeg vel si. Tror utroskap med en tilfeldig person sikkert ikke kunne ha vært umulig å tilgi om situasjonen tilsa det, jeg hadde mye og tape, barn sammen, og det var den rette mannen for meg, men han var ikke den rette, vi hadde ikke barn, og han hadde ligget både med en kusine og en nær venninne av meg. Ingen vet på firhånd hvordan de takler noe sånn. Du må bare prøve deg frem. Om du går for å tilgi, er jo dette en lang prosess og ikke noe som skjer over natta. Ønsker deg lykke til, uansett hva som skjer.

Skrevet

Takk for svar!

Ser det er både positive og negative erfaringer og reaksjoner.....

 

Det er bare så utrolig vanskelig å vite hva jeg skal gjøre... det går veldig opp og ned... følelsene er som en berg-og-dalbane.....

 

HI

 

 

 

Anonym poster: 1b9da8c9ef63fa45c5ca5bc16a3fbe80

Skrevet

Jeg var utro mot mannen min for endel år siden. Var før vi fikk barn sammen. Hadde ett forhold med bestekameraten til mannen min over en tid. Mannen min tilga meg da det var meg han ville ha. Jeg sa at skulle vi fortsette så måtte han være villig til å glemme det, ikke ta det opp i krangler og ikke prate noe mer om det utenom den natten vi gikk tilbake til hverandre.

Han tilga alt og han har holdt det han lovte, jeg har aldri vært utro igjen og kommer heller ikke til å være det. Vi fikk det bedre enn vi noen gang hadde hatt det og har det fortsatt veldig bra. Det går ann, man må bare ville det begge to. :)

 

Anonym poster: 531c10d3af569c06178018ac0eac4e84

Skrevet

Jeg har vært utro, og det endte med brudd, Jeg har vært utro mange ganger med forskjellige personer, mot flere av mine ekser. Men da jeg sa det endte med brudd var et seriøst forhold med barn inni bildet. Men nå har jeg hatt samboer i 1,5 å har ikke vært utro å kommer ikke til og være det heller. Har prøvd og vokst på det, ALDRI igjen!

 

Anonym poster: 5e9a2b94c990d72aa9e78b0e44baea12

Skrevet

Mannen min var utro helt i starten av forholdet. Det er lenge siden og nå har vi det bra. Jeg stoler på han. Vi kom oss igjennom det men det har vært tøft. Det er et valg du må ta. Her snakker vi om et kyss og noen meldinger.

 

Hadde mannen min vært utro nå i dag som vi har barn og elsker hverandre så hadde saken vært en annen og sviket større.

Skrevet

Jeg er oppi det selv nå. Det er altfor tidlig til å kunne si om vi klarer å komme gjennom det sammen, men foreløpig er innstillinga at jeg/ vi skal prøve. Det er mange opp- og nedturer, følelseslivet er som en berg- og dalbane... Bare skriv pm til meg om du har lyst... Kan ikke svare så veldig akkurat nå, fordi jeg er på jobb, men kan svare senere:-)

Skrevet

Takk for svar!

Ser det er både positive og negative erfaringer og reaksjoner.....

 

Det er bare så utrolig vanskelig å vite hva jeg skal gjøre... det går veldig opp og ned... følelsene er som en berg-og-dalbane.....

 

HI

 

 

 

Anonym poster: 1b9da8c9ef63fa45c5ca5bc16a3fbe80

 

Det forstår jeg, var sånn her også. Jeg prøvde å leve videre med mannen men det gikk jo ikke slik som vi hadde tenkt og det var selvfølgelig fordi jeg ikke klarte å legge bak meg utroskapen til mannen.

Han var utro ganske lenge og jeg fikk ikke vite det av han, men av noen felles venner.

 

Tenker at det er lov å prøve, går det ikke, så går det ikke, da er det nok en mening med det også:)

 

Anonym poster: 93ed043ef2c3870afc40c86357ebe493

Skrevet

Jeg er oppi det selv nå. Det er altfor tidlig til å kunne si om vi klarer å komme gjennom det sammen, men foreløpig er innstillinga at jeg/ vi skal prøve. Det er mange opp- og nedturer, følelseslivet er som en berg- og dalbane... Bare skriv pm til meg om du har lyst... Kan ikke svare så veldig akkurat nå, fordi jeg er på jobb, men kan svare senere:-)

 

Jeg har skrevet pm til deg tidligere.... så du "vet hvem jeg er". Skal skrive en ny mld til deg!

 

Anonym poster: 1b9da8c9ef63fa45c5ca5bc16a3fbe80

Skrevet

Min historie, fra start til jeg sluttet å blogge om det;

 

blankearkogfargestifter.wordpress.om

 

Bloggen er kronologisk, dvs, eldste innlegg er der historien begynner.

 

Håper du kan få noe ut av erfaringene.

Skrevet

Min historie, fra start til jeg sluttet å blogge om det;

 

blankearkogfargestifter.wordpress.om

 

Bloggen er kronologisk, dvs, eldste innlegg er der historien begynner.

 

Håper du kan få noe ut av erfaringene.

 

Har lest bloggen din tidligere å fulgt deg før dette skjedde meg... skal lese den igjen, var iallefall utrolig godt skrevet det jeg leste tidligere!

 

Anonym poster: 1b9da8c9ef63fa45c5ca5bc16a3fbe80

Skrevet

Takk.

Jeg har latt bloggen bli der på grunn av tidligere tilbakemeldinger, og dersom den kan hjelpe noen som har blitt bedratt, uansett hvilket valg de gjør etterpå, er målet for min del nådd:)

Bloggen hjalp meg til å få ord på det kjipe, få ut gruffet, og samtidig få kontakt med andre i samme situasjon.

 

Håper den har noe å gi:)

 

Beste ønsker fremover, jeg er helt sikker på at følelsene du skal gjennom i berg og dalbanen fremover finnes beskrevet der ute på nettet et sted, du er aldri alene! Og send gjerne en PM om jeg kan by på noe for din del, greit å ha noen å tømme gruffet til ;)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...