Anonym bruker Skrevet 17. november 2012 #1 Skrevet 17. november 2012 Er enslig og har ett barn i skolealder. Vært alenemor bestandig så akkurat den biten byr ikke på noen overraskelser;) Hvilke kriterier spiller inn? Anonym poster: d481b64448dc999a90b5018b02d4d842
Alva♂️♂️♂️♀️ Skrevet 17. november 2012 #2 Skrevet 17. november 2012 Jeg vet ikke helt, men en kollega av meg er alenemor og er/har avlastingshjem i hvert fall. Så det går i hvert fall an. Så utrolig flott av deg å vurdere å bli fostermor Du kan jo høre med dem selv, så finner du nok fort ut om det er lov eller ikke.
Iiiiik Skrevet 17. november 2012 #3 Skrevet 17. november 2012 Det er klart du kan bli fostermor selv om du er alene. Mange steder tilbys Pridekurs for å gjøre folk forberedt til å bli fosterforeldre. Det er også en grei måte å forberede mentalt på.
Anonym bruker Skrevet 17. november 2012 #4 Skrevet 17. november 2012 Det er klart du kan bli fostermor selv om du er alene. Mange steder tilbys Pridekurs for å gjøre folk forberedt til å bli fosterforeldre. Det er også en grei måte å forberede mentalt på. Nabodama mi er alene med 3 barn, fra barnehagealder til tenåringer. Hun er fostermor til 1 barn, så helt sikkert muligheter for deg også HI. Behovet for fosterforeldre er stort i mange kommuner, så hvorfor ikke bruke aleneforeldre med kapasitet:-) Anonym poster: 71b792cdda95cd9cae9b520a1282d1d1
jomfru1964 Skrevet 17. november 2012 #5 Skrevet 17. november 2012 Hei! Jeg er alenemor,har 4 barn,hvor de to eldste har flyttet ut,2 tenåringer bor hjemme.Venter nr 5 om 4 uker,barnefar fikk kalde føtte og trakk seg,så blir alene om ansvaret. Jeg har vært besøkshjem for 3 søstre i 6 mnd 2 hv helg. Og det har bare gitt oss gleder.Mine tenåringer har fått øynene opp for hvor store forskjeller det er her i Norge.De er med og hjelper,og gleder seg til helgene.Vi har alle blitt mer glad i disse flotte jentene enn vi hadde trodd var mulig. Nå går det såpass bra med de,at det er mulig at vi skal ha de mindre.Det blir stadig vurdert ift hvordan deres mor og far fungerer. Dette har gjort at tanken på å bli fostermor ikke lenger er uvirkelig eller fjern.Ønsker ikke at denne lille attpåklatten min skal bli for bortskjemt.Så da vurderer vi sterkt å få et fosterbarn helst mellom 2-4 år gammelt.Vi må høre hva barnevernet tenker.Og om de har noen som passer til vår familie. Nå får jeg god oppfølging og veiledning.Er heldig og har lang erfaring med skakkjørte ungdommer fra jobben min,har også lang erfaring innen psykiatri. Men det som trengst er et vanlig hjem med en god struktur,klare grenser,tålmodighet og vennlighet-kjærlighet.En må ikke være en kjernefamilie med mor og far.:-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå