Hva gjør jeg? Innser at mannen har et stort alkoholproblem!

[Anonym bruker]

Det er med grøss jeg tar ordene i min munn! Og enda større stolthet å svelge ved å skrive her, selv som anonym.

 

Vi er et normalt par. Samboere, hus, biler, gode jobber, tenåringsbarn og nå også enda en baby på vei. Alt er tilsynelatende bra sett fra omgivelsenes ståsted.

 

Men jeg har vist det i flere år. Å jeg har prøvd å skaffe hjelp. Jeg har dratt han med til fastlege og snakket om det - fastlegen gjorde narr av han og mannen min nekter å gå til lege igjen.

Har tatt han med på legevakta flere ganger når han er full og dikter opp sykdom som hjerteinfarkt og greier. Legevakta er behjelpelig men henter han bare på hans initiativ om det gjelder alkoholproblem å evnt suidudal osv.

Har tatt han med til psykolog to ganger - to forskjellige. Så fort psykologen skjønner problemet nekter han å bli med igjen.

 

Hadde i et par år nå trodd at ting var på vei til å bli mye bedre. Men nå ser jeg det klart. I kveld skjedde dette:

 

Vi var oppe alene da jeg la meg 2300. Sier jeg må sove (gravid å konstant trøtt og sliten. Skal ha selskap i morgen og sliter med formen om dagen).

Han sier han skal legge seg snart.

Jeg får ikke sove, kl er tolv når han kommer opp å sier han kommet snart, skal bare vaske ferdig ovnen. Han kommer inn på rommet å ser på meg før han sier, bare kom ned å se om du ikke tror meg!

Jeg sovner en gang mellom tolv og halv ett.

Litt før tre nå kommer han å vekker meg før han går på badet. Jeg blir forbanna, sier ingenting. Jeg trenger tross alt all søvn jeg kan få, i tillegg vet han at jeg blir sulten når jeg våkner osv. Han kommer inn å legger seg. Har unnskyldning for at han ble sen - hadde snakket to timer med kompis på Tlf. Jeg sier kort at han har vekt meg, at jeg er nå lys våken og at det var unødvendig av han å vekke meg. Han vil være snill å unnskylde, be om tilgivelse. Men jeg ber han om å holde kjeft å ikke ta på meg.

Han sovner etter to min. På Tlf hans ser jeg at han snakket tre kvarter med kompisen. Og nå ligger jeg her med en illeluktende alkohol stankende mann ved siden av meg!

 

Hva gjør jeg? Vil ikke at beibien skal vokse opp med en far som tydeligvis bare får et større alkoholproblem med tiden..

Jeg er så lei meg og fortvilt. Ingen andre enn meg som vet at han drikker så fort han har en dag fri. Dvs drikking fra tidlig på dagen - tusen unnskyldninger hver gang for hvorfor..

 

Anonym poster: cf15686b5bf1cd0cfbdd4416906d2419

[Anonym bruker]

Du får gi han et ultimatum, deg og ungene eller alkoholen? Om han DA fortsatt velger alkoholen - KOM DEG UT AV FORHOLDET! Du har allerede forsøkt mye, så jeg ville gitt det den siste sjansen her. Ja, han kan sikkert være en flott person edru, men med et gryende problem så er det han som må innse hva han evnt kommer til å miste om han ikke skjerper seg..

 

Anonym poster: 8e8d0bb851d5b2b6362f4114fb3e83f0

[håperpåvinterbarn]

Ikke så lett det der nei. Dessverre er det slik at det kun er alkoholikeren selv som kan hjelpe seg selv. Og for at det skal skje, må han innse at han ikke har kontroll lengre. Du kan gi ham en sjekkliste og be ham svare ærlig på spørsmål som handler om alkoholisme (finnes på sider for behandlingssteder for alkoholisme), men det er til syvende og sist kun han som kan gjøre noe med det. Har mye personlig erfaring med dette (en i nærmeste familie er tørrlagt) og vet det er veldig vanskelig. Verden er dessverre ikke svart hvit, så jeg kommer ikke med råd av typen "kast ham ut", men jeg hadde vurdert situasjonen. Hvor ofte drikker han? Drikker han seg fra sans og samling? Har han black outs? Tror du selv han velger å slutte å drikke når han selv vil?

 

Dersom alkoholforbruket hans går ut over familien hans, så ville jeg satt meg ned med ham og sagt akkurat det. Men om han benekter det, så er det dessverre fint lite du kan gjøre. Han må innse det selv og ville det selv.

 

Det er ikke lett det her, så du har all min sympati. Det er også ganske vanskelig å være barn av en alkoholiker, så eg forstår godt din beskyttertrang ovenfor babyen og tenåringene.