Ang. Mann med jentevenner - hva synes dere om dette?

[Anonym bruker]

Min mann har i alle år vi har vært sammen holdt jevnlig kontakt med et par gamle venninner, en av dem var en ungdomsflørt og den andre hennes venninne.

I og for seg ok - hvis han hadde sagt det til meg, men jeg oppdaget det ved en tilfeldighet at han har løyet om at han har vært sammen med kompiser når han egentlig har vært med jentene.

Han mente han ikke sa no fordi han var redd jeg ikke ville like det. Nei og det gjør jeg jo ihvertfall ikke når han juger om det. Ikke rart man lurer på om han skjuler noe.

Så han fikk valget - glem venninnene eller meg.

Urimelig?

 

Anonym poster: 13f6ed43f26440225b54a1daf7be9858

[Gjest SprøstektLøk]

Hadde jeg visst det fra første stund, helt ok. Men han løy, og da hadde jeg også begynt å lure om hva annet han løy om, så nei, syns ikke du er urimelig

[BikkjeBisk]

Du er aldeles ikke urimelig, det er det han som er!

[Anonym bruker]

Jeg hadde en lignende situasjon med mannen min i begynnelsen av forholdet vårt.

 

Har ingenting i mot jentevenner, men HATER juging.

Så når jeg fant ut at det å møte noen kompiser betydde lunsj eller middag med EN venninne, så ble jeg faktisk sinna (Han møtte henne også til lunsj uten å si at han spiste lunsj med noen i det hele tatt, og jeg fant det faktisk ut via henne).

 

Jeg ba ham ikke kutte henne ut da, men jeg sa at enten får du være åpen om at dere møtes og evnt at jeg også får møte henne etterhvert (f.eks invitere henne om vi skulle ha selskaper el.) eller så synes jeg ikke noe om det. Må legge til at jeg aldri mistenkte at de holdt på bak ryggen min, jeg ble kun sint fordi han holdt det skjult for meg.

 

Anonym poster: ba0f0dd64627cfc56eb5d06354f96c25

[Anonym bruker]

Om forholdet deres er slik at den ene eller den andre følere den må sjule noe er det noe som skurrer i deres forhold syns jeg. Da er dere ikke åpene mot hverandre, ikke bare den ene men begge. Om han føler han må sjule noe, slik som vennene sine så virker et som ikke den andre ikke vil stole eller være åpen med mannen.

 

Jeg syns du er urimelig når du lar mannen din enten velge deg eller vennene sine. For meg er det helt uviktig om vennene er kvinner eller menn, venner har en uansett kjønn. Jeg syns du burde gå i tenkeboksen og prøve å finne grunnen til at din mann ikke har tort å fortelle deg at han har to veninner. Hva meninger du har yttret, hva du kan ha gjort for at han ikke har tort det?

 

Min mann ble forlatt da hans kone fant seg ny kjæreste bak hans rygg, de snakket om nytt hus før hun forlot han. Så jeg gruet meg litt til å fortelle min mann at jeg har flere mannlige venner, som står meg veldig nært. At han hadde blitt mistenksom, sjalu og hele den pakken der regnet jeg med. Men jeg fortalte alt dette før vi ble sammen, og jeg kommer aldri til å bryte kontakten med de for en kjæreste. Men min mann syns bare det var supert jeg hadde så gode venner, de har også bltt hans venner. Selv om vi bor ett stykke fra hverandre så har vi god kontakt. Er jeg ikke hjemme får jeg bildemelding av min mann: gjett hvem jeg har besøk av?

Men min mann har ei veninne, det er nesten slik som mitt forhold til min bestevenn. De er som to turtelduer hver gang de møtes, det er knising og fnising. Hn abor veldig langt unna, så når vi møtes har hun med kjæresten. Meg og kjæresten hennes tar oss en tur ut, for vi orker ikke høre på de to. Blir så svett i øra. Jeg må si et er helt fantastisk å se at de har ett så godt forhold, ett skikkelig tykt vennskapsforhold. Jeg skal si jeg tittet rart når jeg så de møttes for første gang, for de slang seg om hverandre og klemmet lenge. Snurret rundt slik som fjortiser gjør. Men når gjennsynsgleden har gitt seg litt så er de helt normale igjen, to knisete unger.

Dt er fantastisk å se det sterke vennskapet de har, ganske så likt de vennskapet jeg har til min beste venn. Og jeg kunne aldri ha vurdert min mann å gi slipp på ett slikt vennskap pga meg. Om jeg hadde syntes det hadde vært ekkelt og unaturlig, måtte jeg tatt tak i meg selv og prøvd å forstå hvordan det er for de. Hadde jeg vært urolig om deg bare var vennskap eller noe meg, måtte jeg spilt med åpene kort overfor min mann og latt han vise meg hvordan forhold de har sammen. Jeg måtte ha jobbet med meg selv, samtidig som han også måtte jobbet for å få meg til å forstå og bli kjent med hvordan venner de er slik at jeg ikke hadde gått der og skult på de. Vært bekjymret for at de har noe på si, for slikt hadde ødelagt forholdet vårt. Om vi ikke kunne ha stolt på hverandre.

 

Anonym poster: 54389ff7ad79419186512a34c15c83f8

[L-8]

Det er ikke alle som er vant med å ha nære omgangsvenner av samme kjønn, det fikk jeg lære i starten av forholdet. Jeg har fire-fem gode venninner og mange kompiser. De første gangene jeg hadde med kjæresten på fest merket jeg at han var litt molefunken, og når jeg tok det opp med ham viste det seg at han reagerte på det tydelig nære forholdet jeg hadde til flere av gutta der. For meg var det helt naturlig å klemme på de, sitte på fanget etc., men etter at jeg skjønte at han ikke likte det sluttet jeg med det. Nå har vi vært sammen i årevis og han har nå null problemer med nært vennskap mellom meg og kompiser, flere av dem er også hans gode venner nå, så det viktigste man gjør er igrunn å prate om det så man vet hvor den andre parten står. Gjennom mine venner har nå også min mann for første gang blitt kjent med jenter han nå har nære relasjoner til. Og det synes jeg er supert! Tror forhold blir mye enklere hvis begge parter har venner av motsatt kjønn, kanskje fordi en da har en bedre forståelse for hvordan man "fungerer"...

[Gjest yrild]

Nei jeg synes ikke du er urimelig når han lyver til deg og går bak ryggen din.

 

Hadde han sagt at han skulle treffe Kari og Mari hadde jeg aldri reagert på det!

 

Tillitt er viktig og han er den som har brutt tillitten her.

[Anonym bruker]

jeg syntes ikke du er urimelig! det er en konsekvens av at han har løyet for deg.

 

Anonym poster: 0aba77bc942c75d74364eee8e39b0f36

[Aliena]

Dårlig gjort av han å lyve, men synes ikke at et ultimatum er greit heller.