Skummelt å fortelle.

[Jettanicole]

Begynte i ny jobb i aug og er nå i uke 14. Har fortalt det til min arbeidsgiver i bemanningsbyrå som synes det var veldig koselig. Men er også nødt til å fortelle det til avdelingsjefen der jeg jobber pluss alle de jeg jobber med. Kjenner ikke han sjefen så godt her, så virker bare skummelt å få snakket med han alene pluss at han nesten alltid er på møter. Har vell egentlig hatt en del sjanser på å fortelle det, men når han er ledig så får jeg ikke til å prate med han.

Også er det det å få fortalt alle på avdelingen det. Da tenker jeg på alle de plagsomme spørsmålene og kommentarene man får hele tida når man er gravid, noe jeg synes er litt irriterende.

 

Men føler jeg må fortelle det nå før det begynner å synes. Flere som har følt det slik?

[lUmlUm med tulla si]

Greit nok å måtte fortelle det til sjefen din etterhvert, men de andre på jobben har vel egentlig ikke noe med det.... Hvorfor ikke heller bare være ærlig om de en dag spør om du er gravid? Det gjør jeg til og med til enkelte venner jeg ikke har så mye kontakt med, og jeg plutselig møter dem, så "må" ikke jeg fortelle dem at jeg er gravid. Spør de, svarer jeg selvfølgelig ja. Virker de interesserte i å vite hvordan det faktisk går med meg, forteller jeg det som oftest da også.

[Jettanicole]

Ja sant nok, men tenker at det er like greit å bare si det, hvis ikke så skal alle komme å spørre og grave. Kommer sikkert til å bli en del snakking kanskje om det, men akkurat det bryr jeg meg ikke om.

[lUmlUm med tulla si]

Hvis det er like greit å bare si det, så er det vel like greit å bare få det unnagjort da

 

Jeg synes faktisk at et svangerskap er privat, og jeg forteller som sagt ikke alle at jeg er gravid med mindre de spør. Jeg har opplevd at de fleste ikke tør å spørre, i tilfelle jeg bare er blitt tykk Nå er jeg bare 24+6 uker, og ser faktisk bare litt tykk ut, selvom ei venninne av meg her forleden dag kommenterte den "fine babymagen", men jeg ser den kun når jeg er naken, ikke med klær...

Spørsmål vil selvfølgelig komme fra enkelte kanter, men det er jo ofte sånn at på en arbeidsplass hvor folk "snakker", du mente jo selv det kunne bli snakking om det, så trenger ikke mange få greie på det før alle vet det Jeg er usikker på hva slags spørsmål du venter å få deg, annet enn spørsmål som er enkle og raske å svare på... Hvor langt man er på vei, om man har vært til UL, om man vet kjønn, evnt termin, om man har vært kvalm i begynnelsen... Det er egentlig mest sånne spørsmål jeg har fått av folk jeg ikke kjenner så godt.

Spør noen meg om noe jeg ikke ønsker å svare på, som spørsmål om jeg gruer meg til fødselen, så sier jeg klart at det er min sak. Det kommer jo også an på hvem som spør selvfølgelig, og hva jeg vil snakke om til hvem.

 

Få litt bein i nesa, stram opp slakke muttere i ryggraden, og vis dem at du er sjef over ditt eget liv, og dine egne tanker og følelser. Ikke vær redd for noen, for i ditt liv, er det du som er sjefen!

[m@rie82]

Hei!

Jeg ser hva du merner, men det er jo egentlig bare å få sagt det. Alle kommer jo til å få vite det før eller senere, vil jeg tro. Min avdelingsleder ble veldig glad for at jeg valgte å fortelle det da jeg var 12 uker. Nå får jeg god tilrettelegging på jobb også, og har fått mye info om hva jeg har krav på som gravid. Det var til stor hjelp.

Jeg synes faktisk det var verre å fortelle det til svigers... de har jo sagt at de ikke ønsker flere barnebarn. så jeg var veldig nervøs, og høyere puls enn vanlig da ungene skulle fortelle dem det. men de tok det fint da, de ble glade. Hadde ikke forventet at de skulle bli sur altså, men siden de allerede hadde gitt uttrykk for at de følte de hadde nok barnebarn... så jeg skjønner hva du mener om å være nervøs for å fortelle hemmeligheten din.

men godt å få det overstått!