Anonym bruker Skrevet 15. november 2012 #1 Skrevet 15. november 2012 Vi har tre barn og han har de annenhver helg. En tenåringsgutt og to jenter på 6 og 8 år. Far har aldri klart å etablere en kontakt med sønnen sin. Det er klart de har et forhold til hverandre, men jeg tror nok sønnen vår virkelig tar til takke med det lille han får og holder på det. Faren har selv et dårlig forhold til sin far og vet nok ikke helt hvordan han skal gjøre dette. Dessuten er han mest opptatt av seg selv, og eier ikke innsikt i hvordan dette kan påvirke sønnen hans.Nå skal de på ferie neste år en uke et eller annet sted. Prosjektet presenteres som "dit vi skal kommer det ikke til å være tusen ting å gjøre, jeg blir nok mest opptatt med småsøsknene dine, du får klare deg ved å finne på noe...en bok eller noe". Så han har selvklart ikke lyst til å være med. Men må han så må han. Men selv sier han at da vil han heller være med meg. Jeg skjønte i dag da jeg fortalte en venninne om dette, at han faktisk legger opp til at sønnen hans selv skal velge seg bort fra ferien. På den måten vil det ikke være faren som sier "jeg vil ikke ha deg med" men sønnen som sier "jeg vil ikke være med". Slik er det heller ingen som kan anklage far for dette, da "han ikke har gjort noe..det er sønnen som ikke vil". Utrolig smidig gjort...jeg ble helt paff når det gikk opp for meg. Hva den mannen kan få seg til å gjøre...Så spørsmålet mitt blir...hva gjør jeg?Det er klart ikke noe problem for meg å ha sønnen min med meg, MEN...jeg blir så lei meg for jeg ser jo hvor vi går hen med dette. Og om jeg skal være en smule egoistisk så var jo noe av meningen at jeg skulle få litt "tid for meg selv" og de skulle få ferie med faren sin. Siden vi skilte lag har jeg hatt de 80 % av alle ferier. Jeg har de hele tiden og elsker det. Men blir jo utrolig sliten også.Denne situasjonen er i ferd med å tappe meg fullstendig for energi...jeg har nesten lyst til å nekte barnefar ytterligere omgang med sine barn, men kan jo ikke det heller. Det verste er vel at vi holder en sånn grei kontakt, for barnas skyld, men jeg kjenner på meg at denne tonen er i ferd med å dra sin vei. Hvor lenge skal jeg gå på akkord med meg selv, kun for at barnefar skal føle seg vel? Anonym poster: ebff6a3f207f7ee20008179c8cead79c
Anonym bruker Skrevet 15. november 2012 #2 Skrevet 15. november 2012 Det er ikke sikkert du kommer noen vei, men hva med å snakke med bf og prøv å få ham til å forstå at han sårer sønnen og får sønnen til å føle seg uønsket ved den måten han er på. Anonym poster: cff9a0c49958f010a68c219fb4d17188
Anonym bruker Skrevet 15. november 2012 #3 Skrevet 15. november 2012 Dette vil jeg helt klart tatt opp med han, helt uakseptabel oppførsel ovenfor sønnen din. Sier du i fra har du i hvert fall prøvd. Anonym poster: b684236b873123a0dfc092aac64825fb
Anonym bruker Skrevet 15. november 2012 #4 Skrevet 15. november 2012 HiÅ, jeg har prøvd utallige ganger. Men BF mangler et gen som heter empati og så tror han at han er kongen på haugen og gjør alt riktig. Han elsker å fremstille seg som en super-pappa og vrir og vender på sannheten for å få dette til. Han er rett og slett en utspekulert narsissist og vet ikke hvordan man elsker andre.Det er utelukket at jeg snakker med han....mulig jeg sprekker en av dagene som kommer men da kommer jeg bare til å lire av meg. Men jeg kan jo også oppmuntre til at han tar med sønnen på ferie osv. På den måten vil han ikke få noe valg og blir nødt til å ta han med. Men jeg er redd for at sønnen da kommer til å få en ubehagelig uke på det ene eller andre viset. Og det er det jeg ikke vet om jeg vil utsette han for. Men så er det kun en uke da.... Anonym poster: ebff6a3f207f7ee20008179c8cead79c Anonym poster: ebff6a3f207f7ee20008179c8cead79c
Anonym bruker Skrevet 15. november 2012 #5 Skrevet 15. november 2012 Hvis du har råd så kan jo du og sønnen tar en tur til syden, bare dere to, samme uke som faren drar med døtrene? Da føler sønnen din at han blir satt pris på selv om faren er en idiot, du og sønnen din styrker båndene... og en tur med en tenåring blir nok mer avslapning enn om du hadde alle tre på tur, så da blir det litt mer ferie på deg også, tross alt. Hvis bf er så håpløs som du sier (og det er jo dessverre noen sånne der ute) så er det jo om å gjøre å minimere den følelsesmessige skuffelsen som sønnen får ved å føle seg uønsket... Anonym poster: cff9a0c49958f010a68c219fb4d17188
Anonym bruker Skrevet 15. november 2012 #6 Skrevet 15. november 2012 Huff, så leit... En jeg kjenner har vært borti nesten det samme, bare at der var ikke eldste barnet hans biologiske. Men han var inne i bildet fra hun var 3 måneder, og den eneste faren hun har hatt. Når da jenta ble 10 gikk foreldrene fra hverandre, og faren nekter nå å ha kontakt med "den ungen som ikke er hans". Jenta skjønner selvsagt ingenting av hvorfor pappa ikke lenger liker henne, og bare er glad i lillebror. Så grusomme mennesker kan være Anonym poster: 21619bc4346774e2c608cdd96145d6a4
Anonym bruker Skrevet 15. november 2012 #7 Skrevet 15. november 2012 Ja, noen mennesker mangler så totalt empati for andre og skjønner ikke den smerte de kan påføre.Og jeg sitter og feier opp bitene og prøver å sette de sammen noenlunde mens barnefar durer på i livet og tror han er så flink så flink. Til å bli kvalm av. Han har allerede hintet frempå at sønnen nå kanskje begynner å bli for stor for å være med han i helgene...så slipper han det maset. Men jeg sitter igjen med ingen "fritid" for meg selv til å leve litt av det livet jeg har. Barna mine går selvfølgelig foran meg selv, men jeg har kun noen helger til disposisjon hvor jeg kan gjøre ting med venner og være litt sosial...date litt og føle at livet mitt er mer enn å være mamma. Anonym poster: ebff6a3f207f7ee20008179c8cead79c Anonym poster: ebff6a3f207f7ee20008179c8cead79c
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå