Ny i dette med mine og dine barn.

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg er også en av dem som har valgt denne pakkeløsningen, når det kommer til å finne mannen i sitt liv.

Jeg har selv to jenter på 11 og 12 år, han har to jenter på 8 og 11 år, som vi nå har annenhver helg pga litt avstand mellom hjemmene. Grunnen til at jeg skriver her er at jeg ikke har noen venninner i samme situasjon, som jeg har få råd hos. Etter å ha vært alenemor i 11 år, er overgangen stor når jeg nå skal bli vandt med å dele hjemmet mitt og hverdagen, med en mann, som i tillegg har barn (og en hekkans x-kone). Og utfordringen står i kø.

 

Håper noen her inne kan gi meg råd om, hva jeg kan forvente av denne mannen i forhold til hjemmet og mine barn? Jeg sitter med følelsen av at han prioriterer meg og mine barn sist i rekken. Når hans barn er hos oss, er han familiefar nr 1. Da skal vi stå på hode for at hans barn har det gøy, og alt annet må vike for familien. Men ellers har han så mye som krever hans tid, som hans gamle mor som sitter alene, jobbe overtid, og være tilstede på kamper og treninger til barna sine. Problemet er at alt som krever hans tid er ca. en times kjøring unna der vi bor, ergo går stort sett hele dagene med, når han skal dette. Og det resulterer i at jeg i ukene fortsatt føler meg som en alenemor.

Jeg forstår jo at han aldri kommer til å bli far til mine barn, men jeg hadde jo håpet at han ville ta litt mer del og være tilstede i deres liv. Annet en god natt før leggetid liksom. Og jeg forstår jo hans behov og ønske om å være der for sine egne barn og moren sin.

Når jeg tar opp dette med han, blir han sur, og mener jeg ikke ser at han gjør så godt han kan for å gjøre alle til lags. Og det gjør han sikker. Dette ble bare aldeles ikke slik jeg trodde det skulle bli. Jeg trodde at endelig skulle jentene mine få en farsfigur i huset, og jeg skulle få føle hvordan det er å dele det hverdagslige ansvaret med noen.

Så har dere noen råd å komme med? Må jeg bare innse at det er slik livet mitt fremover vil være sammen med denne mannen?

 

Anonym poster: 1ce02b0fe823fa07e0941ff0d2aa39ec

[Anonym bruker]

Dette vil mest sannsynlig ikke ofrandre seg. Hans prioriterunger sier det meste. Du må entsn godta ting som de er, eller stille ultimatum (noejeg tviler på at vil slå igennom, en er vel verdt et forsøk).

 

Ultimatum om at han besøker sin mor 1 gang per uke, og ellers stiller opp på det som er av sine barns fritidsaktiviteter kun den tida dere har hans barn. Samt det viktigste som oppstår når barna er hos hans ex, f.eks skoleavslutninger o.l. Den resterende tida setter han av til dere. Går han ikke med på det, så får du finne ut om du skal se deg om etter ny mann som er mer ny-familieordientert.

 

Anonym poster: 9a2b978a3c10ada3addcb3349d642f3e

[Anonym bruker]

Klart han vil stille opp for sine barn. Krever han at du skal bli med på han sine barns aktiviteter og at du dropper dine barns aktiviteter? Det er jo det du gjør med han....?

 

Anonym poster: 4a48cf51486a8cf6af14393561c400a6

[Anonym bruker]

 

Ultimatum om at han besøker sin mor 1 gang per uke, og ellers stiller opp på det som er av sine barns fritidsaktiviteter kun den tida dere har hans barn.

Anonym poster: 9a2b978a3c10ada3addcb3349d642f3e

Seriøst? Han skal ikke få følge opp sine barns fritidsaktiviteter annet enn annenhver helg?

Det er BARNA hans, for pokker.

 

Makan. Ingen man hadde stilt slike krav til en kvinne og mor.

 

Anonym poster: c7335b7021998d8c2eb1277f38e50d18

[Nikamo]

Dette vil mest sannsynlig ikke ofrandre seg. Hans prioriterunger sier det meste. Du må entsn godta ting som de er, eller stille ultimatum (noejeg tviler på at vil slå igennom, en er vel verdt et forsøk).

 

Ultimatum om at han besøker sin mor 1 gang per uke, og ellers stiller opp på det som er av sine barns fritidsaktiviteter kun den tida dere har hans barn. Samt det viktigste som oppstår når barna er hos hans ex, f.eks skoleavslutninger o.l. Den resterende tida setter han av til dere. Går han ikke med på det, så får du finne ut om du skal se deg om etter ny mann som er mer ny-familieordientert.

 

Anonym poster: 9a2b978a3c10ada3addcb3349d642f3e

 

Mener du at han bare er pappa for barna sine annenhver helg da eller??! To av mine barn bor hos meg bare annenhver uke, men jeg er da mamman deres på fulltid, og stiller opp på ting uavhengig av hvor de sover den uka!

[Anonym bruker]

Jeg har det akkurat likedann, bare at han også er far til de barna som er mine.

 

Samvær er hellig, da skal han og må han fokusere på ungene sine. Men det heter "tidsklemma", om man skal ha annenhver helg som er fullt dedikert til halvparten av sine barn, så sier det seg selv at da må annenhver helg gå med til andre praktiske gjøremål, særlig om man jobber skift, eller har behov for ekstra inntekt i form av overtid.

Noe man jo gjerne har om man har mange barn, og særkullsbarn.

 

Jeg er blitt kjempe streng! Han får verså god ta halvparten av jobben med våre barn også. Halvparten av arbeidet med hus og hjem.

Men det er lettere for meg å kreve dette, enn deg, da dine bsrn ikke er hans.

 

Du er kanskje litt urimelig om du forventer at han skal droppe sine barn for å tilbringe tid med dine?

Men du er ikke urimelig om du krever at han skal tilbringe tid med deg. Unger i srng til ni i helgene, så dere får litt tid på kvelden.

Besøke sin mor kan han gjøre i samværshelgene, fint for ungene hans å få tid med sin farmor :-)

 

Overtid kan han også fikse halvparten av i samværshelg, og la ungene sine være litt med farmor, det er god løsning for både liten og stor.

 

Anonym poster: e279113eaae9903a23c1fb20305791af

[Anonym bruker]

Ultimatum om at han besøker sin mor 1 gang per uke, og ellers stiller opp på det som er av sine barns fritidsaktiviteter kun den tida dere har hans barn.

Anonym poster: 9a2b978a3c10ada3addcb3349d642f3e

Seriøst? Han skal ikke få følge opp sine barns fritidsaktiviteter annet enn annenhver helg?

Det er BARNA hans, for pokker.

 

Makan. Ingen man hadde stilt slike krav til en kvinne og mor.

 

Anonym poster: c7335b7021998d8c2eb1277f38e50d18

 

Nei, ikke hvis han har dem bare annenhver helg. Jeg tenker stille opp annenhver uke. Jeg leste kanskje hovedinnlegget litt fort og oppfattet det slik at HI hadde sine barn kun annenhver helg.

 

Jeg skrev utifra et ståsted om at han hadde barna annenhver uke. Da stiller saken seg annerledes i mine øyne i hvertfall. For jeg hadde ikke orket å være sammen/stifte familie med min type om han skulle stille opp på sine barns fritidsaktiviteter hver eneste uke, når de til sammn har aktiviteter 4 ganger i uka.

 

Anonym poster: 9a2b978a3c10ada3addcb3349d642f3e

[Anonym bruker]

Dette vil mest sannsynlig ikke ofrandre seg. Hans prioriterunger sier det meste. Du må entsn godta ting som de er, eller stille ultimatum (noejeg tviler på at vil slå igennom, en er vel verdt et forsøk).

 

Ultimatum om at han besøker sin mor 1 gang per uke, og ellers stiller opp på det som er av sine barns fritidsaktiviteter kun den tida dere har hans barn. Samt det viktigste som oppstår når barna er hos hans ex, f.eks skoleavslutninger o.l. Den resterende tida setter han av til dere. Går han ikke med på det, så får du finne ut om du skal se deg om etter ny mann som er mer ny-familieordientert.

 

Anonym poster: 9a2b978a3c10ada3addcb3349d642f3e

 

Mener du at han bare er pappa for barna sine annenhver helg da eller??! To av mine barn bor hos meg bare annenhver uke, men jeg er da mamman deres på fulltid, og stiller opp på ting uavhengig av hvor de sover den uka!

 

Det er fint for deg! Flott for deg at du er fulltidsmamma - godt og vel over 100%, men jeg er sykt glad min type ikke har slike holdninger om du har. For det høres utrolig slitsomt ut.

 

Det er ganske enkelt umulig å stille opp på alle de j... fritidsaktivitetene til unga hver j.... uke!! Det verste er at dere begge f... meg ikke stilte opp begge to HVER GANG en av unga deres hadde fritidsaktiviteter!!??

Nei, da var det så naturlig at det bare var den ene, og da var det helt greit. Hvorfor må plutselig begge to - du og eksen din - stille opp på alle barnas fritidsaktiviteter HVER UKE??? Hvor tullete er ikke det??? Du snakker tydeligvis ikke ut i fra erfaringer... Og om du mot formodning skulle gjøre det, så må jeg bare si at det er utrolig at typen din godtar det der. Og om det blir slutt en gang, så er det ganske åpenbart at du ikke er til å leve med. Du fokuserer bare på deg og dine barn. Da er det ikke plass igjen til noen andre.

 

Jeg mener at enten får man ha en ny partner og vie like mye tid og hensyn til denne som egne barn (om forholdet blir seriøst), eller så får man la vær å involvere seg på nytt. Dette er et enten eller valg.

 

 

Og mente du tilfeldigvis ikke at begge to skal stille opp på barnas fritidsaktiviteter så gjentar jeg det jeg skrev en gang til:

 

"samt det viktigste som oppstår når barna er hos hans ex, f.eks skoleavslutninger o.l."

 

Anonym poster: 9a2b978a3c10ada3addcb3349d642f3e

[Anonym bruker]

Glemte å få med et par viktige poenger, i min irritasjon. Så jeg gjentar og skriver stort, så det er lettere å skjønne:

 

Det er ganske enkelt umulig å stille opp på alle de j... fritidsaktivitetene til unga hver j.... uke!! Det verste er at dere begge f... meg ikke stilte opp begge to HVER GANG en av unga deres hadde fritidsaktiviteter !!??

- DEN GANG DERE VAR EN FAMILIE!!??

Nei, da var det så naturlig at det bare var den ene, og da var det helt greit. Hvorfor må plutselig begge to - du og eksen din - stille opp på alle barnas fritidsaktiviteter HVER UKE???

- BARE FORDI DERE NÅ ER SKILT???

 

Hvor tullete er ikke det???

 

 

Og mente du tilfeldigvis ikke at begge to skal stille opp på barnas fritidsaktiviteter HVER UKE så gjentar jeg det jeg skrev en gang til:

 

"samt det viktigste som oppstår når barna er hos hans ex, f.eks skoleavslutninger o.l."

 

Anonym poster: 9a2b978a3c10ada3addcb3349d642f3e

 

Anonym poster: 9a2b978a3c10ada3addcb3349d642f3e

[Nikamo]

Dette vil mest sannsynlig ikke ofrandre seg. Hans prioriterunger sier det meste. Du må entsn godta ting som de er, eller stille ultimatum (noejeg tviler på at vil slå igennom, en er vel verdt et forsøk).

 

Ultimatum om at han besøker sin mor 1 gang per uke, og ellers stiller opp på det som er av sine barns fritidsaktiviteter kun den tida dere har hans barn. Samt det viktigste som oppstår når barna er hos hans ex, f.eks skoleavslutninger o.l. Den resterende tida setter han av til dere. Går han ikke med på det, så får du finne ut om du skal se deg om etter ny mann som er mer ny-familieordientert.

 

Anonym poster: 9a2b978a3c10ada3addcb3349d642f3e

 

Mener du at han bare er pappa for barna sine annenhver helg da eller??! To av mine barn bor hos meg bare annenhver uke, men jeg er da mamman deres på fulltid, og stiller opp på ting uavhengig av hvor de sover den uka!

 

Det er fint for deg! Flott for deg at du er fulltidsmamma - godt og vel over 100%, men jeg er sykt glad min type ikke har slike holdninger om du har. For det høres utrolig slitsomt ut.

 

Det er ganske enkelt umulig å stille opp på alle de j... fritidsaktivitetene til unga hver j.... uke!! Det verste er at dere begge f... meg ikke stilte opp begge to HVER GANG en av unga deres hadde fritidsaktiviteter!!??

Nei, da var det så naturlig at det bare var den ene, og da var det helt greit. Hvorfor må plutselig begge to - du og eksen din - stille opp på alle barnas fritidsaktiviteter HVER UKE??? Hvor tullete er ikke det??? Du snakker tydeligvis ikke ut i fra erfaringer... Og om du mot formodning skulle gjøre det, så må jeg bare si at det er utrolig at typen din godtar det der. Og om det blir slutt en gang, så er det ganske åpenbart at du ikke er til å leve med. Du fokuserer bare på deg og dine barn. Da er det ikke plass igjen til noen andre.

 

Jeg mener at enten får man ha en ny partner og vie like mye tid og hensyn til denne som egne barn (om forholdet blir seriøst), eller så får man la vær å involvere seg på nytt. Dette er et enten eller valg.

 

 

Og mente du tilfeldigvis ikke at begge to skal stille opp på barnas fritidsaktiviteter så gjentar jeg det jeg skrev en gang til:

 

"samt det viktigste som oppstår når barna er hos hans ex, f.eks skoleavslutninger o.l."

 

Anonym poster: 9a2b978a3c10ada3addcb3349d642f3e

 

Var alt dette til meg? I så fall:

 

1) Jeg er mamma til tre (snart fire), og jeg prioriterer alle mine barn like høyt, uavhengig av hvem pappan deres er.

 

2) Det kan være slitsomt til tider med mange barn, men det har ingenting med at jeg prioriterer særkullsbarna fremfor fellesbarna med min mann. Det ER mye styr med mange barn, men jeg liker det. Ellers hadde jeg ikke fått dem.

 

3) Jeg har 9 års erfaring med å ha ungene annenhver uke, og 5 års erfaring med den såkalte ny-familien; er det bra nok for deg?

 

4) Jeg trenger selvfølgelig ikke følge ungene til turntrening den uka de er hos far. Men i en av fritidsaktivitetene er jeg mer involvert som voksen, og da deltar jeg selvfølgelig også den uka de ikke bor hos meg. Er det seminarer, konserter, oppvisninger osv de helgene de er hos far, så kommer jeg selvfølgelig å ser på. Eller er med å arrangere - selv om jeg egentlig har "fri" (håper du skjønner ironien) den helga. Det er dette jeg snakker om, men mener det omfatter mer enn det du nevner ("veldig spesielle anledninger").

 

5) "Typen min", eller mannen min som jeg sier, støtter meg fullt ut på dette. Han ser jo at jeg er like engasjert i vårt felles barn. Han stiller også gjerne opp for mine særkullsbarn - også uten meg. Han synes absolutt at det/jeg er til å leve med gitt!

Og jeg fokuserer virkelig ikke kun på meg og mine barn; jeg fokuserer på VÅR familie.

 

6) Det er ikke enten/eller - det er både/og; jeg vier både tid og kjærlighet til mine særkullsbarn, til fellesbarn og til min mann. Det ene utelukker virkelig ikke det andre.

Men jeg har nok vært veldig heldig; mannen er en fantastisk pappa/stepappa, som behandler alle ungene likt, og som har samme syn på dette som meg - vi er ÉN FAMILIE.

[Anonym bruker]

Itt syn er at fritidsaktiviteter er et stress og et pes. Vi stiller i alle fall ikke hele hurven på hver enda trening og øving! Hvilken form for arbeidsdeling er det?

 

Vi har jo flere barn som skal følges opp, hus som skal holdes, og jobber vi må gjøre. Det er unødvendig å være med på alt. Noe av dette praktiske deler vi oss i mellom, og det praktiske deler vi på sammen med naboen.

 

At vi bytter på kjøringa betyr ikke at vi ikke er foreldre på full tid.

 

Anonym poster: e279113eaae9903a23c1fb20305791af

[Anonym bruker]

Var alt dette til meg? I så fall:

 

1) Jeg er mamma til tre (snart fire), og jeg prioriterer alle mine barn like høyt, uavhengig av hvem pappan deres er.

 

2) Det kan være slitsomt til tider med mange barn, men det har ingenting med at jeg prioriterer særkullsbarna fremfor fellesbarna med min mann. Det ER mye styr med mange barn, men jeg liker det. Ellers hadde jeg ikke fått dem.

 

3) Jeg har 9 års erfaring med å ha ungene annenhver uke, og 5 års erfaring med den såkalte ny-familien; er det bra nok for deg?

 

4) Jeg trenger selvfølgelig ikke følge ungene til turntrening den uka de er hos far. Men i en av fritidsaktivitetene er jeg mer involvert som voksen, og da deltar jeg selvfølgelig også den uka de ikke bor hos meg. Er det seminarer, konserter, oppvisninger osv de helgene de er hos far, så kommer jeg selvfølgelig å ser på. Eller er med å arrangere - selv om jeg egentlig har "fri" (håper du skjønner ironien) den helga. Det er dette jeg snakker om, men mener det omfatter mer enn det du nevner ("veldig spesielle anledninger").

 

5) "Typen min", eller mannen min som jeg sier, støtter meg fullt ut på dette. Han ser jo at jeg er like engasjert i vårt felles barn. Han stiller også gjerne opp for mine særkullsbarn - også uten meg. Han synes absolutt at det/jeg er til å leve med gitt!

Og jeg fokuserer virkelig ikke kun på meg og mine barn; jeg fokuserer på VÅR familie.

 

6) Det er ikke enten/eller - det er både/og; jeg vier både tid og kjærlighet til mine særkullsbarn, til fellesbarn og til min mann. Det ene utelukker virkelig ikke det andre.

Men jeg har nok vært veldig heldig; mannen er en fantastisk pappa/stepappa, som behandler alle ungene likt, og som har samme syn på dette som meg - vi er ÉN FAMILIE.

 

Jepp, alt det der var til deg, gitt. Om enn noe grinete skrevet

 

1) Det er flott og riktig:) Det har jeg ingenting ig si på, annet enn at HI skrev ingenting om fellesbarn. Hun skrev om ny partner hvor de har hver sine to barn, og hun synes ikke han stiller opp nok som partner og lurer på hvor mye man "vanligvis" kan forvente at en stefar stiller opp for stebarna.

 

2) Det fortsatt flott og riktig Men i HIs tilfelle er det ikke snakk om å prioritere særkullsbarn over fellesbarn. Hun sier at sin partner så godt som bruker all sin fritid på sin mor og sine barn - HIs stebarn. Hver uke.

 

3) Ja, det er mye god erfaring! Og du har helt sikkert masse god råd å komme med på veldig mye (dette mener jeg bokstavelig, så ikke ta det ironisk opp når du leser neste setning). Likevel så ser det ut til at du ikke har oppfattet HIs situasjon (ref. mitt svar på punkt 2). Dessuten er du mor til alle barna i din "nye" husholdning, og du har derfor aldri opplevd å være steforelder. Det gir fort et annet perpektiv på en ting eller to.

 

4) Ja, nettopp! Det var hele mitt poeng. Man kan ikke gå på hver bidige fritidsaktivitet til sine barn. Det gjør nesten ingen i kjernefamilien, og det gjør man heller ikke etter at man går fra hverandre. Men dette opplever altså HI - at hennes nye partner skal stille opp på sine barns aktiviteter såpass ofte at det er nesten som hver uke. Det er ut i fra en slik situasjon hun mest sannsynlig må stille et ultimatum. Og her kommer vi til det jeg vil korrigere under ditt punkt 4: jeg har aldri skrevet at bioforelder kun skal stille opp på arrangementer kun ved spesielle anledninger! Kan du referere til det noe sted? Jeg kan derimot referere til det jeg skrev (for tredje gang i denne tråden):

 

"samt det viktigste som oppstår når barna er hos hans ex, f.eks skoleavslutninger o.l."

 

Så legger jeg til: Det være seg siste avslutning på dans aller fotball, eller dugnader - for å gi flere eksempler. Også kan jeg til og med begrunne hvorfor jeg skrev det viktigste som oppstår: det var fordi at man noen ganger planlegger å gå på en konsert eller reise til syden med den nye partneren sin FØR man får vite om at det skal være f.eks en avslutning på et eller annet stebarna går på. Da forventer jeg at vi går på det vi planla først, eller at den planlagte reisen ikke blir kansellert pga en avslutning - med mindre den er veldig, veldig viktig.

 

5) Det er flott å høre at dere har det bra sammen. Som du selv sier, så vier du tid til din mann også. Det er grunnlaget for at dere begge skal ha det bar i forholdet. HI sier at hun ikke opplever at sin nye partner vier noe særlig tid til henne eller hennes barn - kun tid til sin egen biologiske familie.

 

6) Det er flott at dere har fått det til, å være en familie. HI har ikke en som vier like mye tid til henne så hun føler de er en familie. Da mener jeg at det så absolutt er på tide å stille krav, og/eller vurdere å sjekke ut av forholdet.

 

Anonym poster: 9a2b978a3c10ada3addcb3349d642f3e

[Anonym bruker]

Itt syn er at fritidsaktiviteter er et stress og et pes. Vi stiller i alle fall ikke hele hurven på hver enda trening og øving! Hvilken form for arbeidsdeling er det?

 

Vi har jo flere barn som skal følges opp, hus som skal holdes, og jobber vi må gjøre. Det er unødvendig å være med på alt. Noe av dette praktiske deler vi oss i mellom, og det praktiske deler vi på sammen med naboen.

 

At vi bytter på kjøringa betyr ikke at vi ikke er foreldre på full tid.

 

Anonym poster: e279113eaae9903a23c1fb20305791af

 

Fantastisk svar! Endelig en som er fornuftig.

 

HIs situasjon tatt i betraktning, så er det ikke urimelig å kreve at partneren bestemmer seg for hvilke tider han skal kjøre sine barn til fritidsaktiviteter. Om det skal være f.eks 1 dag i uka, eller om han skal ta alt annenhver uke.

 

Det er ikke urimelig å kreve det. Det er heller ikke det samme som å be han om å ikke være fulltidspappa. Det har ingenting med saken å gjøre.

 

Anonym poster: 9a2b978a3c10ada3addcb3349d642f3e

[Gjest Antarctica]

Jeg er sannsynligvis regna som helt pervers, jeg, da, som ikke går på ABSOLUTT ALT barna gjør. Bare det som faller på de dagene da de er hos meg. Og noen ganger må jeg ha inn forsterkninger da også. "Dessverre" har seksåringen trening hver mandag, og da er de hos meg. Det er drepende kjedelig, men jeg går dit med ham, fordi det er min dag å gjøre det på.

 

Eksen min var en sånn som HI beskriver, med unntak av at de barna han nesten ikke så, var hans egne, for han måtte kjøre rundt og overvære treninger de dagene da barnas mor skulle ha gjort det. Og generelt hoppe hver gang hun sa hopp, så der er jo grunner til at en eks blir nettopp det, en eks!

 

Her syns jeg stakkars HI egentlig burde ha tenkt med seg selv "Han er en fin fyr, men har for mange forpliktelser" - og så forblitt særboere med ulike rutiner i hverdagen, og bare møttes til "kjærestetid" når begge hadde mulighet.

[Anonym bruker]

Hei,

nå får jeg nesten dårlig samvittighet for at jeg i utgangspunktet skrev innlegget. Jeg er fullstendig klar over hvor viktig det er at han kontakten med sine barn, og jeg har stått ved hans side og kjempet for å få mer samvær med dem siden dag en, men x-kona nekter oss mer samvær pga. at vi bor en times kjøring fra der de bor. (God nok grunn?)

Jeg har vært alenemor i 11 år og har vel alltid gått med ett ønske om det å ha en "fullverdig" familie.

Og hverdagen er tøff, med alt som er av fritidsaktiviteter, itillegg til husarbeid, leksehjelp, middager og "kvalitets tid" med barna. Det å bli samboer trodde jeg ville skulle gjøre at jeg skulle få en å dele hverdagen med og at mine barn ville få en farsfigur hjemme. Jeg velger å tro at dette vil gå seg til. Evig optimist

 

Det å finne mannen i sitt liv og ikke kunne dele tak, er ikke meg. Jeg ser at det er en løsning, men tanken på å legge seg i sengen alene om kvelden, når du har funnet kjærligheten, syns jeg bare er trist.

 

Det har blitt litt bedre, etter vi hadde sist prat. Mitt ønske var å dele hverdagene så langt det lot seg gjennomføre og ikke bare helgene. Han besøker moren i forbindelse med henting av barna, og hva jobb angår vet jeg ikke helt enda. Men årsaken til han må jobbe overtid, er at henting og bringing av barna i ukedagene, går ut over arbeidstiden og han må ta det igjen.

 

Å ha barn er travelt i utgangspunktet, det med mine og dine krever søren en bachelor i planlegging:) puhhhh....

 

 

 

 

Anonym poster: 1ce02b0fe823fa07e0941ff0d2aa39ec