Angst for døden, behandling?

[tuppen.06]

Nå leste jeg bloggen av tobarns moren som døde av kreft som 21 år. Og fikk angstanfall igjen..

 

Jeg ser angsten min for døden somen reeel grunn til å være redd.Jeg har ikke snakket med noen om dette enda,men jeg er livredd for å dø og tenker mye på hva som skjer etter døden. Jeg ser bare "intet".. Jeg vil ikke dø eller at noe skal skje mine barn i livet, og dette plager meg veldig.. Hvordan kan man leve normalt?

 

Er det en slags behandling for denne type angst, isåfall hva da? vi vet jo ikke svaret på hva som skjer etter døden..!

[Gjest Malore]

Psykolog! Det hjelper meg iallfall:) Er redd for samme tinga faktisk og fikk litt angst selv når jeg leste om dette....

[mrsrogaland.]

Jeg har det også sånn. Sliter ikke psykisk på noen måte med dødsangst får jeg. Får angstannfall når jeg tenker på det. Derfor unngår jeg alt jeg kan å tenke på det og vil ikke snakke om døden med noen. Der er veldig sjeldent jeg får det. Jeg er ikke redd for Å DØ. Jeg er redd for å VÆRE dø. Jeg vil leve. Jeg vil kysse mannen min, klemme barnet mitt, drikke iskald øl, glede meg over jula og alle luktene, jeg vil elske menneskene i livet mitt og ha all tid i verden med dem. Når jeg tenker på at når jeg er død så er det over; jeg vil ikke treffe dem mere og jeg vil være død i all UENDELIGHET; DA klikker det for meg. Blæh...

[HeltAnonym]

Jeg har det også sånn. Sliter ikke psykisk på noen måte med dødsangst får jeg. Får angstannfall når jeg tenker på det. Derfor unngår jeg alt jeg kan å tenke på det og vil ikke snakke om døden med noen. Der er veldig sjeldent jeg får det. Jeg er ikke redd for Å DØ. Jeg er redd for å VÆRE dø. Jeg vil leve. Jeg vil kysse mannen min, klemme barnet mitt, drikke iskald øl, glede meg over jula og alle luktene, jeg vil elske menneskene i livet mitt og ha all tid i verden med dem. Når jeg tenker på at når jeg er død så er det over; jeg vil ikke treffe dem mere og jeg vil være død i all UENDELIGHET; DA klikker det for meg. Blæh...

 

Jeg har det som deg! Fy flate.. blir deppa når jeg tenker på slikt.. Og føler at jeg har tenkt så mye på det i det siste også.. Men det har litt med at det har vært mye fokus på kreft, og personer jeg kjenner har fått det osv. "Godt" og høre vi er flere..

[stearin]

Døden er en helt naturlig ting, akkurat som det å gå på do. Noen dør tidligere, andre sent. Det er ikke opp til oss når vi dør, vi kan ikke velge dødsårsak eller død. Og man bekymrer seg ikke over noe når man ikke lever lenger, det er for min del en beroligende tanke. Det at døden er naturlig er veldig bra å tenke på.

 

Tror psykolog er den beste behandlingen. Men da må du selv være åpen for å tenke i nye baner og ta utfordringer psykologen gir deg. Ellers vil det ikke være vits i det.

[Anonym bruker]

Det vil sikkert være lurt å snakke med noen om det, i stedet for å gå å holde det inni seg... Alt føles litt bedre når man får delt det med noen. Kanskje innspill fra en annen vil hjelpe det å tenke anderledes på det...Delt glede=dobbelt glede, delt sorg= halv sorg vet du Kanskje du har en god venninne du kan ta en prat med?

 

Anonym poster: 04dc780c36a58c4a63a2765936aaf0ac

[Anonym bruker]

Jeg har vært plaget med dødsangst i flere år, men jeg fikk det fordi jeg ble alvorlig livstruende syk og holdt på å dø 2 ganger.

 

Eneste som funket for meg, var psykologhjelp, så jeg anbefaler deg å prøve det:)

 

 

 

Anonym poster: 3c81fc2b33b5901bdd8976b9a5498e16

[Anonym bruker]

Link til blogg?

 

Anonym poster: d6f861fa356d4957101a9c4da54cd70d

[Gjest Malore]

Link til blogg?

 

Anonym poster: d6f861fa356d4957101a9c4da54cd70d

Haugbjorg.blogg.no