Jeg vil være lykkelig men..

[Anonym bruker]

Sliter med forholdet til samboer, har ikke sterke føleser for ham etter tre år. Vi er forlovet, har barn sammen men vet ikke om dette er hva et lykkelig forhold er..

 

Vi finner på svært lite ting sammen, untatt når det gjelder barna. Vi har lite sex, jeg synes ikke det er noe spesielt bra.. Han er en del år eldre enn meg.. Han er veldig glad i meg og gjør sitt beste for at vi skal ha det bra. Men følesen er bare ikke der, jeg vet ikke om den noen gang har vært der.. Vi snakker ALDRI sammen om ting, når jeg snakker med ham er han som regel uintressert..Det han er mest opptatt av er penger og hva vi bruker alt på. Det gjelder å spare på hvert øre vi har.

 

Når vi møttes var jeg itvil om ham, jeg møtte ham når jeg var såret og ensom etter eksen. Som jeg til tider tenker mye på. Savner spenningen, å føle meg spesiell!

 

Nå er livet så kjedelig, er hjemme for det meste.. Ga opp mye for å være med samboeren min, flyttet fra familien osv.

Vi krangler ca 4 dager i uken vil jeg si.. Ellers har vi våres små øyeblikk, feks når vi begge er glad og økonomien er bra. Ellers sliter vi mye med andre ting.

 

Jeg har begynnt å lyve til ham, om pengeforbruket mitt, jeg tar meg et glass vin om kvelden for å kunne sove om natten.. Føles som det går kun nedover.. Trener 3-4 dager uken for å den gode selvfølesen igjen.

 

 

Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, men jeg er desperat for gode råd:( Orker ikke å føle på den måten jeg gjør lengre..

 

Anonym poster: 1298e601f96f3426829698639d68b337

[Gjest Malore]

Utenom at jeg er avholds og mannen ikke er noe særlig eldre enn meg og at jeg ikke juger om forbruket mitt er dette helt sånn som jeg har det... Pluss at vi ikke krangler vi bare på en måte eksisterer sammen... Usj, vet hvordan du har det... Gå til psykolog eller få en samtale med familievernskontoret, jeg valgte psykolog... Hjelper meg til å finne ut hva jeg ønsker... Lykke til:) Håper du får det bedre snart:)