Dere som selv har spesielle navn,

[Anonym bruker]

Altså navn som det er få andre som har, hva synes dere om det? Har det vært kjekt eller ubehagelig? Har du hatt lyst på et mer alminnelig navn?

 

Jeg og mannen har lenge hatt et favorittnavn til jente, og nå er jenten på vei! Navnet vi liker er imidlertid veldig populært, og det synes jeg er dumt. Nå har jeg funnet et annet navn som kanskje kan være et alternativ, men ser at det er kun 20 personer eller færre som har dette navnet i Norge. Så, dere som har spesielle navn, hva tenker dere om det?

 

Anonym poster: be07265ee05bbd741ced615f9fdb1195

[☆☆☆]

Det har vore kjipt gjennom oppveksten, fortsatt irriterande at folk ikkje oppfattar namnet, "rettar" på det i skriftlege samanhengar (må jo ha skreve feil) osv.

 

Valgte å gi babyen eit vanleg namn..

[Anonym bruker]

Jeg elsker mitt!

 

Men er og veldig glad for jeg har ett vanlig navn i tillegg slik at jeg kan anonymisere(?) meg når jeg føler for det.

 

Anonym poster: 4ae24132dc8e98902a641cfd9f015ea7

[Anonym bruker]

Jeg var forferdelig flau over det i oppveksten. Ingen sa noe galt om det, men fikk mange kommentarer om at det var et sjeldent navn, og mange spørsmål om hvorfor jeg het det, om det var oppkalling osv. I dag er jeg for øvrig stolt over navnet mitt, og har absolutt ikke tatt skade av det.Mitt eldste barn har et navn som er ganske vanlig - trodde jeg. Men der har vi fått flere kommentarer på at det var et rart navn, og at vi ikke måtte kalle henne det. Det var på 20 plass det året hun ble født, og jeg skjønner ikke hva som er rart med det... Men folk reagerer visst på helt normale navn også.

 

Anonym poster: 2a185424d0a11db1e7d4fc7eac49a086

[Musemorbr /]

Det har blitt såpass vanlig med uvanlige navn nå at det egentlig ikke lar seg sammenligne med tidligere generasjoners oppvekstopplevelser. I min tid ble du mobbet om du het marina i stedet for maria. I dag kan du hete mariunellika om så. Man har flere uvanlige enn vanlige navn i klasserommet nå for tiden.

[Anonym bruker]

Likte aldri navnet mitt som barn, ingen husket det, de kalte meg alltid med navn som ligner litt, men som fremdeles var langt unna det jeg egentlig heter, jeg måtte ofte rette på skrivemåten. Jeg skammet meg litt over navnet. Jeg er fremdeles ikke veldig glad i navnet mitt, men det er fordi det er litt "hardt" i uttalelsen. Synes ikke det er noe pent, rett og slett. I dag er jeg vandt med det. I dag er det forresten mange fler som heter det enn da jeg blir født. De fleste har hørt om navnet da det tidvis dukker opp i amerikanske tv serier osv, men det er ikke mange som heter det i Norge likevel.

 

Men jeg tenker at uvanlige navn er vanlig i dag. Nesten mer vanlig enn å ha ett vanlig navn. Om du skjønner.. vi har selv valgt et vanlig, "kjedelig" navn på barna våres og ett navn som henholdsvis 9 stk og ingen andre heter i Norge.

 

Anonym poster: 7a80f143f8531da187ecc982ab6a856a

[Cat_Woman]

Da jeg var barn hadde jeg lyst til å hete noe annet, og vanligere. Nå er jeg glad i navnet mitt Jeg har selv gitt sønnen min et uvanlig (ikke sært eller spesielt, bare lite brukt) navn.

[Nirgal]

Jeg hatet navnet mitt i oppveksten, ble mye mobbet pga det er veldig likt et guttenavn som en gutt i klassen over meg hadde (han var et stort mobbeoffer og da ble jeg automatisk det og)

Ble alltid tatt for å være gutt når jeg meldte meg på fritidsaktiviteter, begynte på skole osv helt fremtil de møtte meg og da måtte jeg rette på uttale osv.. Syntes det var skikkelig slitsomt å vokse opp med mitt navn,og drømte alltid om å bytte navn den dagen jeg ble myndig, men det gjorde jeg ikke for den dag i dag er det meg, og jeg er glad for det. men syntes det er veldig leit at jeg har hatt ett så tøft forhold til navnet mitt i oppveksten..

[Nirgal]

ps: bare 10 i norge som heter det jeg gjør ifølge ssb.no

[stearin]

Når jeg var barn ønsket jeg et annet navn. Mange som kommenterte at jeg har et spesielt navn, og selv om jeg aldri ble mobbet, så skammet jeg meg litt over at jeg var så "annerledes". Det positive var jo at mange også kommenterte at navnet mitt er fint.

 

Men nå som jeg er blitt voksen og flyttet fra bygda (hvor navnet var veeeldig uvanlig) så går det bra. Flyttet til en liten by, og her er det flere med lignende navn, og det er ikke så uvanlig lenger

 

Ga også min datter et veldig vanlig navn.

[Anonym bruker]

jeg også synes navnet mitt var stygt da jeg var barn og skulle så gjerne hatt navnet therese eller camilla....Men nå er jeg superglad for at jeg har et spesielt navn. Det er så mange som husker det, og det gir meg en følelse av å være unik. Vet at alle mennesker er unike, men det er såååå deilig å ikke dele navn med noen, og at ikke 3-4 på jobben heter det samme som meg!

 

Anonym poster: e51e5bc86edd014a377bb3da15d8a66d

[magpie]

Jeg har egentlig et helt alminnelig navn, men skrivemåten gjør at det stadig blir misfortåelser. Virker som om ALLE tror at jeg ikke kan skrive navnet mitt riktig og da tolker det hen til tre-fire vilt forskjellige navn..

 

Det var et lite problem i Finland (jeg er finsk) og ble til et større problem når jeg flyttet hit (i utgangspunktet vanlig navn i både Finland og Norge). No er jeg så pass vant til det, at jeg er forberedt til det når jeg blir ropt opp med et helt annet navn, eller får post med feil navn.

 

I allefall var jeg fast bestemt at sønnen vårres skulle ha et "vanlig" navn som det ikke finnes så mange forskjellige måter å skrive det på Riktig nok er det ikke et navn i Finland, men foreløpig har alle oppfattet det uten problemer også der Det er ikke veldig populær i Norge heller, men kjent for de aller fleste

[Lucia27]

Jeg er sannsynligvis den eneste som heter det jeg heter, og synes det er helt ok... Har alltid syntes det...