Apropos overtakelse av barn hvis noen dør

[Anonym bruker]

Nå er jo sjansen heldigvis minimal for at det skulle skje, men min manns søster har skrevet en viljeserklæring om at hun og hennes samboer ønsker at mannen min og jeg skal overta omsorgen for hennes tre barn. Hun har også bedt om at mannen min signerer denne erklæringen. Det er vel litt merkelig og uvanlig, er det ikke?

Vi har to barn selv og jeg kunne overhodet ikke tenke meg å ta omsorg for hennes tre (hvorav to har spesielle behov med diagnoser og utviklingshemming). Ja mulig jeg er slem, og dette er naturligvis heller ikke noe som vil bli aktuelt, men hvis det skulle inntreffe då tenker jeg at min mann vil føle et press til å ta dem hvis han nå selv skal signere.

 

Anonym poster: b84d859ffdcf04a52791d4a270ed2a0c

[Anonym bruker]

Selv om hun ønsker at dere skal ta over, så er det vel ikke dermed sagt at det skal skje?? Uansett, man "overtar" ikke automatisk barn selv om det er familie hvis dødsfall skulle inntreffe. Dette er en nitidig prosess og dere må godkjennes.......

 

Ut fra svaret ditt og din holdning så ville jeg ikke latt deg ta ansvar for en katte en gang....

 

Anonym poster: 33167bc503fe09362ba4a4d7ef313042

[Willy Wonka]

Hun kan gjerne ønske dere hvis dødsfall skulle inntreffe. Å underskrive en viljeserklæring har jeg ikke hørt om før, dette må godkjennes av andre instanser.

 

En viljeserklæring er heller et skriv som fremmer foreldrenes ønske etter deres død. Ikke noe juridisk bindene.

 

blir som jeg skulle få familie til å underskrive ønskelista mi til jul...hehe...

[Anonym bruker]

Ja, du er utrolig slem. Tenk om barna mister det kjæreste de har, og så stiller ikke familien opp. Fy, skamme deg skulle du.

 

Anonym poster: e0e89b6210861d547563464b3a65cfb9

[Anonym bruker]

Selv om moren til disse barna ønsker at broren skal ta over ansvaret for hennes barn om hun dør er det slettes ikke sikkert det blir sånn.

 

Det er retten som avgjør hvem som skal få ansvaret for barna, og for at broren din skal få det må han faktisk kreve det selv. En viljeserklæring vil bli tatt hensyn til, men ikke nødvendigvis fulgt.

 

Er mange ting som spiller inn her.

 

Klippet fra

http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/Regjeringen-Stoltenberg-I/bfd/Veiledninger-og-brosjyrer/2001/hvem-far-ansvaret-for-barnet-mitt-hvis-j.html?id=87736

 

Foreldrene kan ikke alene avgjøre hva som skal skje med barnet etter at en av dem eller begge dør. Har foreldrene skriftlig gitt uttrykk for hvem de ønsker skal ha foreldreansvaret etter at de selv er døde, bør retten legge vekt på det. En slik viljeserklæring vil likevel bare være ett moment av flere i domstolens avveining av hva som skal skje med barnet. En godt begrunnet erklæring som nylig er skrevet, vil ha større betydning enn en eldre erklæring uten begrunnelse. Det stilles ikke noe krav til formen for erklæring, ut over at den skal være skriftlig. Dersom begge foreldrene har opprettet en viljeserklæring i fellesskap, vil denne trolig tillegges meget stor vekt. I andre tilfeller kan foreldrene være i konflikt, og ikke være enige i hva som er den beste løsningen for barnet. Den som barnet bor fast sammen med kan ha opprettet en erklæring alene. Da må domstolen vurdere hvilken omsorgsordning som vil være best for barnet og avgjøre om den foreliggende viljeserklæringen skal ha større betydning enn andre momenter, som for eksempel barnets biologiske tilknytning til den gjenlevende forelderen.

Dersom ingen har meldt seg eller retten gir avslag på alle krav om foreldreansvaret skal retten melde fra til barneverntjenesten, som vil overta omsorgen og finne et hjem for barnet.

 

Anonym poster: f6d12c2dd3210e6693e859f6fb29810c

[Anonym bruker]

Ja, du er utrolig slem. Tenk om barna mister det kjæreste de har, og så stiller ikke familien opp. Fy, skamme deg skulle du.

 

Anonym poster: e0e89b6210861d547563464b3a65cfb9

 

Seriøst, er det virkelig slik at alle her inne mer enn gjerne bruker livet sitt på å ta seg av tre gærne unger sv ren empati?

Da må jeg si jeg beundrer dere for det. Og nei, disse barna har det nok bedre et annet sted, og det er ikke fordi jeg er en dårlig omsorgsperson for jeg er en veldig bra mor for de barna jeg selv har valgt å få. Men jeg hadde aldri klart å elske disse barna som mine egne. Og da har de det bedre hos noen som kan. HI

 

Anonym poster: b84d859ffdcf04a52791d4a270ed2a0c

[NormaJean]

Man kan da fortsatt stille opp som familie selvom man ikke ønsker den daglige omsorgen? Jeg kan godt forstå at ikke alle ønsker å ta på seg 3!!! Ekstra barn ved siden av sine egne, det er jo en kjempejobb!

Uansett, det er opp til barnevernet å finne ut hva som er best for barn når foreldre går bort! Og det er godt mulig at de syns fosterhjem med god oppfølging i hverdagen er ett bra alternativ!

 

Mamma sin venninne mistet datteren sin som ble drept! Hun kunne få omsorgen for barnebarnet hvis hun virkelig ville, men både hun og barnevernstjenesten kom frem til at hun var veldig gammel og det beste er ikke at hun i en alder av 60 plutselig skulle bli "mor" igjen! Så barnebarnet er i ett fosterhjem hvor h*n får masse kjærlighet og omsorg og mormoren har full kontakt og samvær etter ønske!

[Anonym bruker]

Du trenger ikke enste deg for dette, om dere ikke ønsker å ta over barna vil dere selvfølgelig aldri få det heller. Tingretten setter jo ikke barna hos noen som ikke er villig til å ta jobben.

 

http://www.klikk.no/foreldre/familieliv/article593568.ece

 

Anonym poster: f6d12c2dd3210e6693e859f6fb29810c

[Anonym bruker]

Ja, du er utrolig slem. Tenk om barna mister det kjæreste de har, og så stiller ikke familien opp. Fy, skamme deg skulle du.

 

Anonym poster: e0e89b6210861d547563464b3a65cfb9

 

Seriøst, er det virkelig slik at alle her inne mer enn gjerne bruker livet sitt på å ta seg av tre gærne unger sv ren empati?

Da må jeg si jeg beundrer dere for det. Og nei, disse barna har det nok bedre et annet sted, og det er ikke fordi jeg er en dårlig omsorgsperson for jeg er en veldig bra mor for de barna jeg selv har valgt å få. Men jeg hadde aldri klart å elske disse barna som mine egne. Og da har de det bedre hos noen som kan. HI

 

Anonym poster: b84d859ffdcf04a52791d4a270ed2a0c

 

HÅper aldri dette skjer for disse barnas skyld. Du vet jo selv at du får aldri omsorgen for disse barna, ingen kan kreve at du skal. Men å vise empati, vise kjærlighet for 3 barn i evt. dyp sorg....det burde ethvert menneske klare. Blir helt skremt av hvor kalde folk kan være.

 

Anonym poster: 33167bc503fe09362ba4a4d7ef313042

[Anonym bruker]

Ja, du er utrolig slem. Tenk om barna mister det kjæreste de har, og så stiller ikke familien opp. Fy, skamme deg skulle du.

 

Anonym poster: e0e89b6210861d547563464b3a65cfb9

 

Seriøst, er det virkelig slik at alle her inne mer enn gjerne bruker livet sitt på å ta seg av tre gærne unger sv ren empati?

Da må jeg si jeg beundrer dere for det. Og nei, disse barna har det nok bedre et annet sted, og det er ikke fordi jeg er en dårlig omsorgsperson for jeg er en veldig bra mor for de barna jeg selv har valgt å få. Men jeg hadde aldri klart å elske disse barna som mine egne. Og da har de det bedre hos noen som kan. HI

 

Anonym poster: b84d859ffdcf04a52791d4a270ed2a0c

 

Tre gærne unger??? Herregud, du burde ikke engang få beholde de to du allerede har. Skam deg!!!

 

Anonym poster: 62737652f2d3e2a12b39d981b4e6f15e

[Anonym bruker]

Seriøst, synes dere virkelig det er slemt å ikke ville ta til seg tre (!!!) ekstra barn, som man tydeligvis ikke har et så nært forhold til, og der to til og med er utviklingshemmede?

 

Jeg hadde heller ikke gjort det. Ikke snakk om. Jeg har da vel ingen plikt til å ødelegge mitt og mine barns liv.

 

Anonym poster: f9ce7b5bbe7480ec03403e1ca7bb1d6b

[Anonym bruker]

Nå er jo sjansen heldigvis minimal for at det skulle skje, men min manns søster har skrevet en viljeserklæring om at hun og hennes samboer ønsker at mannen min og jeg skal overta omsorgen for hennes tre barn. Hun har også bedt om at mannen min signerer denne erklæringen. Det er vel litt merkelig og uvanlig, er det ikke?

Vi har to barn selv og jeg kunne overhodet ikke tenke meg å ta omsorg for hennes tre (hvorav to har spesielle behov med diagnoser og utviklingshemming). Ja mulig jeg er slem, og dette er naturligvis heller ikke noe som vil bli aktuelt, men hvis det skulle inntreffe då tenker jeg at min mann vil føle et press til å ta dem hvis han nå selv skal signere.

 

Anonym poster: b84d859ffdcf04a52791d4a270ed2a0c

 

Om han signerer eller ikke har ingen betydning, annet enn at han kan bevitne at det er foreldrene som har skrevet under erklæringen. Han forplikter seg ikke til noe av den grunn.

 

Rent moralsk vil jeg imidlertid si det riktige ville vært at dere opplyste mannens søster om at dere ikke ønsker dette, slik at de kan finne noen andre. Men det er litt merkelig av henne å ikke spørre først også.

 

Anonym poster: aeef9e8a295954b628320c8b49582824