Slanking og graviditet !

[Anonym bruker]

Fikk i dag vite at venninna mi er gravid. Hun har slanket seg siden sommeren og kommer til å fortsette med dette selv om hun er gravid. Kjenner jeg blir bekymra, sikkert fordi jeg er gravid selv og veldig opptatt av kostholdet (spiser sunt, variert...).

 

Hun sier at hun spiser ca 1000 kalorier om dagen. I tillegg går hun tur en time om dagen. Det er jo ikke den villeste treninga, men likevel. Med 1000 kalorier om dagen kan jo ikke dette være bra for barnet??

 

Noen som evt har gjort det samme? Hva kan jeg si for å få henne til å innse at dette ikke er bra? Eller kan hun faktisk gjøre dette uten at det skader babyen?

 

Jeg er ikke helt sikker på vekta hennes, men når hun begynte var hun ca 90 kg fortalte hun. Tipper hun er ca 80 nå. Skjønner at hun vil gå litt nedbi vekt når hun først har klart å komme i gang, men synes ikke det er riktig å fortsette nå som hun er gravid :/

 

Anonym poster: e6de0d0fa601afc842689114def3d37d

[Anonym bruker]

Få henne til å forstå at med så lavt inntak på kaloriene, så kan det påvirke vekst på fosteret, og hjernens utvikling.. Hun må opp til 1600 kalorier pr dag ca, men kan fortsette med trimmen. Bare hun holder seg til sunn mat, så skal hun se at hun begrenser vektoppgangen, og kan til og med gå ned i egenvekt, uten å skade fosteret.

 

Anonym poster: 358c198e971cb9246bba3ef07f0dbf3e

[Lilja77]

Det høres ikkke bra ut. Jeg var overvektig i mitt første svangerskap, og fikk til stadighet høre det av en (velmenende?) omverden. Det resulterte i tidlig, akutt svangerskapsforgiftning. Da jeg ble innlagt på sykehuset, fikk jeg streng beskjed om å spise det jeg ville og ta det med ro. Sitat fra sykepleier: "Her skal du ha sukker i te'en". Trodde jeg hadde kommet til himmelen, etter å ha småspist de siste ukene før innleggelsen. Det skal nevnes at 17 kg gikk av 10 dager etter keisersnittet. Det var bare vann, jeg prøvde å slanke bort. Tror det beste er å spise ofte og lite, tenke næringstilførsel og lytte til kroppen. Ikke nekte seg selv! Man kan i en graviditet, ofte stole på kroppen. Den forteller deg hva du trenger Prøv å få venninna di til å slappe av

[Anonym bruker]

Hadde en lang samtale med henne om dette i dag, og jeg nevnte lav fødselsvekt o.l. Men utvikling av hjernen har jeg ikke tenkt på. Kanskje det er sånn skremselspropaganda som må til!

 

Jeg sa til henne at å spise sunt, næringsrikt og nok kan gjøre at hun fortsatt går ned i vekt, evt slipper å gå opp for mye, men hun tror jo at alle gravide går opp 15-20 kg og at hun må starte helt fra bunn igjen etter fødselen.

 

Hun spiser for så vidt veldig sunt, bare ALT for lite i mine øyne. Hun spiser mye salat, grønnsaker, rent kjøtt (kylling, svin), fisk, osv. Så hun påstår at hun tilfører babyen nok næring, men bare sørger for at hun selv ikke legger på seg. Og babyen tar jo til seg næring før henne, så jeg har litt problemer med å argumentere med henne :/ babyen har jo ikke godt av en mor som ikke fungerer pga for lite energi, selv om babyen får ok næring.

 

Jeg sa til henne at jordmor/lege kommer til å reagere, men hun sier at hun ikke vil fortelle om slankingen. Blir frustrert jeg :/

 

Anonym poster: e6de0d0fa601afc842689114def3d37d

[Anonym bruker]

Det høres ikkke bra ut. Jeg var overvektig i mitt første svangerskap, og fikk til stadighet høre det av en (velmenende?) omverden. Det resulterte i tidlig, akutt svangerskapsforgiftning. Da jeg ble innlagt på sykehuset, fikk jeg streng beskjed om å spise det jeg ville og ta det med ro. Sitat fra sykepleier: "Her skal du ha sukker i te'en". Trodde jeg hadde kommet til himmelen, etter å ha småspist de siste ukene før innleggelsen. Det skal nevnes at 17 kg gikk av 10 dager etter keisersnittet. Det var bare vann, jeg prøvde å slanke bort. Tror det beste er å spise ofte og lite, tenke næringstilførsel og lytte til kroppen. Ikke nekte seg selv! Man kan i en graviditet, ofte stole på kroppen. Den forteller deg hva du trenger Prøv å få venninna di til å slappe av

 

Oi. Det er noe sånt jeg er redd for kan skje med henne også. Skal i hvert fall vise henne svarene jeg får på innlegget mitt om jeg ikke klarer å banke vett inn i skallen hennes snart

 

Har selv opplevd å miste, har litt lyst til å skremme henne med at det var pga for lite inntak av mat, men føler det blir litt for ondskapsfullt :S

 

Anonym poster: e6de0d0fa601afc842689114def3d37d

[Anonym bruker]

Hun fortalte meg forresten at hun har lest om dette på nettet, og siden det blir sagt at barnet tar den næringen det trenger, så gjør hun ikke noe galt. Hun sammenligner seg selv med de som sliter med kvalme og ikke får i seg nok mat.

 

Skjønner at det er mange som plages med kvalme, ikke klarer å spise nok eller holde på maten, men synes det blir feil å sammenligne disse tingene jeg da!

 

Anonym poster: e6de0d0fa601afc842689114def3d37d

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Hei, kan meddele deg/henne at det å gå gravid og være stupkvalm og gå ned i vekt av den grunn, blir også sett på som farlig.

I mitt første svangerskapgikk jeg gravid i 21 uker, og gikk ned en goddel (nermere 25 kg) Allerede når jeg var nede i 8- så startet helsesøster å bli beskymret, jeg fikk ekstra oppfølging, inn på sykehuset for intravenøsnæring, for å sikre barnene osv. Så om hun tror at ungen(e) får i seg nok næring uansett hva, så tar hun nok feil, enda det fremstilles slik på nett.

Når man slanker seg, så skiller kroppen ut giftstoffer også, vet ikke om de går over til morkake/foster, men kan være verdt å sjekke opp det også

[Gjest UndrendeUllteppe]

Jeg blir så irritert av sånne som tror man legger på seg 20 kilo rent fett, som så må slankes bort! Like irritert som på de som skryter av at de har «slanket» seg 15 kilo de første tre ukene av fødselen. Newsflash - dette gjelder de fleste av oss (i utgangspunktet friske mennesker)! Kiloene forsvinner i fødselen og vanntap, noen mistet en del i ammingen, og de fleste av oss sitter igjen med kanskje 5-7 kilo som skal av. Noe de fleste burde klare fint, og i hvertfall ikke risikere helsa til barnet for. Naut. Ikke dermed sagt at man kan ligge på sofaen og proppe i seg mat, jeg snakker om de som har et normalt kosthold. Du kan hilse denne venninna di med at dette grenser til omsorgssvikt, 1000 kcal per dag? Bra start på morsrollen.

[Lilja77]

Signerer på mange bra svar her, og vis venninna di dette. Det er ikke ondskapsfullt, tvert imot. Du er en god venn, hvis du spiller på lag med hennes helse og barnet. Hun og barnet trenger næring og vitaminer!!!

[Anonym bruker]

Takk for gode svar damer ! Jeg er absolutt ikke redd for å vise henne denne tråden, for hun irriterer vettet av meg med de holdningene sine ! Jeg bryr meg mer om barnet enn hennes utseende for å si det sånn. Og som dere sier så renner de fleste kiloene av igjen uansett. Babyen veier en del, morkaka veier litt, fostervannet veier litt, puppene veier mer, økt blodprosent øker vekta, og ikke minst vann i kroppen. Legger man på seg "de anbefalte" 12 kg så sier de at ca 3 kg er fett som er bra mtp amming.

 

Så det skal inn i hodet hennes, koste hva det koste vil ! ( før det koster henne et barn).

 

Anonym poster: e6de0d0fa601afc842689114def3d37d

[gale damen]

1000 kcal er for lite dersom hun slanker seg uten å være gravid...

Nuvel - jeg var på slankern da jeg ble gravid. Mitt daglige kcal nivå var på 1500, og legen min ble veldig morsk i blikket da jeg spurte om jeg kunne fortsette. Ikke en kcal under 2000 fikk jeg beskjed om. Babyen trenger næring.

Babyen trenger også tilstrekklig fett for å utvikle hjernen sin.

[Anonym bruker]

1000 kcal er for lite dersom hun slanker seg uten å være gravid...

Nuvel - jeg var på slankern da jeg ble gravid. Mitt daglige kcal nivå var på 1500, og legen min ble veldig morsk i blikket da jeg spurte om jeg kunne fortsette. Ikke en kcal under 2000 fikk jeg beskjed om. Babyen trenger næring.

Babyen trenger også tilstrekklig fett for å utvikle hjernen sin.

 

Det har jeg prøvd å si til henne, men da får jeg slengt tilbake at hun spiser omega 3 og fisk hver dag så babyen har ingen fare. Argh!

 

Anonym poster: e6de0d0fa601afc842689114def3d37d

[BikkjeBisk]

Slanking burde man ikke gjøre når man er gravid, men det finnes vel selfølgelig untak ved sterk fedme. Men i allefall, når man har lagret fett på kroppen i mange år (?) har man samlett opp en del miljøgifter, disse stoffene blir så sluppet løs og barnet får disse i seg når man slanker seg.

[Anonym bruker]

Da får du si at du kommer til å melde fra til lege og evt andre instanser. Fordi dette er faktisk omsorgssvikt. Hun tenker mer på seg selv enn på barnet i magen.

 

Det hun driver med kan forårsake en barn som ikke blir fullstendig utviklet, hverken i kropp eller hjerne. Og kan fremme sykdommer etter barnet er født.

 

Velger du å bære frem et barn er det ditt ansvar å se til at barnets behov blir fylt før dine egne.

 

Svart på hvitt : hun risikerer barnets helse og utvikling for sin egen vinning.

 

Hadde barnet vært utenfor magen ville dette klart blitt en barneverssak grunnet at hun ikke ga barnet sitt nok næring.

 

Dette kan du vise henne så kansje hun forstår den kalde realiteten.

 

Anonym poster: 8b2bc7a3e5baffaa141fd7dde995b491

[Anonym bruker]

Da får du si at du kommer til å melde fra til lege og evt andre instanser. Fordi dette er faktisk omsorgssvikt. Hun tenker mer på seg selv enn på barnet i magen.

 

Det hun driver med kan forårsake en barn som ikke blir fullstendig utviklet, hverken i kropp eller hjerne. Og kan fremme sykdommer etter barnet er født.

 

Velger du å bære frem et barn er det ditt ansvar å se til at barnets behov blir fylt før dine egne.

 

Svart på hvitt : hun risikerer barnets helse og utvikling for sin egen vinning.

 

Hadde barnet vært utenfor magen ville dette klart blitt en barneverssak grunnet at hun ikke ga barnet sitt nok næring.

 

Dette kan du vise henne så kansje hun forstår den kalde realiteten.

 

Anonym poster: 8b2bc7a3e5baffaa141fd7dde995b491

 

Hehe, hun hadde nok matet barnet sitt om det var utenfor magen, det er hennes egen kropp hun ikke vil mate (ja, og derav babyen, men noen barnevernssak tror jeg ikke hun ender opp i når barnet først kommer). Bortsett fra dette idiotiske tullet med slanking så er hun for så vidt veldig omsorgsfull og klok. Tror kanskje hun har utviklet en form for spiseforstyrrelse etter at slankingen begynte og hun fikk se gode resultater.

 

Men, kan jeg si ifra til legen hennes altså? Hva gjør jeg da? Ringer legekontoret? Kan jo ikke bestille time til en ukjent lege for å si ifra?

 

Har til og med laget en svært god matplan for henne, men hun mener den inneholder for mye kalorier til tross for at kun den "sunneste maten i verden!!!" inngår i den.

 

Anonym poster: e6de0d0fa601afc842689114def3d37d