Dere med barn, som har blitt sammen med en ny

[Anonym bruker]

Kan dere med hånda på hjertet si at dere har det bra igjen? Savner dere noen gang far til barnet? Er din nye glad i barnet dine? (Jeg har vært litt uheldig med to stk stefedre i min egen barndom). Jeg trenger noen solskinnshistorier. :-(

 

Anonym poster: 68486d2c5d77f04a569753cc7f863dcf

[Anonym bruker]

Nå ble det ikke over frivillig med far til eldste her da, han døde.. så det blir jo en litt annen situasjon.

 

Men ja, jeg har det bra nå

Selvfølgelig savner jeg ham inn i mellom, men er vant til mitt nye liv og veldig, veldig glad i min nye mann

 

Og mannen min ser på seg selv som pappan til eldste, gjør heller ikke forskjell på barnet mitt og det vi har sammen. Så jeg har vært heldig når noe sånt først skulle skje.

 

Anonym poster: 9bb0c8e11821b8d09e1d7b18c0193a48

[Gjest Sekretøsa]

Nå var det jeg som gikk, og jeg har ikke savnet han en dag. Barnet mitt elsker mannen min, og vet ikke om annet. Jeg har det fantastisk!

[Major HotLips Houlihan]

Ja, det kan jeg si, faktisk mye mye bedre enn jeg hadde det med far til eldste. Og nei, jeg savner han overhodet ikke, jeg er glad for at det forholdet tok slutt og at jeg valgte en annen vei enn et liv med han. Jeg var ulykkelig og han var på god vei til å ødelegge meg psykisk. Jeg flyttet vekk fra han, begynte på skole og etter flere år som singel så traff jeg min kjære som jeg snart har to små sammen med

 

Min eldste var nok for gammel til at det skulle blitt et far/datter forhold mellom dem, men de er gode venner og veldig glade i hverandre og det er jeg fornøyd med

[LilleBamBam+EnTil]

Å absolutt ikke. I starten var det litt sårt. Men enhver mann som stikker av når en nettopp er blitt gravid for å bli sammen med sin eks, er ikke en ekte mann for meg. Og når han atpåtil ikke ville treffe sin egen datter så sank hans verdi til 0!

 

Elsker den mannen jeg har nå, han er helt fantastisk. Det er klart vi har opp og nedturer vi som alle andre. Men jeg elsker ham og vet han elsker meg og min datter.

[Anonym bruker]

Jeg har også en god historie å dele.

 

Faren til barnet mitt viste seg dessverre å være en ustabil person. Jeg kunne ikke stole på ham, verken som partner eller som far, og i etterkant er det lett å se jeg ble et offer for en som manipulerte meg og bedrev en form for psykisk mishandling. Lenge var jeg bare glad for at jeg kom meg bort fra ham mens barnet mitt fremdeles bare var et spedbarn. Nå, noen år senere, har jeg truffet verdens beste mann som også er en fantastisk stefar. Han er stabil, omsorgsfull, snill og 100% til å stole på. Må stadig vekk klype meg i armen; det føles nesten uvirkelig at det går an å gå fra noe så dårlig til noe så fint på såpass kort tid

 

Så, nei, savner overhodet ikke eksen min. Og ja, med hånden på hjertet har jeg det bra nå. Jeg vet også at barnet mitt har det uendelig mye bedre i dette hjemmet enn han ville hatt det om han skulle vokst opp i det forrige.

 

 

Anonym poster: 76f26a3fb399cbcf075e38659d4a426a

[Anonym bruker]

Å absolutt ikke. I starten var det litt sårt. Men enhver mann som stikker av når en nettopp er blitt gravid for å bli sammen med sin eks, er ikke en ekte mann for meg. Og når han atpåtil ikke ville treffe sin egen datter så sank hans verdi til 0!

 

Elsker den mannen jeg har nå, han er helt fantastisk. Det er klart vi har opp og nedturer vi som alle andre. Men jeg elsker ham og vet han elsker meg og min datter.

 

Jøss, har vi barn med samme mann eller.. akkurat det samme skjedde her

 

Anonym poster: 9bb0c8e11821b8d09e1d7b18c0193a48

[Anonym bruker]

Nei, har ikke savna utro drittsekken av eksmann da jeg dro fra ham. Har faktisk ikke unnet ham en eneste tanke siden bruddet. Han er ikke lenger i livet til barna sine (av eget valg), så her har de bare min nye forlovede som far. Og snart får de et lite søsken, gleder seg vilt.

 

Anonym poster: 82ae285b9b3de33f6a2d9fcaa525e078