Anonym bruker Skrevet 13. november 2012 #1 Skrevet 13. november 2012 Fikk akkurat vite at en bekjent mistet sin lille jente på bare noen måneder i krybbedød forleden. Fine, vakre, lille babyen.. Uff, jeg får så vondt av dem, selv om jeg aldri fikk møte babyen og ikke har hatt kontakt med dem på lenge, har jeg grått mine modige tårer for dem idag. Kjenner at det går utrolig inn på meg, både fordi jeg synes så fryktelig synd på dem, og fordi jeg som mor "ser" mitt eget barn og kjenner på den vanvittige redselen for å miste mine. Går liksom rundt meg selv idag, med en vond klump i magen. Det er så ufattelig vondt å tenke på de stakkars foreldrene som sitter igjen.. Huff, når jeg kommer hjem skal jeg legge meg inntil ungen min og bare kjenne.. Anonym poster: 620f35c79444faf91e387b787d97be4f
Februargullet2013 Skrevet 13. november 2012 #2 Skrevet 13. november 2012 Ja er nok en helt forferdelig følelse.
skinnfilla Skrevet 13. november 2012 #3 Skrevet 13. november 2012 huff det er vondt når det er noen man kjenner. Blir liksom litt mer virkelig da. Jeg kjenner noen som mistet sin 3 år gamle sønn i traktorulykke nettopp og det er helt grusomt!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå