Hvordan veilede/håndtere 2åring uten timeout og irettesetting?

[Anonym bruker]

Har en 2 åring somi det siste har begynt å bli veldig selvstendig. Det er jo selvfølgelig bra og vi roser og tilrettelegger slik at han opplever mestring og positivitet rundt det å klare ting selv. Med denne selvstendigheten kommer nå også "vil ikke". Eks vil ikke bytte bleie, komme når vi skal spise middag, være med å kle seg når vi skal gå el. Forsøker å varsle 1-2 min før vi må gjøre andre ting at dette skal snart skje men ikke alltid det hjelper. Når tiden har gått får han valget om å gå selv eller at vi skal bære ham. Nekter han begge deler bærer vi ham, noen ganger mens han hyler og skriker.

Hovedproblemet er når han slår oss eller slår leker i ting som kan gå i stykker. Setter oss da ned slik at vi er i øyehøyde og forteller at dette ikke er lov, gjør vondt for mamma osv og at han ikke må gjøre det igjen. Han fortsetter ofte og jeg gjentar det samme, med tillegg at han ikke får leke med leken han slår med, mamma ikke vil leke med ham el. Er det for strengt?

Leser så mye om at man ikke skal straffe osv. men vet ikke hva jeg bør gjøre i slike situasjoner? Han forstår mye og har godt utviklet språk så tror ikke det er den verbale kommunikasjonen det går på. Noen innspill?

 

Anonym poster: 231c97ae877e07314d064d0a16459c96

[Gjest Miryks]

Overse oppførselen. Hyler og skriker han, overse. Slår han, irettsett og overse. Gi ham tid til å tenke på det han gjorde galt.

[Anonym bruker]

Det jeg tror er viktig er å få de til og skjønne at når mamma / pappa har sagt noe, så skal det gjøres. Har dere sagt han skal kle på seg / skifte bleie osv. så skal det gjøres.

 

Jeg begynte også å ta bort leker han kasta. (men husker ikke om han kanskje var litt større enn din, men det går jo ann å prøve. Dere ser jo om han skjønner det eller ikke). Kastet min toget sitt, ja det tok jeg toget for en stund. Og hørte han ikke etter det og fortsette å slå og sparke, så gikk jeg bort selv. Da fikk han rast fra seg på badet eller hvor han nå enn var, og kom gjerne ut å henta meg når han var klar til å gjøre det som skal gjøres.

 

Ikke lett når de begynner å rase Tror det er viktig at det er greit å være sint, men at det ikke er greit å sparke og slå. Min har nå lært seg at om han er sint, så kan han få gå på rommet sitt og hyle så mye han orker. Men som oftes så kommer han til meg, forteller at han er sint og vi snakker om det Han er i dag 4 år

 

Anonym poster: cd95c0fbb695c0df0daa3af2f350a60f

[Anonym bruker]

Den snillismen som er over alt i samfunnet i dag gjenspeiler barneoppdragelsen vår.Vi har blitt så``snille og feige`` og barna blir desverre bortskjemte og uoppdragne.Ikke vær redd for å være streng! barna dine vil elske deg uansett.Dårlig oppførsel må få konsekvenser ellers vil ikke barna lære forskjell på rett og galt.Tydelige grenser,irettesettelser,og disiplin er helt normalt og helt nødvendig i barneoppdragelse.Samtidig er det viktig å være omsorgsfull,kjærlig og rettferdig.Det er vi voksne som bestemmer og noen ganger vil vi måtte ta upopulære valg. Du er absolutt ikke for streng!

 

Lykke til! hilsen en mamma og førskolelærer:)

 

Anonym poster: 9c4f66d29203306e10fbba2f06d193ae

[Elsker livet]

Tror nok du bør droppe tanken om å få til en fullverdig barneoppdragelse uten å irettesette ved behov. Da vil han ikke være rustet til å møte samfunnets krav når den tid kommer.

[Musemorbr /]

Nå blir ikke min to før i januar, men likevel... Vil han ikke gjøre det vi sier, hjelper det ofte å fortelle hvorfor det må gjøres. Når det ikke hjelper, får han valget om å gjøre det selv, eller få hjelp. Det er enten eller. Løper han rundt og er hyper, skjer det at vi avlede med andre ting før vi tar opp temaet vi vet det kan bli tull med. For eksempel spør jeg kanskje om han eller jeg skal hente koppen hans fra gulvet og sette på bordet, for så å rose han for vel utført jobb, og deretter si at nå skal vi bare skifte bleie, før vi kan gå og finne boka om edderkoppen. Da spiller han på lag uten problemer.

 

Vi har lenge praktisert "hvis du kaster, så får du ikke" og vært konsekvent på at mat, leker og bøker blir tatt vekk. Det virker. Vi er bestemte, men ikke sinte, og så gjør vi noe annet etter han har reflektert over det en stund. Vi lar han ikke gå sulten, men kan godt ta fra han det privilegiet det er å spise selv og ha egen tallerken. Slår han, minner vi om at det ikke er lov å slå, og kan spørre om han husker at vi har snakket om noe hyggelig vi skal gjøre. Da sier vi at nå må vi vente med å gjøre det til du er glad og ikke slår. Det virker, enn så lenge. Hjemme ignorerer vi på-gulvet-trass. Han får ligge og sprelle, og så snakker vi om det når han roer seg. Ute blandt folk advarer vi en gang, for så å forlate til han kan være rolig igjen.

[Anonym bruker]

Ikke gi barnet valg i ting du har bestemt.

Hvis du ser at nå er det tid for å bytte bleie så sier du "kom så bytter vi bleie" eller

"Nå skal vi bytte bleie". Skal dere ut så kan det lønne seg å si i fra at om 5 min skal vi kle på og gå ut. Fem min etter henter du ham og sier nåskal vi gå. Ham lan heller velge hvilken lue han skal ha på osv.

 

Det er riktig de du gjør når de tgjelder å sette seg ned i øyehøyde osv når han har gjort noe galt. Men du må være helt sikke rpå at han oppfatter at du mener det du sier. Om du ikke vil bruke timeout kan det allikevel være lurt å fjerne ham fra sistuasjonen ved å ta ham med deg inn i et annet rom så snakke med ham der.

 

Anonym poster: 8d7d17e9d73a97a7a1d246744fe18dad

[Anonym bruker]

Takk for mange innspill

Ser at det å overse og avlede kan fungere i mange situasjoner men når han feks slår med en leke i glassdøra må jeg gripe inn og fjerne leken slik at den ikke knuser og han skader seg. Dessverre syntes han ofte dette er gøy og løper for å finne en annen leke.

Hi

 

 

Anonym poster: 231c97ae877e07314d064d0a16459c96