Hvis du og pappa'n dør....hvem får barna?

[Anonym bruker]

Mine foreldre er gode besteforeldre, men for gamle til å kunne være noe annet enn det. Søsteren min har evig nok med sitt og er ferdig med småbarn, dessuten ville jeg ikke at hun skulle vært deres omsorgsperson. Pappa'n er enebarn og svigermor er i 70 åra.

 

Så her blir det en sak for barnevernet i samarbeid med mine foreldre hva som skulle skje med barna mine

 

Anonym poster: 4c3dd478f97b84696764d7e565c16963

[Willy Wonka]

Fosterforeldre vil jeg tro.

[Anonym bruker]

Sansynlig vis min søster, men det må jo eventuelt godkjennes først.

 

Anonym poster: c7328d2ffe830de8fab77079d277fa0c

[marsgutt 2013]

Min søster.

[ღTyrkiskPepperღ]

Har 3 søsken som er gift og 2 av de har 1 barn hver. Så har heldigvis en av de som kunne hatt barna mine. Jeg vet de ville kjempet alt de kunne for å få ha barna, så sånnsett er je heldig. Jeg vet at de ville fått ett godt sted å bo.

[Gjest Miryks]

Mest sannsynlig mine foreldre. Svigermor sliter en del med ting som har skjedd i fortiden. Svigerfar ville jeg ikke overlatt våre barn til.

Ikke mishandler eller misbruker, men hans verdier går ikke overens med våre.

[Anonym bruker]

En av søstrene til mannen, vil jeg tro. Eldste ville nok desverre havnet hos pappaen sin.

 

Anonym poster: ef2a61102f1586ae5e06b63e32aaf695

[Anonym bruker]

Jeg har et håp og tro på at det hadde blitt farmor:) Hun hadde nok ikke latt noen andre ta han uansett. Mine foreldre er mer enn nok egnet, men tror ikke dem hadde ønsket og bli "foreldre" igjen. hadde alternativet blitt barnehjem, hadde dem jo selvsagt ikke nølt! Jeg tror svaret mitt lander på farmor:) Hun er 52 år. Han er 3 år.

 

Anonym poster: 9004693d7c31dac2c351d8c5b23d360d

[Kliko]

Det hadde blitt min foreldre Der pappaen min er 50 og mammaen min 45 Noen fordeler skal man ha ved å være ung mor

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Svogeren min..

Han har mye kontakt med ungene, det har ikke søstrene mine, foreldrene våre har jo kontakt med de, men det går jo på alder og hva de orker også, han ser de minst 3 ganger i uka, og er aktiv på alle fronter (gi flaske, bytte bleier osv) Han har også en sikker økonomi, eier huset han bor i osv.. Med andre ord, så kan han gi dem stor trygghet

[Anonym bruker]

Her hadde det nok blitt kamp om hvem som skulle hatt barna, men regner med at min mann ville overtatt den omsorgen selv om han ikke er far til barna eller vi har felles barn. Med alle fire besteforeldre og to sett med tanter/ onkler hadde også stått i kø.

 

Anonym poster: 4185884ffbe0c6b73483a3522f903747

[L-8]

Huff, nå minnet du meg på at dette igrunn er noe man burde diskutere og enes om...

[Anonym bruker]

Ene søsteren til mannen håper vi. Det er i allefall det vi har ytret ønske om i vår viljeserklæring. Hun har ikke all verdens kontakt med jenta vår nå pga geografisk avstand, men hun er den eneste i familien som har kapasitet til det, og hun er utrolig flink med barn, så jeg er sikker på det hadde gått fint.

 

Men jeg tror nok vi kommer til å revurdere når jenta vår blir eldre og har knyttet seg til hjemstedet og fått venner. Litt voldsomt å miste både foreldre, nærmiljø og venner på en gang, så da vil vi nok se etter en mulighet for at hun kan få bli her, evt. skrive at vi ønsker hun får komme til fosterforeldre i nærheten.

 

Anonym poster: d52baafec5fbc9964c9c1a68f1da4654

[☆☆☆]

Svigers eller ei av tantene vil eg tru. Men tantene er einslege og svigers har bikka 50 begge to, så ingen av delane ville vore ideelle løysingar..

[Førstemann]

Vårt ønske er at søsteren min tar de. Men jeg vet at broren min også ville gjort det. Flotte omsorgspersoner med stor kapasitet begge to. På mannens side er alle uaktuelle, det er mannen enig i. Min far ville også stilt opp om han måtte, men han er 63 og har ikke noe ønske om småbarn igjen.

[Anonym bruker]

Min søster ville nok tatt dem om det hadde blitt godkjent.

 

 

 

Anonym poster: d7cc674c6f5cf51ad02e6d16c469c584

[Anonym bruker]

Ene søsteren til mannen håper vi. Det er i allefall det vi har ytret ønske om i vår viljeserklæring. Hun har ikke all verdens kontakt med jenta vår nå pga geografisk avstand, men hun er den eneste i familien som har kapasitet til det, og hun er utrolig flink med barn, så jeg er sikker på det hadde gått fint.

 

Anonym poster: d52baafec5fbc9964c9c1a68f1da4654

 

Viljeserklæring? Hva er det? Noe ala testamente?

Jeg og mannen er enige om at min søster og mannen er dem vi ønsker ville ta vare på barn(a) våre om vi skulle dø. Besteforeldre er for gamle/syke men ville vært gode å ha for avlasting av og til for dem. Svoger og kone med barn er ikke aktuelle pga deres verdier og veldig forskjellig væremåte fra oss.

Kanskje dette er noe vi burde ha snakket med dem om? Min søster er fadder, men har jo 3 faddere til i familie og vennekrets. Noe som burde skrives ned? Ser ikke bort ifra at min svoger ville kranglet om dette om ikke han fikk viljen sin...

 

Anonym poster: 778d2bbd87a872e5e5a665ebdfe7d3ab

[Gjest Juliea - kukløsklan]

Mamma

[Anonym bruker]

Det blir nok antagelig en kombinasjon av at niesen min tar over ansvaret med god hjelp fra alle besteforeldre og tante og onkel til barnet. Dette har jeg snakket med mine foreldre om. Regner da med at niesen min kan bo i huset vårt (som barnet da eier). Etterlattepensjonen og leietaker i leilighet vil da kunne dekke husutgiftene+ litt til. Det er også midler til overs.

 

Er det noen år frem blir det helt sikkert den løsningen om uhellet skulle være ute.

 

Anonym poster: ec92d569dd4a8ede13df06847ccc872f

[Anonym bruker]

Fosterhjem, antar jeg. Dessverre.

 

Besteforeldrene til barna er rundt 70 år og for gamle til å ta seg av dem. De har nok med seg og sitt. Barna har to tanter og en onkel. Den ene tanta er schizofren og har nok med å ta vare på seg selv. Tante og onkel er null interessert i barna. De bor i nærheten, men har sett yngste på 2 år 2 eller 3 ganger siden fødsel. Når de møter barna, hilser de knapt på dem engang...

 

 

 

Anonym poster: 69681379c88648b4aeb45eb399fe63fe

[Anonym bruker]

Uff, veldig usikker. Foreldrene mine er supre, men de nærmer seg begge 70, og har neppe overskudd til å begynne med småbarn igjen. Svigers er enda eldra, og har enda mindre kapasitet. Broren til mannen min har et flott lag med barn, og har et barn selv, men kona sliter endel psykisk, så det er ikke aktuelt. Søsknene mine er også uaktuelle - syns for å være helt ærlig at de ikke er spesielt gode foreldre... Da måtte det kanskje heller blitt fosterhjem, eller et vennepar av oss - men de bor flere timers reise unna, så ungene hadde måttet flytte...

 

Tror jeg satser på at vi er i live noen år til...;-)

 

Anonym poster: 846d1c8c33a1a989a732b32047ec1515

[Anonym bruker]

Det er ikke opp til meg å avgjøre, faktisk. Så dere kan ønske hva dere vil, men det er myndighetene som godkjenner sånt.

 

Anonym poster: 9a0f9b17823795e6583d3cfe55f38e4d

[Anonym bruker]

Aner ikke..

 

Pappan til eldste min er død, så om mannen min fortsatt hadde vært her hadde nok han tatt både eldste min og vårt barn.

 

Men om det ikke var en mulighet, så er det vanskelig å si.

Hadde ikke villet at noen av besteforeldrene skulle hatt dem (ustabile, alkoholproblemer, psykiske problemer osv).

Oldeforeldrene er spreke og veldig oppegående, men de er jo opp i årene.

 

Har en bror som jeg håper kunne tatt dem, men vet ikke om han hadde vært interessert.. Han har ett barn og en opptatt mann.

 

Anonym poster: 2fb19b76af402cdbc74909f9191c14bd

[valkyrien]

Vi har skrevet viljeserklæring som sier at mannens fetter og kona hans er de vi vil at skal overta.

 

Det er jo barnevernet som tar avgjørelsen så vidt jeg har skjønt, men det er ingenting som tilsier at de vi har valgt ikke vil få omsorgen.

[Anonym bruker]

Ene søsteren til mannen håper vi. Det er i allefall det vi har ytret ønske om i vår viljeserklæring. Hun har ikke all verdens kontakt med jenta vår nå pga geografisk avstand, men hun er den eneste i familien som har kapasitet til det, og hun er utrolig flink med barn, så jeg er sikker på det hadde gått fint.

 

Anonym poster: d52baafec5fbc9964c9c1a68f1da4654

 

Viljeserklæring? Hva er det? Noe ala testamente?

Jeg og mannen er enige om at min søster og mannen er dem vi ønsker ville ta vare på barn(a) våre om vi skulle dø. Besteforeldre er for gamle/syke men ville vært gode å ha for avlasting av og til for dem. Svoger og kone med barn er ikke aktuelle pga deres verdier og veldig forskjellig væremåte fra oss.

Kanskje dette er noe vi burde ha snakket med dem om? Min søster er fadder, men har jo 3 faddere til i familie og vennekrets. Noe som burde skrives ned? Ser ikke bort ifra at min svoger ville kranglet om dette om ikke han fikk viljen sin...

 

Anonym poster: 778d2bbd87a872e5e5a665ebdfe7d3ab

 

Kan vel sammenlignes litt med testamentet, men det er mer som å ytre et ønske. En viljeserklæring vil bli tillagt vekt, men trenger ikke være avgjørende. Ting som øker sjansen for at den blir tatt hensyn til er at den er underskrevet av begge foreldrene og 2 vitner, at den er av nyere dato og at den er grunngitt. Jeg har forstått det sånn at dersom den/de som er oppgitt i viljeserklæringen er egnet og ingen andre krever foreldreretten for barnet/barna, er det gode sjanser for at foreldrenes ønske blir fulgt.

 

Anonym poster: d52baafec5fbc9964c9c1a68f1da4654