Føler dere samme for tantebarn på din manns side

[Anonym bruker]

som for barn av deres egen søsken?

 

Jeg har alltid bare hatt tantebarn på min manns side, og er veldig glad i dem.

 

Men nå har søsteren min nylig fått sin første datter, og kjenner at jeg er glad i dette barnet nesten som med mine egne, altså et slags instiktivt "glad i" so var der fra det øyeblikket hun ble født.

 

Føler du også sånn?

 

Anonym poster: ac50b6ab7650f169282a417a1f6b89d2

[Gjest SprøstektLøk]

Vet ikke, da mine søsken ikke har forplantet seg enda. Men det er nok helt naturlig vil jeg tro

[☆☆☆]

Ingen tantebarn enda, men kan ikkje tru det vil bli forskjell for min del. Svigerinna mi står meg nærare enn brørne mine.

[Anonym bruker]

Skjønner kjempegodt hva du mener. Det sekndet jeg så tantebarnet mitt for første gang begynte jeg grine. Er så glad i den jenta at hjertet nesten sprekker hver gang vi treffes ( kanke være sunt ) hehe.

 

 

 

Anonym poster: 7d28d0c01135c7e199ccda902640b883

[<3 2G <3]

Nei, men har ikke mye med dem å gjøre heller.

[♥Nemi♥]

Jeg vil jo få oppleve mine brødres barn (om de får i det hele tatt), fra dag én, forhåpentligvis. Og det er jo mye lettere å lære seg å kjenne en baby.

 

Min manns onkelbarn fikk jeg treffe da de var i midten av bhg-alder, og begynnelsen av skolealder. Så jeg var jo sjenert, og de var sjenerte i begynnelsen. Men jeg er kjempeglad i dem, føles som om de er miiiine :-)

 

Tror det kanskje blir en liten stolthetsfølelse av å bli tante for første gang, den dagen mine brødre formerer seg. Men vet ikke om hvordan kjærligheten blir, i forhold til mine andre tantebarn.

[Anonym bruker]

Nei ... men eneste tantebarna på min manns side er stebarn til hans bror, de er voksne og bor på andre kanten av landet. Har bare møtt dem 3-4 ganger til sammen.

 

Anonym poster: 0009cb72e18aeb82c2345e7c2e9b74ce

[Anonym bruker]

Det er veldig forskjellig på min og min manns side. Tantebarna på min side ser vi ofte, så det blir veldig anderledes enn med tantebarna på min manns side som vi kanskje ser engang i året. Så det sier seg vel selv at det blir forskjellig. Jeg har ikke møtt halvparten av de jeg er tante til engang på min manns side, siden søskenene der ikke har så mye kontakt. Spredt utover hele landet, og ikke minst de er mange. Men to av de har vi endel kontakt med, men desverre alt for sjeldent.

 

Anonym poster: 0b98af274664d80c897b3b11f7b48ab6

[Anonym bruker]

Nå har ikke mine søsken barn enda, men min manns søsken har. Og jeg kan ikke direkte si jeg er glad i de barna. Eller det blir jo litt feil, jeg liker jo dem på samme måte som søsknene til mannen. Men det rører ikke ved hjertet mitt når jeg ser dem, og jeg tenker ikke mye på dem, har bilder av dem rundt omkring osv. De blir litt som barn av venner...

 

Anonym poster: d0f068a5521564c32fb264d5ce018476

[Tingenes Herre]

Mest sannsynlig. Min mann har en bror, men han har ikke barn enda. Mine søsken har barn. Jeg VET at jeg ikke vil bli like glad i min svogers barn. Kanskje fordi jeg ikke er så glad i min svoger...

[Anonym bruker]

Så det er lov å si, men å si at man er mer glad i sine egne fødte barn enn stebarn DET går ikke... *RisteOppgittPåHodet*

 

Anonym poster: e0e58ac027fffe9bb1db8194e9ee7b2f

[Gjest Kira bjeffer!]

Jeg må ærlig innrømme at jeg føler mer for min bror sitt barn enn broren til mannen sine barn.

 

Det kommer nok kanskje av at min bror og jeg har et veldig tett forhold, og vi treffes/snakkes ganske ofte. I tillegg distanserte broren til mannen seg fra stort sett hele hans familie da barna var små, så derfor har vi ikke blitt kjent med dem på samme måte. Heldigvis har forholdet tatt seg opp nå, så forhåpentligvis får mine barn et godt forhold til sine fettere.

[Anonym bruker]

Nei..

 

Anonym poster: 48c052c543cd0b0101c3f305fe59410a

[Anonym bruker]

som for barn av deres egen søsken?

 

Jeg har alltid bare hatt tantebarn på min manns side, og er veldig glad i dem.

 

Men nå har søsteren min nylig fått sin første datter, og kjenner at jeg er glad i dette barnet nesten som med mine egne, altså et slags instiktivt "glad i" so var der fra det øyeblikket hun ble født.

 

Føler du også sånn?

 

Anonym poster: ac50b6ab7650f169282a417a1f6b89d2

 

Nei, er like glad i tantebarna på mannens side. Sikkert for at jeg har mer med de å gjøre.

 

Anonym poster: b69919b932b1eac681603eefb721b8e7

[Anonym bruker]

Noen av tantebarna på hans side er søte nok men jeg har ingen hjertelige følelser for dem nei.

Vi har heller ikke så mye med dem å gjøre.

 

Anonym poster: 0297f403ade4a9c7f70b25b0c8242948

[moota m storebror&lillebror]

Nei jeg har mye mer med min søsters barn å gjøre og de er 10 år eldre så jeg har kjent dem lenger.

[NormaJean]

Min mann har kun en halvsøster, og kommer nok aldri til å få barn (håper jeg) Men tror ikke jeg hadde vært like glad i hennes barn, hun bryr seg ikke om sine tanteunger, gir ikke gaver eller besøker. Noe jeg syns er synd, hin har ingen andre søsken enn min mann. men hun lever i sin egen verden!

 

Har kun en nevø, sønnen til min avdøde søster. Så han er jeg veldig glad i! Håper mine andre søsken kan sette i gang snart, vil så gjerne at mine barn skal få litt fler søSkenbarn!

[skinnfilla]

Selvfølgelig er det lov å si:) Jeg har stedatter som jeg er uendelig glad i men kjærligheten jeg har for mine barn kan ikke sidestilles med noe.

 

Når det gjelder tantebarn er og familiebåndet sterkt men jeg er veldig glad i alle 12:)

 

skulle være svar til #11

Endret 13. november 2012 av skinnfilla

[Anonym bruker]

Tja, tantebarna på min side bor i samme by, mens hans bor på annen kant av landet. Sånn sett har vi mer å gjøre med dem som bor nærmere og får et tettere forhold til dem.

Men det er hans søster og min bror som har fått disse barna, slik at jeg forholder meg til i utgangspunktet to "fremmede" damer når jeg omgås ungene deres. Vi har fått barn samtidig, slik at det er vi damene som har hatt mulighet til å omgås endel i permisjonstiden mens mannfolkene er på jobb.

 

Det kunne jo tenkes at dersom min søster fikk barn at jeg ville føle meg sosialt nærmere henne og dermed tettere til det tantebarnet?

 

Anonym poster: 7db69c1fd918ca3f8afad90b4e05afd0

[Gjest Miryks]

Foreløpig er jeg bare "filletante", som vi så fint kaller det. Men er veldig glad i alle fem tantebarna mine

[Anonym bruker]

Foreløpig bare tantebarn på min side, men tror jeg kommer til å bli like glad i alle sammen! Elsker jo samboeren min, og er veldig glad i familien og, så tror det kommer naturlig da

 

Anonym poster: e5b4b4d73c107b25fabe4a1a6b05f2e3

[Anonym bruker]

Har ingen på min manns side for han er enebarn. Jeg bryr meg om mine søstres barn, men er mer glad i venners barn og det handler rett og slett at jeg har mer kontakt med dem.

 

Anonym poster: 5b368f8f065c928d20ce645cb304d4e3

[Frøken Ubesluttsom]

Jeg er like glad i min samboers nieser, som i mine egne. De er like mye tantebarn de. Har et spesielt godt forhold til hun elsdte av de. Hun er ofte på besøk hos oss, og hun og jeg er ganske like. Kommer veldig godt overens.

[mrsrogaland.]

Nei, det tviler jeg på. Det er rett og slett fordi det er barnet til søstra mi som jeg har levd med i alle mine år. Svigerbroren min har jeg ku n kjent i et par år. Blodsbånd og familie har mye å si og jeg tror det blir litt sterkere. Har en flott svigerbror og kommer nok til å bli glad i barna hans men min egen familie er noe spessielt.

[blå2010+rosa2013]

Har kun tantebarn på hans side. Er utrolig glad i dem, vet ikke hvordan jeg blir å reagere når søsknene mine får barn. Men regner med de betyr like mye for meg alle sammen.

 

Men søsteren min er stemor til en gutt som er på samme alder som min sønn. Og han betyr veldig mye både for meg og min familie.