Sliter med så mye innestengt aggresjon

[Anonym bruker]

Jeg har alltid vært kjent for å være en rolig person, men gud så mye sinne jeg har inni meg som jeg ikke viser til noen! Jeg klarer ikke å si hva jeg egentlig føler til andre enn mannen min.

 

Jeg er vokst opp i en familie full av problemer, min mor har store psykiske problemer og hun har et temperament som ikke ligner noe. Hun har alltid hisset seg veldig opp av bagateller, stått og brølt til oss barna at hun hater oss i sinne blant annet. Etterpå later hun som hun ikke husker det hun har sagt, og alt skal glattes over og ikke snakkes om. De gangene jeg har prøvd å ta opp ting som plager meg har jeg fått til svar at det er jeg ikke interessert i å prate om, det er vi ferdige med nå. Punktum. Med andre ord spiller ikke det jeg føler noen rolle. Jeg ble mobbet på skolen i 5 år og da jeg fortalte det hjemme ba hun meg ta meg sammen og slutte å syte. Den dag i dag vil hun ikke vedkjenne seg at jeg ble mobbet, selv om til og med læreren min har sagt til henne at jeg hadde det tungt på skolen.

 

For et par år siden hadde vi en stor krangel som førte til at vi ikke hadde kontakt på et halvt år. Under denne krangelen sa hun utrolig mye stygt til meg, hun truet med å melde meg til barnevernet (uten å ha noe grunnlag i det hele tatt). Spesielt dette såret meg veldig mye siden jeg alltid har vært en omsorgsfull og god mor. Hun sa også at hun skulle ønske jeg aldri traff mannen min og at vi like gjerne kunne skille oss siden han "tok meg fra henne".. som om det har noe med han og gjøre. Ingenting galt med han forøvrig. Hun sa at hun håpet han gikk fra meg så vi måtte flytte inn i kjellerleiligheten hjemme! Videre sa hun at det var synd på barna mine, og at jeg var helt ustabil og gal og det var mannen min også. Hun ringte og skjelte ut han også flere ganger, sa de styggeste ting dere kan tenke dere. kalte han psykopat og spurte om han var "slem" med barna. Hun spurte til og med om han hadde pedofile tendenser.

 

Alt hun sa såret meg helt forferdelig, jeg klarte ikke å ha kontakt på lenge. Hun har aldri sagt unnskyld (hun har jo alltid rett). Jeg sluttet helt å svare på mld og ta telefonen etter dette, og da begynte hun å sende meg opp mot 20 mld daglig.

 

Etter et halvt år begynte vi å ha litt kontakt igjen etter mye mas fra øvrig familie, i starten var det kanskje et kort besøk i mnd. Jeg prøvde å ta opp med henne hvor mye ting hun har sagt har plaget meg, svaret jeg fikk var at det var hun ikke interessert i å høre mer om og hun var ferdig med den saken. Jeg måtte jo være ustabil som tenkte på det enda.

 

 

Nå tror hun tydeligvis at alt er glemt og i det siste har hun kommet her mye oftere. Hun snakker om alt og ingenting og tror vi har det bra oss imellom. Og jeg blir snart gal! Jeg blir sint hver gang hun sender en melding og hver gang hun kommer hit, men jeg viser det ikke. Men jeg er såå frustrert inni meg. Det er seriøst rett før det klikker helt for meg. Hun får ikke passe barna våre lenger, hun spør gjentatte ganger og jeg tenker bare aldri i verden om du får ha dem... men jeg tør ikke si det, finner bare på unnskyldninger.

 

 

Noen som har noen råd?

 

 

 

Anonym poster: c5c8eba72f2dcd8c978254e1ae15fb24

[Anonym bruker]

En annen ting som plager meg er at hun ikke har familie utenom foreldrene sine og broren min, hun har ingen venner og er skilt. Hun har ikke jobbet på årevis. Hun er bitter på livet og jeg føler jeg må treffe henne pga skyldfølelse over at hun sitter alene.. hun har gått i behandling men slutter alltid siden det ikke feiler henne noe må vite...

 

HI

 

Anonym poster: c5c8eba72f2dcd8c978254e1ae15fb24

[Anonym bruker]

Det går faktisk an å kalle henne inn til samtale på fmvk, så får dere ta oppgjøret der. Det vil aldri bli anderledes, hvis hun ikke kan ta et oppgjør med fortiden/måten hun har behandlet deg på.

 

Evt så får du distansere deg,f.eks la vær å svare på meldinger, unngå at hun besøker deg så ofte osv.

Dette kommer alltid til å forfølge deg, hvis du ikke får gjort noe med det..

 

Anonym poster: 28b6faa2901f6fa4aa05cb10ad2b49bd

[Gjest yrild]

Ikke ha skyldfølelse. Du har all grunn til å være sint!

 

Ville kuttet ut mammaen min hvis det var sånn...

 

 

Sett klare grenser! Hvis hun bare tråkker over deg så er det vel ikke verdt det?

 

Hun er ikke et barn som du må passe på.

[Anonym bruker]

Hun blånekter å være med på familievernkontoret, broren min har foreslått det for henne flere ganger siden hun ødelegger hans liv også. Der kunne vi heller gå selv fikk vi høre, hva hadde vel hun å gjøre der.

 

Hvis jeg ikke svarer på meldinger bare kommer hun på døren her..uff, det føles så håpløst.

 

HI

 

Anonym poster: c5c8eba72f2dcd8c978254e1ae15fb24

[Anonym bruker]

Hun blånekter å være med på familievernkontoret, broren min har foreslått det for henne flere ganger siden hun ødelegger hans liv også. Der kunne vi heller gå selv fikk vi høre, hva hadde vel hun å gjøre der.

 

Hvis jeg ikke svarer på meldinger bare kommer hun på døren her..uff, det føles så håpløst.

 

HI

 

Anonym poster: c5c8eba72f2dcd8c978254e1ae15fb24

 

Du og din bror får gi henne et ulitmatum. Enten så blir hun med på fmvk , slik at dere får bli ferdig med denne saken en gang for alle, eller så får hun holde seg unna dere.

 

Eksen min hadde noe lignende styr med sin mor, og da han truet med null kontakt, så tok moren til vett..

 

Anonym poster: 28b6faa2901f6fa4aa05cb10ad2b49bd

[Anonym bruker]

Hun er psykisk sjuk. Psykopatiske tendenser.

Ville kuttet kontakt.

Huff, stakkars deg.

Jeg ville tatt kontakt med psykolog og snakket ut.

 

Lykke til.

 

Anonym poster: a887171cdb05bdccb0d4032c68f0fdb6

[Anonym bruker]

Det er så vanskelig siden det er moren min.. og siden hun har så få i livet sitt. Er redd hun skal ta livet av seg eller noe:(

 

HI

 

Anonym poster: c5c8eba72f2dcd8c978254e1ae15fb24

[Anonym bruker]

Jeg har gått i terapi pga oppveksten min tidligere, er bare vanskelig å legge ting bak seg når ting aldri tar slutt. Men det hjelper litt å skrive det ned og snakke med mannen min og venner om det, og broren min siden han er den eneste som forstår fullt ut. Snakker også med besteforeldrene mine om det, de har jo også fått gjennomgå så det suser.

 

HI

 

Anonym poster: c5c8eba72f2dcd8c978254e1ae15fb24

[Anonym bruker]

Men HI.. hvorfor er det ingen andre i livet hennes? Fordi hun skyver mennesker i fra seg. Fordi hun er for vanskelig. Og om hun er enda styggere med deg og ikke minst din familie så kan dere ta er valg dere og.

Jeg synes du virker manipulert.

,en min mening er at ting hun har sagt, spesielt om din mann er grunn til ikke å ha noe kontakt. Hun er ikke bare ugrei. Men vanskelig.

Jeg har vært gift med en psykopat. Og gikk til samtaler etter brudde for å lære mestringsteknikker når man møtte svært vekslende strategier på å få meg tilbake/ødelegge meg.

Nesten alle i denne organisasjonen for psykopatofre var barn av psykopater. De har skrevet bøker om det. Du hadde sikkert kjent deg igjen.

Men de mente at eneste ting å gjøre var å kutte kontakt. Men det var beinhardt. Flere av disse ble ikke trodd og noen ble ekskludert av familien da hele slekter trodde på psykopatmoren i stede for barnet. Mennlikevel.. det var verd det.

Husk psykopater opptrer mellom å være slemme og vrangstilte til å så være veldig greie.

Din mor spiller nok mye på at hun har kun dere, hun er din mor og at hun av og til viser hengivenhet. Det er strategi.

Men ikke la deg lure og bli dratt med i dragsuget.

Moren din viser en følelsesmessig modning på nivå med en 3-åring.

Jeg tror faktisk at hvis hun ikke skjerper seg (hun vil ALDR gjøre det) så hadde jeg flyttet til et annet sted i landet på hemmelig adresse.

Det gjorde jeg.

Hun kommer til å klikke og sikkert spre møkk om dere til alle. Men folk forstår at en mor som snakker slik ikke er bevart.

Så hi, jeg ville løsrevet meg med god samvittighet. Ikke la hun ødelegge familien din!

 

Anonym poster: a887171cdb05bdccb0d4032c68f0fdb6

[Gidder ikke!]

Dette kunne jeg nesten skrevet selv for et par år siden.

Moren min sugde all energi ut av meg, jeg gikk med en voldsom angstklumpi magen og et enorm sinne hver gang jeg måtte være sammen med henne.

Hun ligner mye på din, ser ikke sine egne feil, alt er alle andre sin skyld, hun krever og krever og kan ikke gjøre noe for andre hvis det ikke gagner henne selv på en eller annen måte.

Hun er falsk, enkel, egoistisk og umulig å snakke med.

 

Jeg kuttet henne ut og det føles så vanvittig bra!!

Jeg måtte gjøre det, for å beskytte meg selv.

 

Kanskje du skal vurdere å gjøre det samme? Det høres ikke ut som om hun gjør deg NOE godt.

 

Føler med deg!

[Gidder ikke!]

Enkel = ekkel

 

Er det noe hun ikke er så er det enkel

[Anonym bruker]

Jøss! Har vi samme mor? Min har nok ikke vert sååå stygg verbalt mot meg, men herregud for et temperament!

Hun har alltid rett, og ingen venninner utenom familien.

For 7 år siden fikk jeg nok. Hun var så jævlig grusom i en krangel. Kuttet kontakt tvert. Greit hun er moren min, men slikt dritt tar jeg ikke imot. Handler å respektere seg selv.

Har også hatt mye sinne inne i meg. Min eks. fikk nok føle mye på den frustrasjonen dessverre.

Nå har jeg gradvis lagt det bak meg. Vi har ingen kontakt, selv om vi bor på samme sted. Hjelper ikke snakke sammen heller, for hun har alltid rett. Vi kunne nok klart å ordne opp, men gidder rett og slett ikke. Vi er totalt forskjellige, og jeg vil ikke ha henne i livet mitt.

Moren din sliter nok, og slike folk tråkker på andre for å føle seg bedre selv.

 

Anonym poster: b3bd03e9d3444fba42ddf61461764c4b

[Anonym bruker]

Tror den dama kunne passet fint sammen med min far han er av akkurat samme ulla.

 

Har dere som andre foreslo her vurdert å flytte derfra? Kunne dere nevnt dette også for besteforeldrene dine? At om dere(de må også hjelpe til) ikke får henne tvangsinnlagt ett sted så flytter dere?

 

Som sagt så er faren min samme type og selv om mamma er død og han er den eneste foreldren jeg har igjen så har jeg nå kuttet han ut for andre gang. Første gangen jeg kuttet han ut så klikket han på noen bagateller, etter dette gikk jeg til psykolog en stund for å få ordnet opp i min barndom, og det hjalp.

 

Etter ca 5 år med null kontakt begynte vi så smått å snakke sammen igjen, det fungerte frem til i fjor høst hvor han klikket igjen så nå er det ett år siden jeg har snakket med han og der finnes ingen savn etter han.

 

Som din mor vet jeg at han sitter mye alene, men jeg vet også grunnen til dette. Han har alltid rett! Han klager på alle at alle andre enn han selv er bare så vanskelig og syke i hodet osv. Så at han sitter alene er ikke rart.

 

Anonym poster: 82b300b0cb794133bb0cbcfe10c119bc

[Anonym bruker]

http://www.bortført.no/index.php/artikler/133-helsefarlige-foreldre

 

http://lillemy88.wordpress.com/2012/09/27/min-mor-en-kvinnelig-psykopat/

 

http://bokelskere.no/bok/hvorfor-gjorde-du-det-mor/52820/

 

http://www.aarseth.no/Psykopater/enpsykopatiskbestemor.htm

 

http://www.gratispsykolog.com/psykopatisk

 

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=635385

 

 

Anonym poster: a887171cdb05bdccb0d4032c68f0fdb6

[Anonym bruker]

Takk for alle svar, og nyttige linker på det siste innlegget:) Dere er supre!

 

Av og til har jeg lyst til å flytte langt vekk sånn at jeg slipper å få henne på døra her, men det går nok ikke.

Vi har nettverket vårt her, har bygget hus for få år siden, eldste barnet vårt er begynt på skolen, vi har mannens foreldre her, jobber, venner osv. Moren min bor ca 1 mil herfra.

 

Synes det er viktig at barna mine kan bo i nærheten av mannens foreldre siden de er oppegående mennesker som er viktige i livet deres. Vi trenger det vi kan få av normale mennesker rundt oss.

 

Jeg synes det er veldig vanskelig å kutte kontakten helt, men vil gjerne redusere den litt mer. Det er bare så vanskelig å si ifra! Er nærmest redd henne. Jeg finner bare på dumme unnskyldninger hvis hun vil komme så hun fatter ikke at det er pga henne. Hvis jeg sier sannheten braker h..... løs.

 

Når jeg leser hva jeg selv skriver ser jeg at jeg er manipulert av henne. Det er vanskelig å tenke selv når en alltid har fått høre at ens meninger ikke betyr noe og er feil..

 

Er glad jeg ikke er blitt som henne ihvertfall!

 

 

 

 

Anonym poster: c5c8eba72f2dcd8c978254e1ae15fb24

[Anonym bruker]

En annen ting som plager meg er at det virker som hun ikke vil at jeg skal ha det bra. Hvis jeg sier noe positivt om mannen min vrir hun det til noe negativt. Hun sier at alle forhold tar slutt før eller siden og synes alle mannfolk er dritt. Kommer vel ikke som en bombe at hun var i et dårlig ekteskap selv...

 

Hun burde vel være glad for at jeg har det bra med mannen min og barna våre?? Hvem er det som vil at deres egen datter skal ende opp alene..

 

Da jeg tok utdannelse fikk jeg høre at det kom jeg aldri til å klare. Da jeg stod der med fullførte eksamener sa hun at jeg måtte ikke tro det gjorde meg noe smartere enn henne, alt skal dreie seg om henne! Gale kvinnfolk.

 

Hi

 

Anonym poster: c5c8eba72f2dcd8c978254e1ae15fb24

[Anonym bruker]

Det er mange måter å elske på.

Hun elsker å hate.

Hun virker bitter. Jeg har det pyton. Alle skal ha det pyton.

Jeg mener iallefall at du skal sette opp visse klare husregler.

For å takle slike mennesker må man synke litt ned på deres nivå. Hva er hun redd for? Hvor trukker skoen mest?

Så truer du med disse tingene om hun ikke følger dine husregler.

Hev deg over henne. Og ikke tillat deg å være redd et så til de grader patetisk manipulerende menneske.

De fleste truslene fra sånne folk er tomme. De har ikke mot til å gjennomføre det. De lar deg bare tro det.

 

Hilsen anonym som flyttet fra psykotisk mann.

 

Anonym poster: a887171cdb05bdccb0d4032c68f0fdb6