tyrjente76*mammatil2imars10* Skrevet 12. november 2012 #1 Skrevet 12. november 2012 med fare for å blir den fæle mora, så må jeg bare høre litt her inne. det er som dere skjønner slutt med meg og bf. vi har to barn på 2,5 og 5. i år er det min jul. og jeg hadde gleda meg til å feire uten han. men så får jeg mail om at han ikke skal dra hjem til nord i år, så han har lyst å feire jul med oss. han bor 5 mil unna (en vei) og sitter der uten lappen. så da må jeg i tillegg hente og kjøre han. jeg vet at barna skal komme først, men hun eldste merker min anspenthet når vi er sammen, for den klarer jeg ikke skjule sjøl om jeg virkelig vil. hva så med neste jul? da drar jo han til nord. og jula etter der...skal han spørre da og? jeg blir skikkelig opprørt, mest lyst å grine, for jeg har så problemer med han etter alt som har skjedd. syns forøvrig det er rart å spørre halvannen mnd før jul, hvis han likevel skal være her nede på østlandet. han er god på å gjøre seg til offer, og det er så forbannet!! ønsker meninger!
☆☆☆ Skrevet 12. november 2012 #2 Skrevet 12. november 2012 Synes i utgangspunktet at det er ein uting å avvise julegjestar, men det kjem jo an på situasjonen dykk i mellom. Kva med å kompromisse, seie at det er ok at han kjem men st han tek taxi heim og du får barna neste jul?
Anonym bruker Skrevet 12. november 2012 #3 Skrevet 12. november 2012 ja jeg ser den...at man ikke avviser gjester. men jeg hadde liksom gleda meg til å ha jula uten han. jeg hadde (før bruddet) sett for meg at vi kunne feire jul sammen, men det blei så ufint etter bruddet og har vært det i et år, så jeg merker at min grense er nådd. men så er jeg jo samvittigheta sjøl da, så blir jo så opprørt over sånt og vet liksom ikke hva som er mest riktig. Anonym poster: 2559d9d69ee49a29dbaeb79560c161cc
Kliko Skrevet 12. november 2012 #4 Skrevet 12. november 2012 Jeg syns ikke du skal feire jul med BF om det ødelegger julen. Om du går rundt å er heltspent og ikke liker situasjonen. Greit nok at man skal gjøre det som er best for barna, men tror ikke barna syns det vil bli en like fin jul om du er nervevrak. Du kunne jo invitert han på formiddagen? lage grøt med mandel og kose dere da. Også drar han etterhvert?
Anonym bruker Skrevet 17. november 2012 #5 Skrevet 17. november 2012 Jeg syns ikke du skal feire jul med BF om det ødelegger julen. Om du går rundt å er heltspent og ikke liker situasjonen. Greit nok at man skal gjøre det som er best for barna, men tror ikke barna syns det vil bli en like fin jul om du er nervevrak. Du kunne jo invitert han på formiddagen? lage grøt med mandel og kose dere da. Også drar han etterhvert? Jeg synest jo heller ikke at du skal ha han hos deg på julaften. Jeg har vært oppi samme styret selv, og endte med å ha eksen på besøk på julaften , fordi at jeg ikke fikk meg til å avvise han i juletiden. Og jeg kan jo bare si at hele min jul var ødelagt, og jeg angrer enda, selv om det er snart 4 år siden.. Men hvis du ender opp med å ha han på besøk, så hadde jeg virkelig stilt krav. Hadde forlangt ungene på neste jul, uten han. Anonym poster: 947fe6b47663a7d5de7292d0e1e4d2f0
Gjest Antarctica Skrevet 25. november 2012 #6 Skrevet 25. november 2012 Ville nok aldri i livet ha invitert eksen til jul hvis jeg sjøl hadde et dårlig forhold til ham og bruddet var ufint. I ALLE FALL ikke hvis han ikke har lappen og må kjøres her og der, ikke pokker! Han får spare til billett hjem. Si som sant er, at du gleder deg tilå feire jul bare med ungene og de gjestene du selv velger å invitere, og neste år er det hans tur...
Anonym bruker Skrevet 28. november 2012 #7 Skrevet 28. november 2012 Jeg hadde enten sagt at nei dette er min jul med barna du har neste (om det er det som er planlagt) Eller om han fikk komme så hadde jeg sagt at hun kunne komme julaften klokken ... men han måtte hjem igjen på kvelden og må komme seg til og fra selv da du ikke er villig til å bruke dagen på å kjøre. Her skal barnas far være hos oss og jeg gruer meg til dette mest fordi han skal være her i 10 dager. Etter et og et halvt år uten noe kontakt skulle han plutselig leke pappa igjen. Men største barnet mitt savner han såpass at jeg har sagt ja for hennes del. Mye sier meg dog at det antagligvis blir siste gang barna kommer til å se han før de er store/voksene. (og nei ikke fordi jeg har tenkt å nekte han å se de.) Anonym poster: 25065660bcdc10617264a696d88ccd15
Anonym bruker Skrevet 6. februar 2013 #8 Skrevet 6. februar 2013 vel, han fikk ikke komme. han hadde inni hodet sitt bestemt seg for at han skulle. så jeg måtte være brutal og si nei, det vil ødelegge kvelden min. (hadde tidligere sagt 'nei, vi holder oss til avtalen, dette er min jul, neste år er din') så kom julaften og han ringte ikke ungene sine. jeg ringte han, men ikke noe svar. grunnen; nei han ville ikke ødelegge kvelden min... jeg blir så sint!! så han hadde gitt inntrykk av til hele familien sin at han skulle til meg, men at jeg plutselig sa nei. så de syns jo nå at jeg er helt tulling. ja ja, det skal alltid være noe..nå skal ungene og jeg til syden, og da blei han sint igjen, for lurte på åssen i helvete jeg hadde råd til det (jeg er veldig god med penger og sparer og sparer), og han skulle ikke betale så mye bidrag og jeg skyldte han 12000 pga for mye bidrag. siste nå er at han skal kreve (som han kaller det) 50/50 innen 2014.. Anonym poster: 2559d9d69ee49a29dbaeb79560c161cc
Singelmamma og banden Skrevet 13. februar 2013 #9 Skrevet 13. februar 2013 Har du også en slik eks? Tror det er mange av oss som sliter dessverre. Kan vel ikke si annet enn at han neppe kommer noen vei. Om det er 5 mil mellom ca og han ikke har lappen, så blir det uansett ikke 50/50 for når ungene begynner på skolen må de nesten bo der de skal gå på skole. da får han neppe samvær i uka heller pga umulig med så lang avstand, så da blir det annenhver helg. Sikkert godt for deg å høre nå. Ikke for det, han kan sikkert prøve seg, men 10 mil reise for samvær en time en ettermiddag i uka? Ikke til barnets beste akkurat....
tyrjente76*mammatil2imars10* Skrevet 14. februar 2013 Forfatter #10 Skrevet 14. februar 2013 det er vel i all hovedsak en trussel, men han er inneforstått med at han da må flytte til 'vår' kommune. han har fått igjen lappen, så en dag i uka er vi på turn. og i går fikk jeg kjeft..igjen.. en pappa hadde visst stirra på meg, så da fikk han paranoiaanfall, for tenk om det var en jeg hadde liggi mens vi var sammen!! det gikk så innmari på stoltheten hans. MEN han var såååå over meg da!! (har ALDRI vært utro, men han derimot ikke fysisk som jeg veit men masse annet drit...) men greia er at han snur dette til å bli min skyld, fordi jeg ikke forklarer for han at jeg og dattera går i garderoben når vi er ferdige på vårt parti, for så å vente i bilen. mens han mener at jeg neste er en dårlig mor fordi jeg ikke venter på han og sønnen. 'er du overhodet ikke interessert i å se sønnen din turne???!! trur jeg må ta turninga aleine for du lar vårt forhold påvirke din oppførsel på turn.' og så ville han ha den sjenerte 5 åringen vår til psykolog da..! når jeg skal snakke (i tlf) bare avbryter han evt legger på.. huff...jeg blir så sliten. kan familievernkontoret hjelpe meg?? er det noe rart jeg får et noe anstrengt forhold til han?!? happy valentine!!
Singelmamma og banden Skrevet 14. februar 2013 #11 Skrevet 14. februar 2013 Ja der var det mye ufint. Mulig familievernkontoret kan hjelpe deg, du kan be om en time dere to sammen for å diskutere samvær og gode måter å løse det på, eller du kan be om en time bare du for å få råd om hvordan du skal forholde deg til han. Har selv et anstrengt forhold til eks, og det sliter mye mer på enn å ha 5 unger hundre prosent alene hver dag for å si det slik.
Anonym bruker Skrevet 11. april 2013 #12 Skrevet 11. april 2013 Når jeg leser sånt så blir jeg egentlig litt glad for at Bf til min sønn har gitt F.... Jula i fjord ble en katastrofe, han hadde spurt om å få feire jul sammen med oss, og jeg var veldig usikker, i og med at han kan oppføre seg som en bortskjemt tennåring, men jeg sa ja og jeg sa at han måtte bidra med mat og hjelpe litt til mens han var her. /han er en rotekopp) Han kom den 14 des og skulle dra igjen den 3 januar, jeg skulle også være borte litt i denne tiden, så far og sønn fikk litt alenetid. Ingen ting av avtalen holdt han, han skulle snylte på meg, sov til kl 15 hver dag, gikk aldri ut, tok aldri meg ungen ut for å leke og når han var våken så satt han i stolen og så på tv eller spilte spill på mob, mens guttongen løp rundt ham og prøvde fortvilt å få oppmerksomheten hans, jeg så rødt og eksploderte til slutt og ba han om å hute seg hjem. Han dro på lille julaften, det hele var dramatisk....aldri igjen ALDRI! Nå har jeg ikke ført fra han eller familien hans siden desember, og det er egentlig like greit, for nå orker jeg ikke mer. Anonym poster: c977f549162c361e3d581357bf27113d
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå