Er det så lett å støte noen i dagens samfunn?

[khm]

Lurer litt jeg, fordi man kan tydeligvis ikke si noe uten at noen tar seg nær. Klager man på svigermor skal man heller være glad man har en som er frisk eller i live. Klager man på hvor tungt det er å ha barn skal man være glad man kan få barn. Klager man over at tv kvelden er dritt skal man være glad man har det så godt fordi det finnes sultne barn i afrika. Klager man over noen kilo for mye skal man bare holde kjeft fordi det finnes sykelige overvektige der ute. Man skal ikke klage over samboeren sin men være glad man har en, osv osv!

 

Det gir meg litt underholdning å lese slikt, men lurer litt på når det blei sånn at man ikke skal klage men være glad, for det kunne vært verre ja! Er imot å minimere hva andre føler bare fordi man føler man har det verre selv, det kalles vel syting på godt norsk? Men man bor vel i verdens mest politisk korrekte land også da.

Endret 12. november 2012 av khm

[Gjest peacock]

Man blir et lykkeligere mennesker om man ikke klager så fælt som mange har tendens til å gjøre her. Og når man klager på et offentlig forum foran folk som er i en helt annen situasjon enn en selv må man vel forvente et svar?

 

Klager du på barnet ditt på et forum der folk sliter med å bli gravide er det kanskje greit å bli minnet på hvor heldig man faktisk er. Klager man over at svigermor vil lage en kake til sønnen sin er det også veldig greit å bli minnet på at det faktisk er positivt med en svigermor som bryr seg. Litt perspektiv på ting har vel aldri skadet noen?

[Gjest Mammas mirakel <3]

Det blir litt det samme som at man ikke "får lov til" å bli lei seg på lik linje med andre hvis man har det godt økonomisk, for det KAN jo ikke være like synd på deg som mister en du er glad i hvis du har litt penger til overs, enn en som sliter økonomisk. Opplever stadig vekk den innstillingen i Norge. Blir litt for dumt synes jeg...

Selvfølgelig har man lov til å klage over "mindre problemer", og det betyr ikke at man ikke setter pris på det gode i livet sitt

[Anonym bruker]

Enig! Lei av de som er moralvoktere her og klager på de som klager.

DET kaller jeg klaging!

Er det ikke derfor vi har et anonymforum? For å få ut litt guffe og kanskje håpe på litt støtte?

Så sant det ikke er uthenging eller grov urettferdighet...

 

Anonym poster: c4a311d67960d1c1575a5ea8d8d827a3

[☆☆☆]

Det eg reagerar mest på er forestillinga om at ein skal kunne forvente å gå gjennom livet utan å bli støtt. Vi ser ut til å tru at vi har rett til å ikkje bli støtt, og viss nokon seier eller gjer noko som støter oss har dei gjort noko feil og skylder oss ei årsaking.

 

Heilt greit at enkelte lar seg støte av bagatellar så lenge dei ikkje forventar at deira skjøre sjel skal legge begrensninger for normal diskusjon frå andre si side.

[khm]

Dette er jo faktisk ett forum der du kan skrive både negative og positive om det å være foreldre, for vi kan vel alle være enig i at det ikke bare er lett bestandig? At noen ikke kan få barn her skal da ikke få hindre andre i å klage over hverdagslige ting som kan være tungt? Vet det er mennesker her som ikke kan få barn, men det er ingen menneskerett heller! Da bør ikke de fortelle at man skal være glad for alt fordi ikke de kan få? Si det til en kolikkmor/far.

 

Ja det er greit med perspektiv, men samtidig ikke mitt ansvar å tenke på all sorg i verden hver gang jeg føler ting er tungt? Hvorfor skal noens problemer minimeres er det jeg ikke forstår, for alle har de! Da er jeg lite interessert i andres fordi problemene dems er ikke noe jeg kan tenke på hver gang.

Endret 12. november 2012 av khm

[khm]

Neste gang jeg får vondt i foten skal jeg iallefall ikke si noe, skal være glad jeg har en fot å ha vondt i jeg. Satt på spissen er det sånn jeg føler samfunnet er blitt.

[Gjest peacock]

Tja, jeg er uenig med deg, khm. Jeg mener det fint går an å klage, men om man gjør det på et offentlig nettsted bør man vente å få annet enn enige svar. Det er det som er poenget med et diskusjonsforum... Har forresten til gode å se folk bli svinet til fordi de lufter frustrasjonen over kolikkbabyen sin.

 

Jeg tror samtidig at mange som klager over likegyldige bagateller kunne hatt et lykkeligere liv om de hadde latt ting fare og brydd seg om det som virkelig er viktig. Kan godt forstå at folk til tider reagerer med vantro når de ser grunnen til at folk hater svigermoren sin - for ofte høres klageren ut som en bortskjemt tenåring på 14 som kunne hatt godt av å få ting satt i perspektiv...

[ღTyrkiskPepperღ]

Er ikke lov å klage vettu, er alltid noen som har det verre;)

[khm]

Tja, jeg er uenig med deg, khm. Jeg mener det fint går an å klage, men om man gjør det på et offentlig nettsted bør man vente å få annet enn enige svar. Det er det som er poenget med et diskusjonsforum... Har forresten til gode å se folk bli svinet til fordi de lufter frustrasjonen over kolikkbabyen sin.

 

Jeg tror samtidig at mange som klager over likegyldige bagateller kunne hatt et lykkeligere liv om de hadde latt ting fare og brydd seg om det som virkelig er viktig. Kan godt forstå at folk til tider reagerer med vantro når de ser grunnen til at folk hater svigermoren sin - for ofte høres klageren ut som en bortskjemt tenåring på 14 som kunne hatt godt av å få ting satt i perspektiv...

Joda jeg er enig med deg på et vis det er ikke det. Men det jeg prater om er at når noen kommer å forteller deg at du ikke har grunn til å syte fordi de har det så mye verre så blir det litt klaging på klaginga som en skreiv her oppe. Bare fordi de har noe som de anser som ett større problem så betyr det ikke at andre ikke har grunner for sine. Så dermed mener jeg ikke det er riktig å si at man kan være uenig på ett diskusjonsforum.

 

Hva i all verden har barn i afrika med noe å gjøre f.eks? Skal ikke jeg få irritere meg over noe i hverdagen uten at jeg må tenke på de? Svir jeg biffen blir jeg irritert, da tenker jeg ikke at pytt sann det gjør ikke noe fordi noen går jo sulten i verden.

[LillaGorilla♥♥]

Det blir som hun som påsto at de som har opplevd flere spontanaborter aldeles ikke har noe å være lei seg for, fordi det jo finnes folk som ikke kan få barn i det hele tatt eller har mistet et barn.

Eller da det var ei her inne som mente de som slet voldsomt i svangerskapene bare måtte holde kjeft, for hun ble ikke gravid. Som om det er andres feil.

 

Så var det ei som skrev om sin psykisk syke mor som var til fare for barnebarna sine og derfor ikke fikk være alene med dem- hun fikk kjeft for å klage av en som ikke hadde en mor/mormor til sine barn i det hele tatt.

 

Altså, hva er det for slags svar å gi? Det henger jo ikke på greip.

 

En ting er at enkelte trenger å ristes litt og få perspektiv på ting, men som det sies her, skal man ikke ha lov til å lufte frustrasjon, være lei seg for ting eller irritert på noe som helst fordi det er noen som kanskjemuligens har det verre?

Skal man latterliggjøre noens følelser/sorg for et eller annet, fordi noen andre har det verre?

 

For meg blir det helt fjernt.

[Gjest peacock]

Tja, jeg er uenig med deg, khm. Jeg mener det fint går an å klage, men om man gjør det på et offentlig nettsted bør man vente å få annet enn enige svar. Det er det som er poenget med et diskusjonsforum... Har forresten til gode å se folk bli svinet til fordi de lufter frustrasjonen over kolikkbabyen sin.

 

Jeg tror samtidig at mange som klager over likegyldige bagateller kunne hatt et lykkeligere liv om de hadde latt ting fare og brydd seg om det som virkelig er viktig. Kan godt forstå at folk til tider reagerer med vantro når de ser grunnen til at folk hater svigermoren sin - for ofte høres klageren ut som en bortskjemt tenåring på 14 som kunne hatt godt av å få ting satt i perspektiv...

Joda jeg er enig med deg på et vis det er ikke det. Men det jeg prater om er at når noen kommer å forteller deg at du ikke har grunn til å syte fordi de har det så mye verre så blir det litt klaging på klaginga som en skreiv her oppe. Bare fordi de har noe som de anser som ett større problem så betyr det ikke at andre ikke har grunner for sine. Så dermed mener jeg ikke det er riktig å si at man kan være uenig på ett diskusjonsforum.

 

Hva i all verden har barn i afrika med noe å gjøre f.eks? Skal ikke jeg få irritere meg over noe i hverdagen uten at jeg må tenke på de? Svir jeg biffen blir jeg irritert, da tenker jeg ikke at pytt sann det gjør ikke noe fordi noen går jo sulten i verden.

 

Jeg synes det er forskjell på å bli irritert over at biffen blir svidd og banne litt over det for seg selv, og på å skrike ut hvor forferdelig det er i det offentlig rom for alle som gidder å høre på det. Om det er den største bekymringen man har i livet kan jeg godt forstå at noen reagerer for det finnes altså (langt) viktigere saker i verden enn en svidd biff eller en brukket negl... Må si at jeg personlig har annet å bruke tiden min på enn å være langsint over en svidd biff. De som bruker såpass mye energi på saken at de klager i vei på et offentlig forum tenker jeg har for lite å gjøre og fint kan trenge litt perspektiv på ting. Slike bagateller har jeg ikke mye tilovers for - og synes det er rart at noen ønsker å fremstå såpass sytete i det offentlig rom.

 

Når det er snakk om kolikkbabyer som hyler døgnet rundt og annet som kan gå på helsa løs er det så klart noe annet, men der har jeg heller ikke sett noe særlig til hetsing her.

 

Mistenker at vi ser litt forskjellig på offentlighetsgraden av dette forumet og hvilke saker som bør deles her. Jeg vet ikke hvem som leser innleggene mine siden nettstedet er offentlig - derfor synes jeg heller ikke at den type småbarnssutring (unnskyld uttrykket) hører hjemme her - det kan jeg holde for meg selv eller en lukket krets som kan bære over med mine til tider urimelige og likegyldige klager fordi de kjenner meg.

[Gjest peacock]

Det blir som hun som påsto at de som har opplevd flere spontanaborter aldeles ikke har noe å være lei seg for, fordi det jo finnes folk som ikke kan få barn i det hele tatt eller har mistet et barn.

Eller da det var ei her inne som mente de som slet voldsomt i svangerskapene bare måtte holde kjeft, for hun ble ikke gravid. Som om det er andres feil.

 

Så var det ei som skrev om sin psykisk syke mor som var til fare for barnebarna sine og derfor ikke fikk være alene med dem- hun fikk kjeft for å klage av en som ikke hadde en mor/mormor til sine barn i det hele tatt.

 

Altså, hva er det for slags svar å gi? Det henger jo ikke på greip.

 

En ting er at enkelte trenger å ristes litt og få perspektiv på ting, men som det sies her, skal man ikke ha lov til å lufte frustrasjon, være lei seg for ting eller irritert på noe som helst fordi det er noen som kanskjemuligens har det verre?

Skal man latterliggjøre noens følelser/sorg for et eller annet, fordi noen andre har det verre?

 

For meg blir det helt fjernt.

 

Enig. Forskjellen ligger i alvorlighetsgraden av det som det klages over. En svidd biff kan ikke sammenliknes med psykisk sykdom, utroskap, spontanaborter og lignende. I disse tilfellene skal det selvfølgelig være lov å klage. Men i og med at man klager i det offentlig rom må man altså også tåle at ikke alle ser saken på samme måte som man selv gjør. Tåler man ikke at noen er uenig bør man unngå å skrive om saken her synes jeg. Evt kan man skrive på et forum der alle i det minste skriver under nick.

[Anonym bruker]

syns det er bra man kan få syte litt.

man kan få råd av andre og litt andre syn på ting.

jeg mener at folk må få reagere på svigermors sin kake eller hva enn det skal være på sin måte.

kan man ta det opp slik som på denne siden så kan man få andre syn på det og kansje heller kan glede seg over det.eller endre syn på det. det gir oss bedre mulighet til å endre oss og tilpasse oss bedre.

 

noen ganger er det bedre å be om råd og syte litt enn å holde alt inni seg.

 

Anonym poster: c80b0a13266a175cf0498f22069300d2

[LillaGorilla♥♥]

Det blir som hun som påsto at de som har opplevd flere spontanaborter aldeles ikke har noe å være lei seg for, fordi det jo finnes folk som ikke kan få barn i det hele tatt eller har mistet et barn.

Eller da det var ei her inne som mente de som slet voldsomt i svangerskapene bare måtte holde kjeft, for hun ble ikke gravid. Som om det er andres feil.

 

Så var det ei som skrev om sin psykisk syke mor som var til fare for barnebarna sine og derfor ikke fikk være alene med dem- hun fikk kjeft for å klage av en som ikke hadde en mor/mormor til sine barn i det hele tatt.

 

Altså, hva er det for slags svar å gi? Det henger jo ikke på greip.

 

En ting er at enkelte trenger å ristes litt og få perspektiv på ting, men som det sies her, skal man ikke ha lov til å lufte frustrasjon, være lei seg for ting eller irritert på noe som helst fordi det er noen som kanskjemuligens har det verre?

Skal man latterliggjøre noens følelser/sorg for et eller annet, fordi noen andre har det verre?

 

For meg blir det helt fjernt.

 

Enig. Forskjellen ligger i alvorlighetsgraden av det som det klages over. En svidd biff kan ikke sammenliknes med psykisk sykdom, utroskap, spontanaborter og lignende. I disse tilfellene skal det selvfølgelig være lov å klage. Men i og med at man klager i det offentlig rom må man altså også tåle at ikke alle ser saken på samme måte som man selv gjør. Tåler man ikke at noen er uenig bør man unngå å skrive om saken her synes jeg. Evt kan man skrive på et forum der alle i det minste skriver under nick.

 

Joda, men samtidig bør disse som bagatelliserer andres problemer gjerne også se seg selv litt i speilet, og innse at man ikke sitter på fasiten for andres liv og reaksjoner.

Uenighet er greit, men denne bagatelliseringen av slike ting vitner om manglende empati.

[khm]

Tja, jeg er uenig med deg, khm. Jeg mener det fint går an å klage, men om man gjør det på et offentlig nettsted bør man vente å få annet enn enige svar. Det er det som er poenget med et diskusjonsforum... Har forresten til gode å se folk bli svinet til fordi de lufter frustrasjonen over kolikkbabyen sin.

 

Jeg tror samtidig at mange som klager over likegyldige bagateller kunne hatt et lykkeligere liv om de hadde latt ting fare og brydd seg om det som virkelig er viktig. Kan godt forstå at folk til tider reagerer med vantro når de ser grunnen til at folk hater svigermoren sin - for ofte høres klageren ut som en bortskjemt tenåring på 14 som kunne hatt godt av å få ting satt i perspektiv...

Joda jeg er enig med deg på et vis det er ikke det. Men det jeg prater om er at når noen kommer å forteller deg at du ikke har grunn til å syte fordi de har det så mye verre så blir det litt klaging på klaginga som en skreiv her oppe. Bare fordi de har noe som de anser som ett større problem så betyr det ikke at andre ikke har grunner for sine. Så dermed mener jeg ikke det er riktig å si at man kan være uenig på ett diskusjonsforum.

 

Hva i all verden har barn i afrika med noe å gjøre f.eks? Skal ikke jeg få irritere meg over noe i hverdagen uten at jeg må tenke på de? Svir jeg biffen blir jeg irritert, da tenker jeg ikke at pytt sann det gjør ikke noe fordi noen går jo sulten i verden.

 

Jeg synes det er forskjell på å bli irritert over at biffen blir svidd og banne litt over det for seg selv, og på å skrike ut hvor forferdelig det er i det offentlig rom for alle som gidder å høre på det. Om det er den største bekymringen man har i livet kan jeg godt forstå at noen reagerer for det finnes altså (langt) viktigere saker i verden enn en svidd biff eller en brukket negl... Må si at jeg personlig har annet å bruke tiden min på enn å være langsint over en svidd biff. De som bruker såpass mye energi på saken at de klager i vei på et offentlig forum tenker jeg har for lite å gjøre og fint kan trenge litt perspektiv på ting. Slike bagateller har jeg ikke mye tilovers for - og synes det er rart at noen ønsker å fremstå såpass sytete i det offentlig rom.

 

Når det er snakk om kolikkbabyer som hyler døgnet rundt og annet som kan gå på helsa løs er det så klart noe annet, men der har jeg heller ikke sett noe særlig til hetsing her.

 

Mistenker at vi ser litt forskjellig på offentlighetsgraden av dette forumet og hvilke saker som bør deles her. Jeg vet ikke hvem som leser innleggene mine siden nettstedet er offentlig - derfor synes jeg heller ikke at den type småbarnssutring (unnskyld uttrykket) hører hjemme her - det kan jeg holde for meg selv eller en lukket krets som kan bære over med mine til tider urimelige og likegyldige klager fordi de kjenner meg.

Det med biffen var vel mer ett eksempel på at mange ser helst at du skal gå rundt med konstant dårlig samvittighet over hvor bra du har det, og verken klage hjemme eller i det offentlige rom. Som jeg sa i sted så synes jeg det har blitt sånn at man skal vel egentlig ikke si noe for det finnes de som har det verre.

 

Men klart det er mye småsutring. Det er vel det som går igjen i slike forum. Men jo jeg har lest her om frustrerte mødre med kolikk babyer som har klaget over hvor trøtte de er og at de sliter i rollen som mor.De får påpekt at de skal være glade som har ett barn som gjør dem trøtte.

[Anonym bruker]

min mor er en av de som aldri har klaget veldig. aldri vist at hun har problemer.

 

min mor har kunne ha hvert sliten, men aldri klaget.

 

hun ble etter mange år tolket som psykisk syk av de rundt henne.

det fordi hun ikke var med på å klage på ting i livet.

 

hun så på det positive i livet og hang seg ikke opp i det negative.

 

vil si det er bedre å klage litt enn å holde kjeft når man blir sett på som psykisk syk.

 

 

 

 

Anonym poster: c80b0a13266a175cf0498f22069300d2

[Anonym bruker]

Greit å klage på de litt store tinga. Men husker på en tråd om noe tirsdpagskveld tv program og syting om at nå var dagen ødelagt osv. Det provoserer meg.

 

Da har man ikke mye tanker på at man eentlig har det ganske så bra.. Hvis alt som er galt er at det ikke er noe grey''s på tvn. Da må man

Tenke seg om.

 

Synes mange her inne syter om uviktige ting konstant.

 

Anonym poster: ee056150255a345cf8aada213aceb995

[Frøken Ubesluttsom]

Jeg tror det å klage litt, er sunt, til en viss grad. Når jeg klager på noe er det et tegne på at jeg egentlig har det ganske bra og er relativt oppegåpende. Samme hvor godt man har det har man alltid noe å klage på.