Å glemme traumatiske opplevelser man hadde som barn?

[Anonym bruker]

Jeg og min bror ble sittende og snakke om barndommen i dag, og han nevnte en episode som jeg bare for harde livet ikke klarer å huske. Eller dvs. jeg husker episoden godt, men ikke en liten bit av det. (den biten jeg ikke husker var det ble holdt en hagle mot hodet mitt, og den som holdt den brølte at han skulle blåse hodet av meg) Jeg kan IKKE huske dette.

Og jeg var ikke spesielt liten da det skjedde. ca. 11 år.

 

Jeg har hørt mange ganger at man kan fortrenge ting man har opplevd. Men er det ikke snodig å huske hendelsen, men så "glemme" en liten del av den? Og ville det ikke vært naturlig at jeg husket det når noen fortalte det til meg? Jeg ble helt satt ut, måtte flere ganger spørre broren min om dette faktisk var sant.

 

Han ble like satt ut av at jeg ikke husket.

 

Har du opplevd lignende?

 

Jeg tenker umiddelbart at herregud, hva mer er det jeg ikke husker? (ganske så ufyselig bardom)

 

Anonym poster: 8a9e02ab272155c44464cf18b902600c

[Gjest SprøstektLøk]

Tror det er normalt ja. Man fortrenger det til det er glemt. Jeg husker ihvertfall svært lite fra barndommen min. Og jeg er ikke kjent for å være glemsk

[Mamma`n til Will& Ailo]

Det er hjernens måte å overleve på. Er ganske vanlig.

[Anonym bruker]

Det er hjernens måte å overleve på. Er ganske vanlig.

 

Men jeg husker så mage andre grufulle ting (voldtekter, vold og annet). utrolig rart at hjernen velger i filtrere bort noen ting men ikke andre da.

hi

 

Anonym poster: 8a9e02ab272155c44464cf18b902600c

[Anonym bruker]

jeg var igjennom mye dritt selv, med rusmisbrukere, grov omsorgssvikt, jeg så et blodfyllt rom der noen akkurat hadde dødd og jeg husker alt dette. men de seksuelle overgrepene kom ikke tilbake i minnet før jeg var 18 år gammel. da kom de først som små "flash backs" før alt kom i fullstendige minner. hva det bevisste sinnet velger å stenge ute tror jeg ikke man kan kontrollere eller bestemme selv. kanskje den frykten du følte ved å bli siktet på opplevdes mer traumatisk enn det andre som hendte deg.. vanskelig å si. håper du har noen å snakke med og at dette var det eneste du hadde fortrengt.

 

Anonym poster: 01003067771f98bd135c861fbcb45a50

[3 er nok!]

Ganske normalt, det er sånn man overlever. Det er mer normalt at barn glemmer/fortrenger traumatiske ting enn voksne. Og det er normalt at man som voksen plutselig kommer på det igjen, drømmer om det osv, men stort sett må man da ha en traumatisk påminner/utløser, som det heter.

 

Keg har selv en svært traumatisk barndom, og i en ca tre års periode som voksen fikk jeg masse slike traumatiske påminnere, altså husket jeg ting som hadde skjedd som jeg tidligere hadde fortrengt. En del av tingene har jeg fått bekreftet at stemte gjennom papirer hos politi og barnevern, og også av andre mennesker som vet hva som hendte.

 

Ganske skummelt, men man skal nok være glad for at hjernen har en slik overlevelsesmekanisme.

[mamma_bergen]

Jeg har fortrengt mye fra min barndom.Jeg har vokst opp under kraftig omsorgssvikt med alkohol og alt som følger med.Jeg har alltid husket mye av det,episoder og slikt,men akkurat hvordan jeg opplevde mye av det har jeg fortrengt.Bare at det har kommet tilbake til meg etter at jeg ble mor selv...

Så selv om jeg har levd med det hele livet,har jeg fortrengt alt det vonde på en måte..Vanskelig å forklare,men det er som om jeg tidligere har sett på det "utenifra" som om det ikke var meg men en annen.Så den dag i dag er jeg mye mer preget av det enn jeg var før jeg fikk barn.

[Anonym bruker]

I forhold til hva som blir skrevet her, har jeg hatt en relativt trygg og god oppvekst. Enkelte ting var likevel ikke så bra.

 

Jeg har faktisk en veldig lik situasjon som jeg har fortrengt, som min søster fortalte om(var ikke direkte jeg som ble trua- men var våpen i bildet). Jeg husket det fortsatt ikke- husket situasjonen rundt. Måtte spørre en annen voksen som hadde vært tilstede- og det min søster fortalte stemte. Gav meg også en uhyggelig følelse av "hva mer er det jeg ikke husker".

 

Anonym poster: 0bf30c0e7a9398f340d46d73faabdedc

[valkyrien]

Jeg husker nesten ingenting fra barndommen pga traumer.

 

I tillegg husker jeg ingenting fra fødestua da vi fikk guttungen. De 16 timene det tok fra jeg kom inn dit til de trillet inn til operasjonsstua er borte...

 

Så det er ikke uvanlig at hjernen går i forsvarsposisjon på den måten.