Åh guuud jeg er så hønemor......

[Anonym bruker]

Jeg er så påpasselig med at alt skal være perfekt for lille babyen min at det er flaut.. Jeg klarer liksom ikke å stole på at andre kan gjøre ting for henne, jeg må liksom dobbeltsjekke alt. Hvis noen andre skifter bleie så føler jeg at jeg må sjekke etterpå om den er for stram/løs, må ha full kontroll på hva hun får på seg av klær hvis hun skal ut, vil ikke at hun skal fryse/bli for varm. Vil helst vaske henne selv for da vet jeg at alle valker blir vasket ordentlig. Er "livredd" for at hun skal ha det ubehagelig, feks at hetta på dressen legger seg som en ball under henne i vogna eller bilstolen. Er redd for at andre som passer henne ikke skal skjønne om hun er sulten eller trøtt. Osv osv... Dette er veldig slitsomt og jeg håper jo en dag jeg kan slappe helt av mens andre tar seg litt av henne, feks besteforeldre.. Skal sies at jeg har vært helt alene med henne helt siden hun ble født. Men dette er bare flaut og slitsomt.. Er jeg alene om å være kontrollfrik?

 

Anonym poster: f972c9abc8b6ca99718664466c202863

[Gjest SprøstektLøk]

Det er førstemann? Isåfall, det går over.

[Anonym bruker]

Ja det er første.. Hehe, huff. HI

 

Anonym poster: f972c9abc8b6ca99718664466c202863

[Anonym bruker]

Neida, du er ikke alene. De er ganske vanlig å være sånn med nr 1. Med nr 2 er vi bare sjeleglade hvis noen andre gidder å overta et lite øyeblikk...

 

Anonym poster: 7e2bd711cb3b78308aadc0e589c13809

[Gjest SHOC]

Sånn var jeg også med førstemann, så fikk vi tvillinger......

[Tommelopp!]

Klart det er slitsomt! -men det betyr jo egentlig bare at du vil kun det beste for ditt barn, og det er jo positivt ikke sant?!

[Gjest SprøstektLøk]

Men altså, når det går over er en annen sak. Her gikk det 3 år, da nr. 2 kom, da måtte jeg bare kaste inn handkle

[Anonym bruker]

Jeg var også sånn. Nå er barnet 1,5 år, og jeg er i stand til å slappe helt av når min mor passer han, og stole på at han har det bra. Men hvis han er hos noen andre enn henne, så må jeg sende sms og høre hvordan det går med jevne mellomrom.

 

Anonym poster: e945b5a16b372d82fa084fc7323e47fc

[Nikamo]

Jeg var også sånn med første barnet Så du er ikke alene - jeg kjenner meg veldig igjen!

Det blir gjerne bedre når barnet blir litt større... Og når det kommer flere barn