Skal, skal ikke ha et barn nummer 3

[Anonym bruker]

Mannen vil gjerne ha barn nummer 3, jeg er heller usikker og sitter og "krangler" med meg selv.Man vil aldri angre på å få et barn, og jeg vet at alle barn jeg får gjør livet rikere.Men..- Jeg er gammel, 37 år.- Jeg har en karriere jeg har lyst til å pleie litt.- Det er slitsomt med 2, kommer til å bli enda mer slitsomt med 3.- Vi vil trenge et større hus.- Jeg er diagnostisert med Habituell abort. Jeg må ta mange medisiner for å klare å holde på barnet, og har stor fare for å miste. Det er fryktelig slitsomt.- Har ikke blitt helt fin igjen etter bekkenløsningen etter forrige.Hmmmm..........Hva skal jeg velge??

 

Anonym poster: c75c77cef30e78f63b03e44901a272c6

[Anonym bruker]

Oi, denne ble ikke slik jeg skrev.

Mangler linjeskift.

Prøver igjen

 

Mannen vil gjerne ha barn nummer 3, jeg er heller usikker og sitter og "krangler" med meg selv.

 

Man vil aldri angre på å få et barn, og jeg vet at alle barn jeg får gjør livet rikere.

 

Men..

 

- Jeg er gammel, 37 år.

- Jeg har en karriere jeg har lyst til å pleie litt.

- Det er slitsomt med 2, kommer til å bli enda mer slitsomt med 3.

- Vi vil trenge et større hus.

- Jeg er diagnostisert med Habituell abort. Jeg må ta mange medisiner for å klare å holde på barnet, og har stor fare for å miste. Det er fryktelig slitsomt.

- Har ikke blitt helt fin igjen etter bekkenløsningen etter forrige.

 

Hmmmm..........Hva skal jeg velge??

 

Anonym poster: c75c77cef30e78f63b03e44901a272c6

 

Anonym poster: c75c77cef30e78f63b03e44901a272c6

[<3 2G <3]

Vet ikke jeg, brukte selv 5 år på å bestemme meg om jeg skulle prøve en gang til. Brukte enda lengre tid forrige gang enn denne gangen. Jeg har egentlig alltid hatt lyst på 3 barn, men gubben vil ha 2.

[Anonym bruker]

Vet ikke jeg, brukte selv 5 år på å bestemme meg om jeg skulle prøve en gang til. Brukte enda lengre tid forrige gang enn denne gangen. Jeg har egentlig alltid hatt lyst på 3 barn, men gubben vil ha 2.

 

Skulle gjerne hatt god tid på å bestemme meg, men på grunn av alderen min føler jeg at jeg bør bestemme meg nå ;-(Ikke lett dette her..HI

 

Anonym poster: c75c77cef30e78f63b03e44901a272c6

[Anonym bruker]

Vet ikke jeg, brukte selv 5 år på å bestemme meg om jeg skulle prøve en gang til. Brukte enda lengre tid forrige gang enn denne gangen. Jeg har egentlig alltid hatt lyst på 3 barn, men gubben vil ha 2.

 

Skulle gjerne hatt god tid på å bestemme meg, men på grunn av alderen min føler jeg at jeg bør bestemme meg nå ;-(Ikke lett dette her..HI

 

Anonym poster: c75c77cef30e78f63b03e44901a272c6

[<3 2G <3]

Om det var det fornuftigeste i verden å vente 5 år tviler jeg på. Men siden jeg har vansker med å bli gravid så ble det så lang tid før jeg klarte tanken på å prøve igjen da det var hardt sist.

Tror det jeg ville frem til i stad var at om ønsket er der er det ikke mye å vente på egentlig.

[Miamimom]

Jeg hadde- og har valgt å slutte på 2. Men det er jo bare du som vet om det er det riktige for deg.

[Anonym bruker]

Jeg kommer ikke til å ha flere enn 2, men ingen andre enn deg selv kan svare for deg. Ikke at du er gammel (ganske vanlig å få nummer 3 i din alder altså), men det blir jo ikke lettere etterhvert som alderen stiger og du vil jo være passert 50 lenge før ungen blir konfirmert ;-)

 

Lykke til med valget!

 

Anonym poster: af31bc0355dbdb4883da88ea76ab6562

[Anonym bruker]

Jeg forstår godt hva du gjennomgår tankemessig nå. Jeg gjennomgår det samme!

 

Hos oss er det også sånn, at mannen "brenner" for et barn til. Vi ventet lenge med nummer to, nesten 7 år mellom jentene, og da hun endelig kom føltes det veldig "riktig". Mannen har alltid hatt lyst på 3, jeg har egentlig alltid tenkt at jeg vil ha 2, men nå er jeg usikker.

 

Som deg, føler jeg også at alderen er et lite issue her. Jeg blir snart 35. Vet jo at verken din eller min alder er så mye å snakke om, mange blir jo førstegangsmødre ELDRE enn oss, men likevel. Tenker på første skoledag til barnet, hvor man er godt oppi førtiårene...

 

En annen ting er at jeg VET jeg har to friske, nydelige barn - og man vet aldri hvordan det vil gå med et evt. nytt barn. Jeg har hatt to igrunnen lette svangerskap fysisk, men psykisk sliter det meg ut. Jeg går og bekymrer meg hele tiden, og vet ærlig talt ikke om jeg orker en ny slik runde. Per i dag sitter fødselen til sistemann også godt i (selv om det gikk veldig fort og greit), vet ikke om jeg orker en fødsel til heller. Med førstemann ble jeg relativt ødelagt nedentil, med andremann ingenting, og hvem vet med tredjemann...? Vet ikke om jeg vil ta sjansen.

 

Og så selvsagt: hvis alt går bra, og barnet kommer, vil jeg da ha overskudd til det? Jeg ser for meg mye styr med tre barn, på alle plan - men selvsagt også tre ganger så mye kos og kjærlighet.

 

Så jeg er som deg... veldig i tvil. Kjenner også på at jeg ikke kan vente i det uendelige med å bestemme meg (for mannen er bestemt, nemlig - men føler vel strengt tatt at jeg har siste ordet i denne saken) - og tenker også som deg: at man ikke angrer på et barn man får, men det man valgte å ikke få. Samtidig er det også noe med å det å følge opp de to man har fra før...

 

Nei, ikke enkelt, dette her! Skjønner jo også at du sliter ekstra med den diagnosen du har, for det vanskeliggjør det selvsagt enda mer. Kanskje du kunne ha bestilt deg en time til lege dersom du har god kjemi med denne, og legge fram problemstillingen, og høre hva h*n har å si i forhold til kropp, helse og risiko?

 

Lykke til iallfall !

 

Anonym poster: 01fd0c8cbf3dd529b9b1a45bc30c3aea

[Anonym bruker]

Jeg hadde stoppet på to. Plei karrieren din og nyt at barna blir større og klarer seg mer selv. Dessuten er alt mer upraktisk med tre barn. Tre barn med barneseter i bil, huset må ha 4 soverom (minst), det er mye dyrere med tre enn med to.... Nei, jeg hadde ikke fått flere.

 

Anonym poster: 2c9e32cf83f79c97d8bd92079c228934

[Anonym bruker]

Jeg er 36 og venter mitt 3 barn. Mannen minn vil (jeg har de 2 siste med han) ønsker seg enda flere barn.

 

Jeg er fortsatt veldig fruktbar, så muligheten for flere er der......men....vi skal flytte til en annen kant av landet, pga hans jobb. Vi kommer ikke til å ha noen familie rundt oss, så det kommer til å bli tøft uansett.

 

Vi har snakket om å få oss aupair, som kan hjelpe til med barn og hus, og om det fungerer, så er jeg klar for enda et barn

 

Anonym poster: b1abbc8d628ac7e583f591fb74fd313d

[Anonym bruker]

Det høres ikke ut som om du vil ha et barn til pga det fysiske og da synes jeg at du kan bestemme antall barn. Mannen din forstår vel det. For min del var jeg 39 år da jeg fikk tredjemann. Hadde bekkenløsning i alle svangerskapsene men har alltid vært sikker på at jeg skulle ha tre barn. De to eldste er friske og raske men dessverre har vi en del utfordringer med den yngste. Vi angrer selvfølgelig ikke et eneste sekund på nr tre men tenker at om jeg visste at h*n ble født med et handikap ville jeg ikke hatt nr tre.

 

Anonym poster: 68733f646a477fce45a6c0e2d0062007

[Anonym bruker]

Jeg er 36 og vi skal i gang med nr 3 nå. Jeg har hatt utfordrende svangerskap, så det meste har falt på mannen min i disse periodene. I tillegg har jeg dårlig rygg som gjør at jeg fungerer dårligere mens barna er små og må løftes mye. Karriere har jeg og, med masse spennende muligheter. De blir nok litt mindre viktige nå en periode. Det var et vanskelig valg. Men nå som jeg har forsonet meg med det, føles det helt greit. Jeg får ta igjen senere.Vi må også flytte, men det synes jeg egentlig er helt greit, vi hadde nok gjort det uansett. Jeg gleder meg til litt forandring jeg da! :)Her var det jeg som var mest for nr 3, mannen var usikker. Våre er også ganske tette, under 2 år mellom dem. Jeg tror vi skal prøve å forsøke at jeg kan ta ett år ulønnet perm sånn at vi ikke sliter oss ut. Jeg grugleder meg til svangerskapet og det første året. Men tror at på lang sikt vil jeg bli veldig glad for valget vi har tatt.

 

Anonym poster: 69f6a0051bafb59682af9ac07ddcf2cd

[simba>>>3gutter]

Har tre barn og har mange ganger i løpet av de siste 2 og en halv året lurt på hva jeg har drivet med når det har stått på som verst med nattevåk, amming, syke barn osv. Ville ikke ha vært uten noen av mine barn, men synes det har vært veldig tøft noen ganger!

[Anonym bruker]

Dersom man velger å få nr. 3 tenker jeg at det skal være bunnnet i et sterkt ønske fra begge. Det meste i samfunnet er lettere om man har bare to barn. I din situasjon ville jeg aldri fått nr.3. Du er usikker, du er relativt gammel og har større risiko for komplikasjoner og misdannelser (selv om risikoen er lav), dersom dere får et barn med spesielle behov vil dette gå utover de to barna dere har, du har en diagnose som gjør et svangerskap usikkert.

 

Så mitt råd er å slå dere til ro med de to barna dere har.

 

Anonym poster: 330fc0eb07efc960238c614bc9e17515

[4Hjerter]

Syns det var fantastisk å få nummer 3. Storesøsknene var så stolte og babyen var rolig. Tror permisjonen må ha vært den mest harmoniske tiden i mitt liv:-) Men det er selvfølgelig ett barn til å følge opp både økonomisk og sosialt. Prioriteringene blir enda viktigere!!!

 

Mener at det går helt fint å ha både karriere, et eget sosialt liv og samtidig ta seg av flere barn!;-)

 

Spørsmålet er bare hva du egentlig vil. Det er tross allt du som skal gå gravid og siden være mamma for barnet resten av livet!;-)

 

 

[Anonym bruker]

Takk jenter, da har jeg fått litt forskjellige syns punkter.

 

For å si det sånn, jeg vil ikke gå for nr. 3 får jeg eventuelt er 100% sikker på at det er det jeg vil.

Mannen har sagt han har veldig lyst på en til, så det er mitt valg.

Dersom jeg blir 100% sikker på at jeg ikke vil ha en til er han villig til å kutte strengene for at jeg skal slippe å putte i meg unødvendige hormoner (p-pille).

Han presser meg ikke på noen måte.

HI

Anonym poster: c75c77cef30e78f63b03e44901a272c6

 

Anonym poster: c75c77cef30e78f63b03e44901a272c6

 

Anonym poster: c75c77cef30e78f63b03e44901a272c6

[Anonym bruker]

Du er bare 37.....høres ut som du er nørmere 50 på et par av svarene her (som sikkert kommer fra folk i 20 årsalderen...)

 

Det er HELT NORMALT få nr 3 eller 4 i slutten av 30 åra, til og med begynnelsen av 40 åra.

 

En som skriver at du vil ha passert 50 år når barna konfirneres...hva sååå?

 

Anonym poster: 754218e3dcfe5f974e92d70baf300d9e

[chrisallic]

Følg hjertet ditt:)

[ღTyrkiskPepperღ]

Hva vil du selv innerst inne? Har du ett lite ønske om ett barn til eller føler du deg ferdig? Men utifra det du skriver virker det på meg at du ikke vil ha flere barn. Du sier du vil pleie karrieren, blir mer stress med flere barn, trenger større hus.