Er det bare jeg som savner den "ville tiden"?

[Anonym bruker]

I det siste har jeg dagdrømt så voldsomt om mitt tidligere liv. Heftige partyer med narko og alkohol. Menn og raske biler.. Huff, vil jo egentlig ikke lengte etter alle disse tingene, for det er jo helt hull i hode å drive på med slike ting. Jeg har værdens beste barn og mann, og jeg blir aldri å gjøre slike ting igjen. Men får så ofte et voldsomt "sug" selv om jeg egentlig ikke burde det.

 

Andre som har det sånn?

 

Anonym poster: f26adb0c332541c32ae8b9842811a0c0

[Ikkenonick]

Både ja og nei. Det er så anderledes etter man har fått barn og samvittigheten fungerer på en annen måte.

Men jeg må ærlig innrømme at både min mann og jeg har hatt en "vill" fortid, og det til tider har noe å si for livet vårt. Og det vi oppdager hver gang vi går ut (sammen!) er at tidene hr forandret seg, og at vi faktisk har blitt "gamle" med våre 30 og 32 år!

Det finnes andre ting som er interessant nå, andre mennesker, annet alt egentlig...

Og vi finner ikke gleden i de sammen tingene som tideligere. Vi tilhørte samme "festmiljø" en gang i tiden, og ser enkelte som er der fremdeles, og ingen av dem er nevneverdig lykkelige!

 

Vi erimot hr et slikt liv andre gjerne "vilhe" (fasadaq vettu:p)

 

Begge deler er egentlig oppskrytt. Dete ene funker ikke lenger og det andre gir ingenting...

[Gjest UndrendeUllteppe]

Både ja og nei. Det er så anderledes etter man har fått barn og samvittigheten fungerer på en annen måte.

Men jeg må ærlig innrømme at både min mann og jeg har hatt en "vill" fortid, og det til tider har noe å si for livet vårt. Og det vi oppdager hver gang vi går ut (sammen!) er at tidene hr forandret seg, og at vi faktisk har blitt "gamle" med våre 30 og 32 år!

Det finnes andre ting som er interessant nå, andre mennesker, annet alt egentlig...

Og vi finner ikke gleden i de sammen tingene som tideligere. Vi tilhørte samme "festmiljø" en gang i tiden, og ser enkelte som er der fremdeles, og ingen av dem er nevneverdig lykkelige!

 

Vi erimot hr et slikt liv andre gjerne "vilhe" (fasadaq vettu:p)

 

Begge deler er egentlig oppskrytt. Dete ene funker ikke lenger og det andre gir ingenting...

 

Mener du at familielivet ikke gir noenting??

[petite fleur]

Skal ærlig innrømme at jeg savner å kunne drikke meg full. og ha mulighet til å være fyllesyk alene dagen derpå. Ikke ofte, men en gang i blant. Hender også at jeg savner flørtingen, jeg var ganske flørtete i mine yngre dager. Men det er kanskje 2% av tiden, Resten er jeg faktisk veldig fornøyd med mitt kjedelige A4-liv :-D

[3 er nok!]

Jeg har aldri hatt et "vilt" liv. Måtte bli voksen og ta meg av søsknene mine så altfor tidlig. Flyttet hjemmefra og betalte mine egne regninger da jeg var 16 og sleit med å få ting til å gå rundt økonomisk. Det har formet meg til den jeg er i dag, og jeg har aldri tenkt noe særlig over det, men nå når jeg nærmer meg 30 har jeg i det siste tenkt på at jeg har gått glipp av ungdomstida mi. Jeg har aldri hatt en ON (jeg forsøkte en gang, men han ga seg ikke og nå sitter vi her med hus, foster/avlastningsbarn og to egne barn), og jeg har ingen artige fyllehistorier...

[Gjest UndrendeUllteppe]

Jeg kan vel for så vidt svare her jeg også. Gutten min er to år og først de siste tre månedene ca har jeg begynt å savne det å ta seg en skikkelig fest. Sminke seg masse, høye hæler og hele pakka...stå på badet med en øl mens man fikser håret, og røyk, masse røyk og bare slappe dagen derpå...meeen nå blir det jo sikkert minst et år til neste gang jeg har muligheten (røyker for øvrig ikke lengre heller), så det får bare være. Jeg er uansett så kake på kvelden at jeg virkelig lengter etter senga kl 22, og når klokka er seks-sju er det morgen enten jeg vil eller ikke...når jeg tenker på det slik er det ikke like fristende

[hit og dit]

Nei jeg savner det overhodet ikke. Den perioden gav meg lite. I samme periode var ting også vanskelig av andre grunner, og det former jo litt minnene. Jeg savner sudietiden litt, den har vert lang, og jeg har fått mange gode venner gjennom den tiden som nå er spredd overalt. Savner når vi var samlet.

[lille sprelle]

Har aldri vært spesielt vill og savner ikke det heller.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Nei,savner det ikke fordi jeg fester enda.. 1-2ganger i året drar jeg på jenteturer 1 helg og da festes det heftig i 2 dager. Har det så gøy på disse turene Jeg går også på byen om jeg får lyst , noen ganger 1-2 ganger i mnd mens andre ganger kan det gå 2-3 mnd mellom hver gang.

 

Man må ikke bli kjedlig selvom man blir mamma

[what a drittkjerring]

Nei. Men jeg kan savne friheten som følger med når du er barnløs og ung. Kan av og til kjenne et bittelite stikk av misunnelse når min lillebror og kjæresten poster oppdateringer fra spontane kjæresteturer og bra fester. Går raskt over når jeg innser hvor umåtelig heldig jeg er. Og det er jo ikke sånn at man glemmer å feste når man bikker 30;)

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Nei, savner det ikke noe særlig, men jeg gikk lei og roet ned før jeg fikk barn så den tiden ble faset ut på "naturlig" vis

[To ute! :)]

Jeg savner ikke å gjøre noe av det jeg var med på før, men jeg savner å være ung og uten forpliktelser! Og å våkne av meg selv i helgene..

[Guttaboys]

Ja, jeg skjønner! Jeg savner også mitt tidligere liv av og til. Være singel, feste med venner hver helg, ha one night stands som er så dårlige at man ler seg ihjel av det med venner dagen etter..ligge fyllesyk og ikke ha ansvar. Det er vel spenningen jeg savner mest! Nå er det familielivet, og jeg ville ikke byttet det bort, men savner av og til det som var! Spenningen! Det tror jeg er helt normalt, med mindre man ikke trivdes med sitt tidligere liv.

[Miamimom]

Jeg og mannen min la det ville livet på hylla for ti år siden,og det var før vi fikk barn. Jeg har festa hardt og mye i mange år som ung og som student.

Jeg har mange ville historier,men kunne ikke tenke meg å gjennopta det livet. Jeg har hverken ork eller lyst. Selvfølgelig var det gøy å reise masse spontant, feste og herje med venner og flørte med gutter.

Men jammen er det mer givende med familieliv med mann og to små. Vi koser oss veldig nå og vi, om på en noe annen måte.

 

 

[Miamimom]

Jeg og mannen min la det ville livet på hylla for ti år siden,og det var før vi fikk barn. Jeg har festa hardt og mye i mange år som ung og som student.

Jeg har mange ville historier,men kunne ikke tenke meg å gjennopta det livet. Jeg har hverken ork eller lyst. Selvfølgelig var det gøy å reise masse spontant, feste og herje med venner og flørte med gutter.

Men jammen er det mer givende med familieliv med mann og to små. Vi koser oss veldig nå og vi, om på en noe annen måte.

 

 

[Gjest Sekretøsa]

Selvom jeg er mor til 2 så betyr ikke det at jeg ikke kan ta en fest og drikke til jeg stuper. nå har ikke livet mitt vært så veldig villt, men siden jeg ble mor som 19 åring har det begrenset seg selv...

[Anonym bruker]

Savner å forelske meg. Savner romantisk og seksuell spenning. Savner å ha nye sexpartnere. Savner amfetamin, ikke noe jeg brukte mye men en gang i blant, skulle likt å kjenne den rusen igjen. Blir litt nedstemt av å tenke på ting jeg aldri kommer til å få prøvd eller eksperimentert med, f.eks. seksuelle fantasier som aldri vil bli virkeliggjort.

 

Anonym poster: 55abf54960058a56249a3555d76d6c41

[Musemorbr /]

Savner ikke et fnugg av livet før jeg møtte min elskede og fikk vår sønn. Om jeg fikk en tidsmaskin og ubegrenset med partypenger, ville jeg ikke ønsket en eneste festnatt til. Jeg har festet fra meg, og det mange år før jeg tenkte på familie og barn. Og attpåtil uten utprøving av narkotika. Mulig jeg er kjedelig, men jeg lever det livet jeg elsker. Stille og rolig, nøysomt og familierettet, uten å ofre uteliv en eneste tanke.

[Ikkesåallerværst]

Jeg har aldri (bortsett fra en liten periode da jeg var 19) vært veldig glad i å feste. Rett og slett fordi jeg blir så fyllesyk og jeg liker å ha kontroll på meg selv. Men jeg savner å sitte i fred og lese en bok, strikke og generelt ikke ha behov for å legge meg 21.00. Og å trene etter jobb.

 

Første året med barn savnet jeg absolutt alt med livet uten barn, nå er det kun de overnevnte tingene. Kjedelig jeg, altså

[Ikkesåallerværst]

Savner ikke et fnugg av livet før jeg møtte min elskede og fikk vår sønn. Om jeg fikk en tidsmaskin og ubegrenset med partypenger, ville jeg ikke ønsket en eneste festnatt til. Jeg har festet fra meg, og det mange år før jeg tenkte på familie og barn. Og attpåtil uten utprøving av narkotika. Mulig jeg er kjedelig, men jeg lever det livet jeg elsker. Stille og rolig, nøysomt og familierettet, uten å ofre uteliv en eneste tanke.

 

Musemor, du er så utrolig musemor! Som bildet. Jeg ville likt deg IRL, hvis ikke jeg allerede kjenner deg

[Anonym bruker]

Ikke at jeg har vært så vill og brukt narkotika, men var glad i å feste en periode i slutten av tenårene og begynnelsen av 20-årene. Kunne ikke savnet det mindre. Føler meg helt ferdig med festing og den slags. Har aldri hatt det så bra som etter at jeg fikk 2 barn og ble over 30.

 

Anonym poster: f1ef0209f6806628e159847d9c52a577

[Musemorbr /]

Nå begynner jeg å svare her øverst, siden jeg aldri får til å scrolle ned under quotes med telefonen.

 

Det var veldig hyggelig sagt. Du får melde deg inn i dib-facebookgruppa, så finner du fort ut om du kjenner meg. Du er forresten ikke så aller verst du heller, men det visste du jo fra før.

 

 

Savner ikke et fnugg av livet før jeg møtte min elskede og fikk vår sønn. Om jeg fikk en tidsmaskin og ubegrenset med partypenger, ville jeg ikke ønsket en eneste festnatt til. Jeg har festet fra meg, og det mange år før jeg tenkte på familie og barn. Og attpåtil uten utprøving av narkotika. Mulig jeg er kjedelig, men jeg lever det livet jeg elsker. Stille og rolig, nøysomt og familierettet, uten å ofre uteliv en eneste tanke.

 

Musemor, du er så utrolig musemor! Som bildet. Jeg ville likt deg IRL, hvis ikke jeg allerede kjenner deg

[Anonym bruker]

I det siste har jeg dagdrømt så voldsomt om mitt tidligere liv. Heftige partyer med narko og alkohol. Menn og raske biler.. Huff, vil jo egentlig ikke lengte etter alle disse tingene, for det er jo helt hull i hode å drive på med slike ting. Jeg har værdens beste barn og mann, og jeg blir aldri å gjøre slike ting igjen. Men får så ofte et voldsomt "sug" selv om jeg egentlig ikke burde det.

 

Andre som har det sånn?

 

Anonym poster: f26adb0c332541c32ae8b9842811a0c0

 

Jeg er fortsatt ung og tar meg en god fest annenhver uke!! Flørter, drikker, ligger og sover lenge dagen derpå, av og til med en flørt jeg fant på byen. I ferier mens datteren min er sammen med faren kan jeg også reise bort. I ukedager lever jeg et A4 liv sammen med henne og er verdens mest ansvarlige mamma Så nei, livet har absolutt ikke tatt slutt.

 

Anonym poster: b923613a1cc506f6d062975c68ed8e7a

[studVest]

I det siste har jeg dagdrømt så voldsomt om mitt tidligere liv. Heftige partyer med narko og alkohol. Menn og raske biler.. Huff, vil jo egentlig ikke lengte etter alle disse tingene, for det er jo helt hull i hode å drive på med slike ting. Jeg har værdens beste barn og mann, og jeg blir aldri å gjøre slike ting igjen. Men får så ofte et voldsomt "sug" selv om jeg egentlig ikke burde det.

 

Andre som har det sånn?

 

Anonym poster: f26adb0c332541c32ae8b9842811a0c0

 

Jeg lar det ikke komme dit hen at jeg begynner å tenke så mye på det. Det hender jo savnet melder seg, men kjenner med én gang at jeg ALDRI I HELE VERDEN kunne levd et sånt liv i dag! Tilværelsen med mann og barn har så mange fantastiske kvaliteter som jeg ikke vil bytte ut med noe annet! Da innser jeg at det ikke er noe poeng i å kaste bort energi på å dagdrømme om det som var. Men for all del, skjønner deg godt