Anonym bruker Skrevet 10. november 2012 #1 Skrevet 10. november 2012 For en fæl overskrift, men faktisk føler jeg det sånn:( Sliter veldig nå for tiden etter vi fikk barn ilag, har vært utrolig nedfor og det er en del krangel mellom oss to. Nå ikveld følte jeg det ble mer enn NOK... Det er så mange grunner til at jeg ikke er lykkelig med ham, men på en måte så elsker jeg jo ham.. 1. Han er utrolig gjerrig... Hver gang vi skal finne på noe handler det om spare hver eneste øre på alt, så det blir jo ikke noe kjekt å gjøre noe ed ham! 2. Han lager ikke mat, jeg lager ALL maten.. 3. Han jobber hver kveld til 7-8, kommer hjem etter barnet har lagt seg. 4. Han sitter konstant ved pc'en..... 5. Han bryr seg ikke om hvordan han kler seg, ser ut lengre... 6. Han er konstant sur, klager og gir meg lite oppmerksomhet.. 7. Vi har ikke sex, ca 1 gang i måneden, og da varer det bare noen minutter.... 8.. Når vi krangler.. så er alt min feil, jeg som stadig begynner alt... 9. Jeg gjør alt med barnet!! 10. Bor langt vekke fra familie og venner.... Er det så rart jeg er deprimert:( Anonym poster: 5edb32a10ee2a71b98b6767e09ffae68
Anonym bruker Skrevet 10. november 2012 #2 Skrevet 10. november 2012 Skjønner det er ganske slitsomt om det er bare ca. en gang i måneden dere ikke har sex, og det bare varer i noen minutter. Anonym poster: 958bb1a64378dbf3f74801ea138e7cfc
Anonym bruker Skrevet 10. november 2012 #3 Skrevet 10. november 2012 Her var det ikkje mykje positivt.... Vil tru at du kan orke det for ei stund, men blir det ingen forandring så kjem du til å mislike han skikkelig . Des meir du misliker han til vanskeligere er det å bygge opp igjen forholdet. Dere bør definitivt gjere noko med forholdet no, ellers går det bare en vei og det er ut døra. Anonym poster: 74065a25dddb2309ebc0799602483402
Anonym bruker Skrevet 10. november 2012 #4 Skrevet 10. november 2012 Vet ikke, jeg var så betatt av ham og glad i ham engang.. Nå er alt bare pyton, og jeg er konstant sur på ham.... Anonym poster: 5edb32a10ee2a71b98b6767e09ffae68
Anonym bruker Skrevet 10. november 2012 #5 Skrevet 10. november 2012 Kan du ikke prøve å få igjen gnisten i forholdet? Litt småting sånn som massasje, et bad eller en dusj i lag, litt klining, en koselig kveld ute, eller bare en film hjemme i stua med noen stearinlys og et felles pledd`? Kanskje til og med du kunne ha overrasket han med et fresht undertøysett og stått klar når han kom hjem fra jobb? Eller vil du kanskje ikke prøve en gang? Anonym poster: e4825fe453722abe92b86a742a0f3785
Anonym bruker Skrevet 10. november 2012 #6 Skrevet 10. november 2012 Ser du skriver at at han jobber til kl 19-20 hver kveld og virker gjerrig med pengene deres, må han jobbe mye overtid for at økonomien deres skal gå rundt? Kanskje heller ikke så rart om du lager middag hver dag og at han virker sur og sliten om han må jobbe helt til kl 19-20 hver kveld? Anonym poster: 768f90e77524450ac6f7f66d4a6763ea
Gjest Antarctica Skrevet 10. november 2012 #7 Skrevet 10. november 2012 Hvis han jobber og tjener penger ved å bruke den tida han burde/kunne ha brukt sammen med dere, og ALLIKEVEL ikke bruker penger på familien og fellesskapet, så er han bare en tyv og en blindpassasjer. Som stjeler fra deg og ungene; tid, penger og familieliv, for ikke å snakke om alt det gratisarbeidet du legger ned hjemme.
aanonym Skrevet 11. november 2012 #8 Skrevet 11. november 2012 Skjønner det er ganske slitsomt om det er bare ca. en gang i måneden dere ikke har sex, og det bare varer i noen minutter. Anonym poster: 958bb1a64378dbf3f74801ea138e7cfc Det var nå vel det minste problemet...
Gjest sug lut Skrevet 11. november 2012 #9 Skrevet 11. november 2012 Det er lov å angre. Dessverre blir man ikke helt kvitt menn man har barn med, men de kan minimeres.
hit og dit Skrevet 11. november 2012 #10 Skrevet 11. november 2012 Det virker som han jobber mye, og kanskje har dårlig råd? Kan situasjonen rundt dette gjøre at han strever mye? Det er veldig manneting å isolere seg, bli avvisende og miste sexlyst når de er deprimert, bekymret eller generelt har mye å streve med. Det er ikke så ofte de setter ord på hva som er vanskelig, men reagerer med å endre oppførsel og generelt ikke vise at de bryr seg til omgivelsene. Om han arbeider til 7 og 8 så faller nok det meste av husarbeidet på deg, og slik er det i perioder. Det er ikke kjekt å være i den situasjonen at en må ta alt i hus og hjem, men om økonomien og arbeidssituasjonen tilsier det så er det noen gange ren nødvendighet. Vi har hatt det slik hjemme hos oss også. I en periode falt alt på meg og en annen periode på han. Da var det utrolig godt å komme sliten hjem til en tallerken middag på bordet. Vi hadde det tøft økonomisk da jeg var student, og mannen eneforsørget oss pluss litt andre ting som kompliserte forholdet. Vi gikk til familievernkontoret, og hadde kjempemye igjen for det. Det som var godt for oss var at vi fikk frem at under all hverdagsfortvilelsen så lå det en veldig beundring for hverandre og hva den andre parten var i stand til. På meg vorker det osm om dere kan ha godt av å finne hverandre igjen, og klare å være kjærester på tross av økonomi og arbeid. Tro meg det kan bli bedre! Vi har det bedre enn noen sinne etter å ha gått noen ganger til familieterapeut. Vi trengte bare en ekstern til å vise oss hva vi egentlig følte for hverandre. =)
Elsker livet Skrevet 11. november 2012 #11 Skrevet 11. november 2012 Syns det er vanskelig å komme med råd når vi ikke vet bakgrunnen for hvorfor det har blitt slik. Hvorfor jobber han så mye om det ikke er for å være raus med deg/dere? Har dere dårlig råd eller en vanskelig økonomisk situasjon? Er han mye sliten siden han ikke vil ha sex, sitter mye med pcen og ikke gjør noe for utseende sitt? At du lager middag og gjør alt med barnet er vel gjerne naturlig om han ikke er hjemme før på kvelden, så det ser jeg ingen grunn for å være lei seg for. Det andre skulle jeg gjerne visst mer om.
Gjest yrild Skrevet 11. november 2012 #12 Skrevet 11. november 2012 Hei :-) Det aa faa barn kan väre veldig belastende for et parforhold. Jeg ville faktisk anbefalt dere aa ta en tur paa familievärnkontoret slik at dere faar en tredjepart der som kan se situasjonen litt utenifra. Er umulig aa si om dette kun handler om din mann eller en kombinasjon av at mammaer forandrer seg mye etter födsel (mye närhet med barnet, lite med mannen, ammetaakehode, lie sosialt liv, lite fokus paa resten av verden etc etc) og menn fortsetter i sin vante jobbverden (med i forhold smaa pappaavbrekk). Jobbet han mindre för dere fikk barn? Eller forventet du at han skulle trappe ned naar barnet kom? Var han spandabel og raus för dere fikk barn? Hadde dere masse sex för? Har du lyst paa masse sex og tar initiativet? Pc`en er jo en typisk flukt fra det ubehagelige spör du meg (he he... jeg gjör det selv ogsaa naar jeg faar for lite egentid). Haaper dere finner ut av det :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå