Ler du av barnet ditt? En liten tankevekker...

[stearin]

Jeg føler bare for en liten utblåsning, og forteller derfor om dette.

 

Min onkel har hovedomsorgen for sin sønn på 8 år. Han og moren var aldri "ordentlig" sammen, forholdet varte vel av og på i ca. 2 år. Når søskenbarnet mitt var 3 år gammel fikk min onkel hovedomsorgen. Grunn vet jeg ikke, men jeg vet han har truet moren til barnet såpass mye at hun ikke tør å ta kontakt ofte. En gang skal han visstnok ha kastet henne ut midt på vinteren uten klær. Barnet har ikke fast samvær med moren, men får se henne noen ganger. Onkelen min er en skummel fyr, jeg har ikke noe kontakt med han lenger. Men møter søskenbarnet mitt hos vår bestemor en gang i blant.

 

Så er det dette barnet da. Han eier ikke evner til å leke med andre barn. Min datter leker mye med mine søskenbarn som er mellom 6 og 10 år gamle, og alle, unntatt onkel sitt barn, kan leke. Min datter er ofte den som inviterer til lek, og hun "tilpasser" seg leker andre holder på med. Lærer fort og elsker å rase litt med større barn.

 

Jeg lar onkelen min sitt barn leke med min datter, slik som alle de andre søskenbarna min får lov til. Men ofte skvetter han til hvis jeg går forbi dem i leken for f.eks. et dobesøk. Som om han prøver å skjule noe. Og når jeg snur ryggen til, og han tror jeg ikke ser dem, så ser jeg at han lager grimaser og "mobber" min datter. Dette korrigerer jeg selvfølgelig og sier han ikke får lov å gjøre sånt, og forteller hvorfor. Det er en rekke andre ting også, skrev dette som et eksempel.

 

Har sett min onkel sammen med barnet ved noen anledninger. Har lagt merke til at min onkel faktisk mobber barnet sitt. Han ler og latterliggjør barnet rett som det er. Helt greit ¨å le av et barn som gjør noe morsomt, men ikke dersom det hardt prøver å få til noe (som å lukke glidelås), men ikke får det til. Man må være varsom med NÅR man ler av barnet. Det er en viss grense man ikke går over.

 

Det er kvalmt hvordan han oppdrar sønnen sin. Ser ikke for meg at det kan bli noe oppegående menneske av mitt søskenbarn dersom han ikke skifter miljø veldig brennkjapt! På grunn av nervøsiteten til søskenbarnet mitt tror jeg også det foregår mer bak lukkede dører.

 

Vil ta kontakt med moren til barnet det gjelder og høre med henne om hun ikke har mulighet til å kreve barnet tilbake. Vet at hun har prøvd ¨å melde til barnevernet uten at noe ble gjort.

 

Puh, en liten utblåsning om oppdragelse. Og det med å le av sitt barn, vær forsiktig med når du ler. Det kan være nok så sårende å være et barn som prøver å få til noe, men kun blir latterliggjort.

[stearin]

Og min datter er forresten 2,5 år gammel.

[BikkjeBisk]

Huff, så grusomt!!

 

Jeg tror det er svært viktig at du også sender en melding til barneværnet. Snakk med de andre foreldrene til søskenbarna, og fortell om din bekymring. Det kan jo godt hende at de også er bekymret. Jo flere meldinger jo bedre. At dere ser at han faktisk mobber barnet sitt er alvorlig med tanke på at hva i huleste skjer bak lukkede dører?!

 

Det er utrolig ekkelt å melde ifra til barneværet. Man kan jo risikere at han utestenger dere, men det er jo absolutt viktig hvis både du og mor er bekymret. Det høres aldeles ikke bra ut det du beskriver. Husk å fortelle hvem dere er som melder ifra selv om det er ubehagelig. De tar de bekymringsmeldingene mere alvorlig enn når det blir ringt inn anonymt. Jeg har selv en gang meldt ifra om at en jente i min klasse faktisk gjore diverse ting mot sitt barn. Jeg la igjen navn, barnet ble tatt. Om det bare var for min bekymringsmelding var det jo sikkert ikke, men når det blir mange nokk tar de det mere seriøst!

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Og grunnen til at du ikke kontakter barnevernet er?

[Februargullet2013]

Barnevernet neste sier jeg, med tanke på guttens beste

[Søskendrøm<3]

Stakkars gutt! Det er ikke for seint å melde til barnevernet. Du kan være med på å redde gutten fra å få flere problemer.

[stearin]

Og grunnen til at du ikke kontakter barnevernet er?

 

Fins ikke gode nok grunner. Jeg er redd, rett som det er. Som sagt er min onkel en skummel mann som jeg ikke er helt trygg på. Han kan nok finne på det meste. Bl.a. skade min bestemor som veldig ofte passer på mitt søskenbarn. Er også redd min bestemor (som er veldig gammeldags og tradisjonell) vil snu ryggen til meg og min datter. Ser for meg at onkelen min kan bli voldelig mot min bestemor. Hun nærmer seg 70 år, men har en del sykdommer som gjør at jeg ikke tror hun har mange år igjen.

 

Som sagt, ingen grunn... Men før jeg kontakter bv må jeg få snakket med moren til søskenbarnet mitt, prøver å høre med henne hva hun har gjort i forhold til dette og om hun vet om hvordan sønnen har det.

 

Og for info, så har familien historie til vold med kniv. Har selv vært vitne til min onkel som truet bl.a. min bestefar og tante med kniv. Det var før han fikk barn.

[stearin]

Huff, så grusomt!!

 

Jeg tror det er svært viktig at du også sender en melding til barneværnet. Snakk med de andre foreldrene til søskenbarna, og fortell om din bekymring. Det kan jo godt hende at de også er bekymret. Jo flere meldinger jo bedre. At dere ser at han faktisk mobber barnet sitt er alvorlig med tanke på at hva i huleste skjer bak lukkede dører?!

 

Det er utrolig ekkelt å melde ifra til barneværet. Man kan jo risikere at han utestenger dere, men det er jo absolutt viktig hvis både du og mor er bekymret. Det høres aldeles ikke bra ut det du beskriver. Husk å fortelle hvem dere er som melder ifra selv om det er ubehagelig. De tar de bekymringsmeldingene mere alvorlig enn når det blir ringt inn anonymt. Jeg har selv en gang meldt ifra om at en jente i min klasse faktisk gjore diverse ting mot sitt barn. Jeg la igjen navn, barnet ble tatt. Om det bare var for min bekymringsmelding var det jo sikkert ikke, men når det blir mange nokk tar de det mere seriøst!

 

Jeg har ikke kontakt med min onkel, og om han utestenger oss bryr ikke meg noe. Men det kan hende min bestemor utestenger oss. Har snakket med mine tanter om dette, og de er bekymret de også. Det merkelige er at ingen har gjort noe enda.... De har faktisk sagt rett ut til meg at jeg ikke må melde til barnevernet, det blir bare bråk. Tror barnet ville hatt det bedre en annen plass, og tror absolutt barnevernet kan hjelpe. Er mer redd hva min onkel kan finne på å gjøre mot familien dersom det skjer. Melder jeg anonymt, kan han tro en av mine tanter meldte. Melder jeg ikke anonymt, vet jeg ikke hva han kan finne på å gjøre mot meg og min datter.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Og grunnen til at du ikke kontakter barnevernet er?

 

Fins ikke gode nok grunner. Jeg er redd, rett som det er. Som sagt er min onkel en skummel mann som jeg ikke er helt trygg på. Han kan nok finne på det meste. Bl.a. skade min bestemor som veldig ofte passer på mitt søskenbarn. Er også redd min bestemor (som er veldig gammeldags og tradisjonell) vil snu ryggen til meg og min datter. Ser for meg at onkelen min kan bli voldelig mot min bestemor. Hun nærmer seg 70 år, men har en del sykdommer som gjør at jeg ikke tror hun har mange år igjen.

 

Som sagt, ingen grunn... Men før jeg kontakter bv må jeg få snakket med moren til søskenbarnet mitt, prøver å høre med henne hva hun har gjort i forhold til dette og om hun vet om hvordan sønnen har det.

 

Og for info, så har familien historie til vold med kniv. Har selv vært vitne til min onkel som truet bl.a. min bestefar og tante med kniv. Det var før han fikk barn.

 

Skjønner at det kan være vanskelig, men tenkt deg hvordan det kan være for barnet. Du er voksen. Han er et barn! Du, vi og alle har et ansvar overfor barnet og du kan ikke sitte å se på eller å vente på at barnet skal redde seg selv.

 

Beklager å måtte si det, men dere er ikke så mye bedre enn onkelen når dere vet at et barn ikke har det bra, men unnlater å gjøre noe med det. Skammelig!!

[stearin]

Og grunnen til at du ikke kontakter barnevernet er?

 

Fins ikke gode nok grunner. Jeg er redd, rett som det er. Som sagt er min onkel en skummel mann som jeg ikke er helt trygg på. Han kan nok finne på det meste. Bl.a. skade min bestemor som veldig ofte passer på mitt søskenbarn. Er også redd min bestemor (som er veldig gammeldags og tradisjonell) vil snu ryggen til meg og min datter. Ser for meg at onkelen min kan bli voldelig mot min bestemor. Hun nærmer seg 70 år, men har en del sykdommer som gjør at jeg ikke tror hun har mange år igjen.

 

Som sagt, ingen grunn... Men før jeg kontakter bv må jeg få snakket med moren til søskenbarnet mitt, prøver å høre med henne hva hun har gjort i forhold til dette og om hun vet om hvordan sønnen har det.

 

Og for info, så har familien historie til vold med kniv. Har selv vært vitne til min onkel som truet bl.a. min bestefar og tante med kniv. Det var før han fikk barn.

 

Skjønner at det kan være vanskelig, men tenkt deg hvordan det kan være for barnet. Du er voksen. Han er et barn! Du, vi og alle har et ansvar overfor barnet og du kan ikke sitte å se på eller å vente på at barnet skal redde seg selv.

 

Beklager å måtte si det, men dere er ikke så mye bedre enn onkelen når dere vet at et barn ikke har det bra, men unnlater å gjøre noe med det. Skammelig!!

 

Sant nok... Har kontakt med moren til søskenbarnet mitt på facebook, skriver en melding til henne as we speak. Dersom hun vet om dette, men ikke vil gjøre noe mer med det (som å kreve at barnet flytter til henne), så melder jeg ifra til barnevernet.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Og grunnen til at du ikke kontakter barnevernet er?

 

Fins ikke gode nok grunner. Jeg er redd, rett som det er. Som sagt er min onkel en skummel mann som jeg ikke er helt trygg på. Han kan nok finne på det meste. Bl.a. skade min bestemor som veldig ofte passer på mitt søskenbarn. Er også redd min bestemor (som er veldig gammeldags og tradisjonell) vil snu ryggen til meg og min datter. Ser for meg at onkelen min kan bli voldelig mot min bestemor. Hun nærmer seg 70 år, men har en del sykdommer som gjør at jeg ikke tror hun har mange år igjen.

 

Som sagt, ingen grunn... Men før jeg kontakter bv må jeg få snakket med moren til søskenbarnet mitt, prøver å høre med henne hva hun har gjort i forhold til dette og om hun vet om hvordan sønnen har det.

 

Og for info, så har familien historie til vold med kniv. Har selv vært vitne til min onkel som truet bl.a. min bestefar og tante med kniv. Det var før han fikk barn.

 

Skjønner at det kan være vanskelig, men tenkt deg hvordan det kan være for barnet. Du er voksen. Han er et barn! Du, vi og alle har et ansvar overfor barnet og du kan ikke sitte å se på eller å vente på at barnet skal redde seg selv.

 

Beklager å måtte si det, men dere er ikke så mye bedre enn onkelen når dere vet at et barn ikke har det bra, men unnlater å gjøre noe med det. Skammelig!!

 

Sant nok... Har kontakt med moren til søskenbarnet mitt på facebook, skriver en melding til henne as we speak. Dersom hun vet om dette, men ikke vil gjøre noe mer med det (som å kreve at barnet flytter til henne), så melder jeg ifra til barnevernet.

 

Det er bra!

 

Men for å støtte opp om hennes krav så burde du uansett melde fra. ALLE som vet om dette burde melde fra, kanskje også til politiet. Her MÅ dere stå sammen for å hjelpe denne gutten.

[BikkjeBisk]

Er dere redd for hva han kan gjøre mot dere kan dere kontakte politiet på forhånd. Fortell om tidligere hendelser. Kanskje han ikke får besøksforbud (hva enn nå det hjelper), men de kan ringe ham. De ringte en gang for min mor for å snakke med en ex som tok "litt" av. Han roet seg etterpå. Kanskje det kan hjelpe å skaffe alarm. Det kan virke avskrekkende for onkelen din hvis han skulle ta turen til dere, det bruker jo somregel og være skillt utenfor husene med alarm. Finnes også falske kamera som man kan sette utenfor husveggen som også kan virke avskrekkende.

[ny vestfold]

Om du leser barne loven, så er det en paragraf der som sier: at det er straffbart og latterliggjøre barnet. Snakk m barnets mor, og bli m henne til barnevern og politi. Gutten bør komme seg vekk. Er fint du bryr deg.