mannfolk uten følelser!?!?

[sweet child`s of mine<3]

en skal vel bare føle glede m å ha ett lite vidunder i magen,men når enn ikke føler noe annet enn tristhet og bare lei og oppgitt...

jeg er snart halveis i svangerskapet,har ikke gjort noe annet enn å spy disse mnd og det går utover all nattesøvn,har ikke hatt ei natt m mer enn noen timer siden aug

har også fått bekkenløsning,kraftigt,så alt er bare snudd på hode i dette svangerskapet!!

har i tillegg 2 barn til som trenger og krever sitt i hverdagen.

det som er at mannen bryr seg fint lite både om meg,oss og babyen i magen.... og tror at jeg skal være som jeg vanligvis pleier,m godt humør og sprudlenede,kjærlig og god,og med full av iver og glede over alt fra husarbeid til barnestell......

men neeei for det første er enn i elendig form døgnet rundt,med underskudd på søvn og når enn er så lite mobil så begrenser det seg å utrulig happy enn er til alle tider..

men det er ingen forståelse fra mannen,uansett å mange gager jeg har prøvd å si til han at jeg faktisk trenger litt ekstra hjelp og masse ekstra kjærlighet,så bryr han seg ikke,der bare forventes det at JEG skal orden opp som vanlig....

men en plass går grensen,enn blir jo totalt utlitt før denne lille skapningen kommer i April :(

i tillegg har han bare skudd meg vekk følelsesmessig helt fra beg av svangerskapet,ikke gir han nærhet,ikke har vi noe samliv på noe som helst måte og det er kjempetrist.

og han vil ikke ha hjelp av noen utenifra!!!??

 

det er jo når enn er på sitt verste at enn trenger det mest,og det er ikke i alle situasjoner at en klarer å yte så mye tilbake til sin kjære,men det er vel ganske logisk å skjønne.. eller??!??

enn føler seg ikke akkuratt så veldig bra om dagen,og det er kjempe trist å ikke gå rundt å glede seg over vidunderet i magen...

 

måtte bare få blåst ut litt om det bare bli klaging på høyt plan..

men hva skal man gjøre???

[Februargullet2013]

Så trist at han er sånn. Samboeren min gleder seg kjempe masse til sønnem vår kommer i Februar og han hjelper mye til i huset, han skjønner det begynner og bli tungt for meg, jeg har ikke noen fra før. Men du må jo bare skaffe hjelp utenfra hvis du føler det,hvis han ikke hjelper til i hele tatt, har han ikke mye og si om det synes jeg.