Jeg tenker nok for mye, men....

[Anonym bruker]

Jeg må bare lufte tankene litt.Saken er den, jeg har en nydelig datter på 6 år. Hun er som andre barn i den alderen, glad,fornøyd og sosial.Hun har hatt språkvansker og sliter med konsentrasjonen.På grunn av dette har hun ekstra oppfølging + assistent som jobber litt med henne i timene, men så er det det. Jeg har jobbet for at hun skal få den hjelpen hun trenger, fordi jeg vet hun henger litt etter noen andre på grunn litt sent utviklet språk ( pratet rent som 5 åring).Men så tenker jeg, har vi "gjort" for mye, har vi beskyttet henne for mye?Har vi behandlet henne som yngre enn den hun er?Hun "spiller" nok litt på dette, hun er jo smart, men kan ofte bli litt barnlig, forks så kler vi på henne om morningen for hun dridler mye, bruker lang tid ( som sikkert andre barn også gjør), hun roper når hun har vært på do, men vi sier jo hun må tørke seg selv fordi hun er stor nå.SÅ tenker jeg at jeg kanskje bare skal la hun få styre på. La hun få gjøre mest mulig selv, kanskje vi egentlig hemmer henne?:/Det er nesten blitt litt slik at "stakkars "kari" vi må jo hjelpe henne" Hun trenger jo litt ekstra hjelp osv...kanskje er det vi som hemmer henne, overbeskytter henne veldig?Jeg er veldig på at hun skal ha det greit på skolen, at hun skal få den hjelpen osv, men kanskje hun må lære seg bare den harde veien å klare alt selv?VI vil jo ikke at hun skal bli så beskyttet eller ikke henge med de andre. Det er liksom så mye ekstra rundt henne, alle tar veldig hensyn til henne, nettopp fordi vi som foreldre har hatt ønsker og sier at slik må det være, dette må dere hjelpe henne med osv osv.., men så sitter jeg her med en vond klump i magen, stygt å si det, men jenta er jo helt oppgående, og alikevel så tenker jeg hele tiden at hun "feiler" noe, skammer meg over å tenke slik, men siden det har vært så mye ekstra rundt henne, og sikkert fordi vi også har vært opptatt av at hun skal få den hjelpen hun trenger altså..men kan det bli for mye av det gode....Husker selv at jeg klarte meg helt greit på skolen, hang litt etter i mattematikk, men ingen ekstra hjelp fordi om, og jeg klarte meg jo helt greit...Huff, vanskelig å vurdere dette.., men føler noe er galt når både jeg og familien ofte tenker "ja stakkars, godt hun får litt ekstra hjelp", når hun egentlig er veldig klok...:/

 

Anonym poster: fe88d1095b407b54ab73d6c9e838d9c1

[Anonym bruker]

Jeg har sett i mange tilfeller at foreldre sykeliggjør barnet mer enn det er, så er mulig dere duller for me med henne. Det er visse ting som er forventet av en 1.klassing, bl.a tørke seg selv og kle på å av seg selv. Sett av litt mer tid til påkledning og div. Så ser du at tilslutt går det bedre

 

Anonym poster: ae3be6f128da2a1d2661c22139acfedb

[Anonym bruker]

Forstår dilemmaet ditt...

 

Eneste måten er kanskje å prøve seg frem. Kan tenke meg at det er lett for å gå seg inn i en vane, spesielt hvis ting er lettere og tar mindre tid både for henne og dere. Men det er jo ikke alltid det som er beste måten å lære.

 

Håper dere finner ut av det, du skriver jo at hun er smart og klok, så kanskje trenger hun litt ekstra motivering og tid for å prøve seg. I den alderen begynner jo noen å lete etter lettere løsninger også, fordi de begynner å bli klar over hva de kan og ikke kan. Da er det lett å kamuflere det de egentlig ikke har lyst til å lære også.

 

Tror det er helt normalt å gå slike runder som det du gjør med tankene og følelsene akkurat nå.

 

Se om dere finner den berømte gyldne middelvei ift å få henne til å gjøre ting selv.

 

Lykke til

 

Anonym poster: cbae3a96fa15a94a4df555ceb86a1471

[Anonym bruker]

Hun klarer det jo, har kledd seg mange ganger, tar bare litt tid og er litt "klumsete", klærne er litt på halv 8, så da kommer perfeksjonisten mamma inn i bildet:P

Tørke klarer hun også, har bare dårlig tid, nei vi får begynne å sette hardt mot hardt, la henne få den tiden hun trenger å lære henne å bli mer selvstendig. HI

 

Anonym poster: da169f2dbe6516184f82d4bbeac5369c

[chrisallic]

Hørrest ut som om du har en grei løsning selv:)

Jeg er nok litt andre veien,mener at barna mine skal klare ting å få prøve å feile.Barna skal ut i verden vet du;)